Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Innledende fase

Finne og utvikle ideer til et forskningsprosjekt

Det er viktig å stille spørsmål som: Er sykdomsmekanismene kjent i nødvendig detalj for å kunne praktisere medisin på et vitenskapelig grunnlag? Kan nye metoder belyse tidligere uløste problemstillinger? Er det noen kunnskapshull som ikke er dekket av litteraturen? Har du nok pasienter lokalt til å lage og teste ut hypoteser? Må du ha samarbeidspartnere regionalt eller nasjonalt for å utvide pasientgrunnlaget? Kan du se andre mulige løsninger, eller kanskje kan det utvikles nye metoder? 

Har du ideer til forskningsprosjekter, men er uten forskningserfaring, kan du enten kontakte vårt eget fagmiljø eller forskere/klinikere ved eksisterende enheter, institutter på universiteter eller andre helseforetak som har nødvendig vitenskapelig kompetanse innen det aktuelle fagområdet. De kan være mulige samarbeidspartnere for å utvikle prosjektet ditt.

Begynn gjerne med et internt kvalitetssikringsprosjekt!

Ofte kan du starte opp en forskerkarriere ved å først delta i et internt kvalitetssikrings-prosjekt, for eksempel for å hente ut data fra sykehusets egne pasientjournaler til å forbedre våre interne prosedyrer.  Det innbefatter undersøkelser og evalueringer som har til formål å kontrollere at diagnostikk og behandling faktisk gir de intenderte resultater i Finnmarkssykehuset, eller sammen med andre HF med felles behandlingsrettede helseregistre (pasientjournalsystem), evt der HFene har etablert et formalisert journalsamarbeid. Du må først få godkjenning for tilgjengeliggjøring av helseopplysninger og dispensasjon fra taushetsplikten. Det anbefales å gi de registrerte pasientene mulighet til å reservere seg. Da holder det med intern godkjenning av Personvernombudet og klinikksjef

Hvis kvalitetssikringsprosjektet også inkluderer et samarbeid med andre foretak og institusjoner for å utveksle helseopplysninger med ulike helseregistre (pasientjournalsystemer), såkalt kvalitetssikring på tvers av virksomheter, må du i tillegg søke til Helsedirektoratet (i henhold til helsepersonelloven § 29 b), for å få samtykke til tilgjengeliggjøring av helseopplysninger og dispensasjon fra taushetsplikten. Søknadskjema kan lastes opp fra Helsedirektoratets hjemmeside som finnes nederst på informasjonssiden om taushetsplikt og opplysningsplikt Søknad sendes til postmottak@helsedir.no.

Alle kliniske enheter kan bruke studenter til kvalitetssikringsprosjekter. Prosjektideen kan for eksempel formidles til andre lokale helseforetak og universiteter (også via klinikkledelse eller forskningsledelsen), for å bygge nettverk eller for å planlegge videre mot forskning. 

Fra Idé til Hypotese

Skriv ned problemstillingen/ hypotesen. Dette øker bevisstheten og skjerper formuleringen. Vurder og definer prosjektets hovedmål og eventuelle delmål, dette øker sjansen for et godt forskningsresultat. Den første kreative fasen kan være krevende for å få gode ideer som kan testes som forskningsprosjekter. Det er mulig å trene på denne prosessen (Ness, R: Innovation Generation: How to Produce Creative and Useful Scientific Ideas; Oxford University Press, 2012)

God kvalitet på artikler er viktig

Sykehus er kunnskapsbaserte virksomheter. God tilgang til oppdatert faglitteratur er helt grunnleggende for ansatte i en kunnskapsbasert virksomhet som et sykehus er. Det være seg forskeren som er i ferd med å utvikle et nytt prosjekt og som da må sette seg inn i det både nytt og gammelt fra feltet han eller hun vil studere. Men det gjelder også klinikeren som er ute etter det siste nye og pålitelige innen behandling av en lidelse.

Kunnskapen vi innhenter gjennom artikler vi finner på nettet skal være pålitelig og ha god kvalitet. Spesielt innen Open Access (OA) er dette et problem. OA er blitt et stort marked hvor for mange "røvertidsskrifter". Disse publiserer artikler mot betaling uten noen form for kvalitetskontroll. Omics er åpenbart en av disse. Men OA tilbyr også tidsskrifter av høy kvalitet, for eksempel tidsskrifter fra BMC, American Psychological Association, Wiley. OA betyr at forfatter eller hans/hennes institusjon betaler for publisering av artikkel og betyr fri, online tilgang til sine forskningsresultater.

Fagartikler av høy kvalitet

Helsebiblioteket (HB) (https://www.helsebiblioteket.no/)

Helsebiblioteket.no gir gratis tilgang til fagprosedyrer, oppslagsverk, databaser, tidsskrifter og andre kunnskapsressurser for helsepersonell. Selv om Helsebiblioteket har fått et noe mindre utvalg enn de hadde, vil man fremdeles finne mange gode tidsskrifter med høy kvalitet der. Blant annet er det full tilgang til alle tidsskrifter fra American Psychological Association (PsychARTICLES), noe som er en gullgruve for ansatte som forsker på psykisk helse og rus.

Tilgangen til tidsskriftene skjer fortsatt via Helsebiblioteket.no. NB! Du må være innlogget på sykehusets intranett for å få denne tilgangen. 

Gratis opplæring i bruk av Endnote

Universitetbiblioteket (Universitetet i Tromsø) tilbyr gratis digitalt kurs i bruk av Endnote​ Det er mulig å lage et personlig bibliotek ved å importere detaljer og selve artikkelen i Reference Manager eller EndNote. Der er da enkelt å lage referanselister i Word avhengig av hvilken referansestil som velges.

Litteratur & litteratursøk

En grundig litteraturgjennomgang innen det aktuelle fagfeltet og problemstillingen som ønskes besvart er nødvendig. Denne prosessen supplerer og utvikler ideen, og gir svar på om prosjektet kan bidra til å belyse problemstillingen.  Målet er å få et tydelig forskningspørsmål og en definert plan for studiedesign. Litteratursøk gjøres i ulike bibliografiske databaser, gjerne i samarbeid med en bibliotekar. Dette kan også gjøres selv fra et utvalg av kilder: Bibliografiske databaser som helsebiblioteket,  PubMed (gratisversjonen av Medline), Google Scholar, og EMBASE. For å gjøre fullstendige litteratursøk må det ofte søkes i flere databaser, fordi de har ulikt omfang og innretning. 

 Hvem trenger du til prosjektet ditt?

Det er lurt å tenke igjennom hva skal til for å lykkes. Hvor ambisiøs er du? Det er mulig å bygge nettverk ikke bare regionalt og nasjonalt, men også internasjonalt. 

Du finner og kan utvikle et godt nettverk ved å kontakte forfattere av relevante artikler som jobber på beslektede fagområder. Ellers er det også mulig å bygge nettverk fra de du treffer på konferanser og seminarer. Bruk gjerne digitale verktøy som LinkedIn for å utvikle nettverket ditt. 
Hvis du mener ideen din er så ny og radikal at du ikke ønsker at andre kan kopiere den, så er det lurt å først beskytte den først med en gjensidig Konfidensialitetsavtale (NDA/CDA) . Da kan du og partnerne du ønsker å snakke med beskytte hver deres ideer og utvikle nye ideer i fellesskap. Spør forskningsenheten vår hvis dette er noe du vurderer.

Når du har fått på plass nettverket og samarbeidspartnerne, er det viktig å vurdere om dette holder for å drive prosjektet for å få resultater?  Hva skal hver partner gjøre? Er det noen hull i planleggingen som ikke har nok fagkapasitet til å bli svart ut?  Her er det lurt å være kreativ i hypotesetestingen. Se gjerne på tvers av faggrupper. Kombiner med utradisjonelle fagfelt for ditt område og kan lage ny tverrfaglig kunnskap. Er det også behov for andre fageksperter som kan være del av en styringskomite eller referansegruppe? Det anbefales å bygge et internasjonalt nettverk innen ditt område som gir større innflytelse når det skal senere søkes etter finansiering. 

Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)

SKDE jobber med å kartlegge og synliggjøre geografiske ulikheter i spesialisthelsetjenesten. Målet er å bidra til likeverdige helsetjenester av god kvalitet uansett hvor pasientene bor.

https://skde.fnsp.nhn.no/nb/

Klinisk Forskningsavdeling på UNN

Klinisk Forskningsavdeling på UNN gir både metodehjelp via forskningsposten og gir mulighet for å søke om forskningsstøtte.

https://www.unn.no/fag-og-forskning/forskning/forskningsposten

Sist oppdatert 03.08.2026