Forskningsdagen 2022

Ønsker du å delta digitalt? Send da epost til media@finnmarkssykehuset.no, og du vil motta lenke til webinaret. Det er gratis å være med. Husk å skru av kamera og mikrofon under webinaret inntil du eventuelt vil stille spørsmål.

​

SANKS, Karasjok 

Kl. 11.00 – 11.30: Global psykisk helse – presentasjon av et barnepsykiatriprosjekt i Nepal 

Cecilie Jávo, PhD, overlege og forsker ved SANKS 

Dette innlegget handler om global helse og forskning innen dette feltet, konkretisert ved et norsk utviklingsprosjekt for å bygge barnepsykiatrisk kompetanse og tjenestetilbud i Nepal. Innlegget viser også hvordan internasjonalt forskningssamarbeid kan fungere. 

Kl. 11.30 – 12.00: Samisk innsyn – bruk og opplevelse av elektronisk kommunikasjon i psykisk helsevern for samisk befolkning 

Renathe A. Simonsen, leder for SANKS’ FoU-avdeling 

Forskningsprosjektet var et samarbeid mellom Nasjonalt senter for e-helseforskning og SANKS. Prosjektet ønsket spesielt å se på om samiske verdier, normer, praksiser og språk påvirket deres opplevelse av innsyn i journalen. Innlegget skal presentere de funnene som kom frem i undersøkelsen. 

Kirkenes bibliotek 

Kl. 12.00 – 12.30: Nor-BRA - Norsk BjørkeRustAllergistudie 

Martin Sørensen, PhD og overlege/leder for regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet ved UNN, postdoktor og leder for Nor-BRA studien, med Finnmarkssykehuset som samarbeidspartner. 

Lurer du på hva som forårsaker høstallergi? Det forekommer ingen kjent pollenspredning i Norge på høsten. Likevel er det mange som forteller at de har typiske allergiske plager på høsten. Kan det være bjørkerustsopp - de små gule knoppene på undersiden av bjørkeløv? Denne studien har som mål å finne ut om bjørkerustsopp kan være årsak til allergiske plager på denne tiden av året. 

​Kl. 12.30 – 13.00: Geografiske forskjeller ved nyreerstattende behandling og utfall for pasienten – er bosted av betydning? 

Viera Stubnova, PhD og overlege ved medisinsk avdeling på Kirkenes sykehus, og forsker (post doktor) ved Fag, forskning og samhandling, Finnmarkssykehuset. 

Flere geografiske regioner i Norge er preget av lav befolkningstetthet og lang avstand til spesialisthelsetjenesten. Det er dokumentert at pasienter bosatt i Finnmark som mottar nyreerstattende behandling (dialyse og transplantasjon) har redusert overlevelse sammenliknet med landet for øvrig. Kunnskap om hvordan reiseavstand og -tid påvirker pasientutfall ved nyreerstattende behandling i Norge og verden for øvrig, er imidlertid sparsom, men viktig for å kunne identifisere områder med forbedringspotensial og dermed kunne iverksette endringer i helsetjenesten som gir bedre utfall for pasientene.

Hammerfest bibliotek 

Kl. 13.00 – 13.30: Potetetikk! Hva distriktet kan lære oss om profesjonsetikk 

Malin Fors, psykologspesialist, dr. philos. og lektor ved UiT Norges Arktiske universitet. Til daglig arbeider hun på Voksenpsykiatrisk poliklinikk Hammerfest. Dr. Fors vant American Psychological Association:s bokpris Johanna K. Tabin Award 2016, fikk Erikson Scholar 2020 av Austen Rigg Center, MA, USA og ble tildelt Forskningsprisen av Finnmarkssykehuset 2021. 

Det jeg kaller potetetikk er en profesjonsetikk som utgår fra en distriktsvirkelighet og handler om å aktivt vare til nytte for samfunn og pasienter. Uttrykket potetetikk bygger på en svensk metafor, bildet av poteten som en ydmyk siderett: vanlig, nyttig, allsidig og kompatibel med enhver hovedrett. Det er en omsorgsetikk (Gilligan, 1982) så vel som en etikk for demokratisk omsorg (Tronto 2020). Potetetikk innebærer å vare en god generalist ved å bruke kompetanse fleksibelt og kreativt, være pragmatisk og å aktivt forebygge diskontinuitet i pasientløp med for eksempel mange innleide vikarer. Potetetikk orienterer helsepersonell i bygda mot å unngå mikrokatastrofer og inkluderer vår vilje til å være usynlige, ikke-glamorøse «alver» som utfører skadekontroll. Dette betyr å fullt ut anerkjenne diskrimineringsgeografien i fordelingen av helsetilbud (f.eks. Riksrevisjonen, 2021) og å se den urbane-rurale spenningen som en maktordning: geografisk narsissisme. Foredraget bygger på en teoretisk artikkel for Journal of Bioethical Inquiry, som Fors ble invitert til å skrive. 

Kl. 13.30 – 14.00 Reindriftsamers behov for hjemmetjenester i kystkommunene de flytter til om sommeren 

June Brita Eira, sykepleier og lektor ved UiT – Norges arktiske universitet campus Kautokeino. Hun arbeider i dag som lærer på samisk sykepleierutdanning i Kautokeino 

Systemverden og livsverden kan være to forskjellige verdener, særlig for reindriftssamer som har to likeverdige hjem. På den ene siden ser vi hvordan det offentlige forvaltningssystemet, med lovverk og byråkrati styrer, og på den andre siden reindriftssamens livsverden med sin vinterhjem og sommerhjem. Til tross for både ILO-konvensjonen nr 169 og Grunnlovens § 108 (sameparagrafen), kan reindriftssamer bli den tapende part når ikke helselovverk og forskrifter ikke er utformet slik at det dekker deres behov for helsetjenester nettopp i tråd med ILO-konvensjonen. 

Alta bibliotek 

Kl. 14.00 – 15.30 Medisinerstudentene i Finnmark presenterer sin forskning 

1 Håvard Søndenå: Demokratisk forskning for bedre helse – eksempler fra andre land Hvordan har demokratisk forskning blitt brukt i andre land hvor vanlige folk deltar aktivt i forskning for å forbedre lokal helse? Vi har dukket i litteraturen og funnet frem ulike eksempler og sett på hvorfor det kan være lurt å la ikke-forskere delta aktivt i forskning. 

2. Anne Berit Pulk: Gravide kvinners erfaringer med robotultralyd-tilbudet ved Finnmarkssykehuset. Tilbudet med robotultralyd ved Finnmarkssykehuset går kort forklart ut på at gravide kan bli undersøkt med ultralyd når de selv befinner seg i Klinikk Alta, mens gynekolog er på Hammerfest sykehus og fjernstyrer ultralydmaskinen med en robot. Denne masteroppgaven har undersøkt pasientperspektivet ved en sånn konsultasjon; hvilke erfaringer har gravide kvinner i Vest-Finnmark med robotultralyd. 

3. Trygve Ernststen: Vurdering av tale i psykiatri: Hvordan fremtiden høres ut. Hva leger i psykiatri tenker om nye appbaserte metoder for å vurdere taleuttrykk hos psykiatriske pasienter. 

4. Jonill Margrethe Fjellheim Knapp: Mental helse blant samisk seksuell minoritets- og majoritetsungdom i Norge Internasjonale studier viser at skeiv urfolksungdom opplever flere mentale helseproblemer enn jevnaldrende med seksuell majoritetstilhørighet. Denne studien ser på forskjeller i parametere for mental helse mellom seksuell minoritet og majoritet blant samisk ungdom i Norge, samt beskyttende faktorer og risikofaktorer. Studien er basert på Ungdomshelseundersøkelsen i Nord-Norge (UHNN, engelsk: NAAHS), en spørreundersøkelse blant 10. klassinger i Nord-Norge i tidsrommet 2003-2005. 450 deltakere er definert som samisk, hvorav 62 er definert som seksuell minoritet. Studien viser at samisk seksuell minoritetsungdom rapporterer mer internaliserende og eksternaliserende problemer, men at det ikke var forskjell på prososial oppførsel og selvrapportert helse. De rapporterte høyere grad av noen risikofaktorer assosiert med mentale helseproblemer. Det var ingen forskjeller i grad av beskyttende faktorer. 

5. Merethe Bjørkås: Bruk av hormonell prevensjon og brukerkarakteristika hos kvinner 40-49 år I denne oppgaven har jeg undersøkt bruk av hormonell prevensjon hos kvinner i alderen 40-49 år, og hva som karakteriserer brukerne av ulike prevensjonsmetoder. 

6. Maria Jenvin Støen: Skiftarbeid og risiko for prostatakreft i Tromsøstudien Tidligere studier har vist økende tendens av brystkreft hos skiftarbeidene kvinner. Nå lurer vi på om menn har samme risiko. Masteroppgaven har sett på om skiftarbeidene menn i Tromsø har høyere forekomst av prostatakreft enn andre. 

7. Lisa Kajsa Vesterheim Skoglund: Lystgass og bærekraftig helsevesen – hvordan kan man bidra til å redusere miljøavtrykket i norsk helsevesen. Klima og global oppvarming er et viktig tema i dagens samfunn, og det rettes stadig større fokus på å redusere globalt klimautslipp. Det har lenge vært kjent blant fagfolk at lystgass er en sentral bidragsyter til klimautslipp og nedbrytning av ozonlaget. Helsevesenet i Norge utgir årlig klimaregnskap, og i 2020 kom det frem at det fremdeles brukes mye lystgass i Norge. Masteroppgaven har sett på nøyaktig hva det brukes til, og undersøkt muligheter for andre metoder som erstatning til lystgass. 

8. Pia Bondø: Forholdet mellom sosialt nettverk og tobakksbruk blant norske ungdommer I Norge er forekomsten av snusbruk økende, og i 2019 passerte daglige snusbrukere antallet dagligrøykere i landet. Den økende snustrenden har vært særlig markant blant unge kvinner, og det er ungdom og unge voksne som utgjør majoriteten av snusbrukere i Norge. Med bakgrunn i denne utviklingen, er det viktig å få kartlagt hvilke faktorer som får norsk ungdom til å begynne å snuse eller røyke. I denne oppgaven har vi undersøkt om det finnes en sammenheng mellom ulike sosiale faktorer og ungdommers tobakksbruk. 

9. Siren Johansen Helistø: Legehelikopter i Øst-Finnmark – hva førte det til? I juli 2019 tok Babcock AS over ansvaret for ambulanseflyene i Norge. Deres piloter hadde ikke tilstrekkelig kompetanse til å lande på kortbane. Dermed stod store deler av Finnmark uten ambulansefly. Som en kriseløsning ble Forsvarets Bell-helikopter satt inn i Kirkenes. Høsten 2019 fikk ambulanseflyet i Kirkenes tilført lege i flyet, noe det ikke hadde tidligere. I juli 2020 overtok Luftambulansetjenesten over helikopteransvaret fra Forsvaret, og helikopteret ble satt inn som en permanent løsning i Kirkenes. I denne perioden skjedde det flere endringer i luftambulansetilbudet til Øst-Finnmark. Det er dermed relevant og spennende å se på om det har hatt noen effekt på pasienttransporten. Masteroppgaven skulle se om pasientene i Øst-Finnmark totalt sett brukte kortere tid inn til sykehus etter stasjoneringen av helikopteret i Kirkenes, og om det var en markant endring før/etter helikopter og legebemanning av fly i de ulike kommunene.​