Klinisk nevrologisk undersøkelse
En klinisk nevrologisk undersøkelse består av en rekke tester som blir gjort for å finne ut om det er svikt i hvordan nervesystemet fungerer.
Henvisning og vurdering
Du kan bli henvist til denne undersøkelsen fra fastlegen din eller leger på sykehuset.
Før
Tenk gjennom din egen sykehistorie og hvilke symptomer du har før undersøkelsen.
Tenk gjennom din egen sykehistorie og hvilke symptomer du har før undersøkelsen.
Under
Legen vil gjøre flere tester som kan gi svar på om du har en nevrologisk skade eller sykdom. Hele undersøkelsen varer som regel cirka 10-15 minutter.
Legen tester om du ser tydelig, øyets bevegelser, om du har dobbeltsyn og sjekker synsfeltet. Du får også testet lukt, smak, hørsel, følsomhet og bevegelighet i ansiktet, bevegelighet i tungen, og om du snakker utydelig. Legen vurderer også skulderbevegelser og hodedreining.
Legen bruker en reflekshammer til å slå tre steder på armen din, og to steder på foten for å sjekke refleksene dine. Han eller hun vil også stryke deg under foten. Hvis stortåen din går opp kan det for eksempel være et tegn på en skade i sentralnervesystemet.
Hvis det er forskjell mellom refleksene dine på venstre og høyre side av kroppen kan det være tegn på sykdom.
Under følsomhetsundersøkelsen tester legen hvor følsom du er for berøring, stikk, temperatur og vibrasjon. Det kan for eksempel hende at du synes berøring er smertefullt, eller at du ikke kjenner berøring på normal måte. Testen viser også om du klarer å skille varm fra kaldt eller om temperatursansen din er svekket.
Denne delen av undersøkelsen gir også svar på om du har ulik følsomhet på høyre eller venstre side av kroppen.
Legen ber deg om å lukke øynene, peke på din egen nese og føre hælen din over kneet på motsatt side av kroppen. Du blir også bedt om å løfte armene mens du står med øynene lukket, og å gå på tå og hæl. Balansetesten kan gi svar på om det er problemer med lillehjernen.
Legen vil teste hvor mye kraft du klarer å legge i bevegelsene dine, og kan be deg om å skyve han eller henne vekk. Det kan til og med hende at du blir bedt om å bryte håndbak med legen for å finne ut om du har ulik styrke på høyre og venstre side av kroppen.
Legen beveger armene og beina dine (du skal ikke hjelpe til) for å sjekke om du har stive muskler eller om musklene gjør motstand mot bevegelsene.
Legen vil gjøre flere tester som kan gi svar på om du har en nevrologisk skade eller sykdom. Hele undersøkelsen varer som regel cirka 10-15 minutter.
Legen tester om du ser tydelig, øyets bevegelser, om du har dobbeltsyn og sjekker synsfeltet. Du får også testet lukt, smak, hørsel, følsomhet og bevegelighet i ansiktet, bevegelighet i tungen, og om du snakker utydelig. Legen vurderer også skulderbevegelser og hodedreining.
Legen bruker en reflekshammer til å slå tre steder på armen din, og to steder på foten for å sjekke refleksene dine. Han eller hun vil også stryke deg under foten. Hvis stortåen din går opp kan det for eksempel være et tegn på en skade i sentralnervesystemet.
Hvis det er forskjell mellom refleksene dine på venstre og høyre side av kroppen kan det være tegn på sykdom.
Under følsomhetsundersøkelsen tester legen hvor følsom du er for berøring, stikk, temperatur og vibrasjon. Det kan for eksempel hende at du synes berøring er smertefullt, eller at du ikke kjenner berøring på normal måte. Testen viser også om du klarer å skille varm fra kaldt eller om temperatursansen din er svekket.
Denne delen av undersøkelsen gir også svar på om du har ulik følsomhet på høyre eller venstre side av kroppen.
Legen ber deg om å lukke øynene, peke på din egen nese og føre hælen din over kneet på motsatt side av kroppen. Du blir også bedt om å løfte armene mens du står med øynene lukket, og å gå på tå og hæl. Balansetesten kan gi svar på om det er problemer med lillehjernen.
Legen vil teste hvor mye kraft du klarer å legge i bevegelsene dine, og kan be deg om å skyve han eller henne vekk. Det kan til og med hende at du blir bedt om å bryte håndbak med legen for å finne ut om du har ulik styrke på høyre og venstre side av kroppen.
Legen beveger armene og beina dine (du skal ikke hjelpe til) for å sjekke om du har stive muskler eller om musklene gjør motstand mot bevegelsene.
Etter
Resultatene av undersøkelsen kan føre til at du må gjennom flere undersøkelser og behandling, eller tyde på at det ikke er noe galt likevel. En klinisk nevrologisk undersøkelse blir ofte kombinert med CT-undersøkelse, MR-undersøkelse eller andre nevrologiske tester.
Resultatene av undersøkelsen kan føre til at du må gjennom flere undersøkelser og behandling, eller tyde på at det ikke er noe galt likevel. En klinisk nevrologisk undersøkelse blir ofte kombinert med CT-undersøkelse, MR-undersøkelse eller andre nevrologiske tester.
Kontakt
-
Kontakt Medisinsk poliklinikk, Hammerfest
Oppmøtested
Medisinsk poliklinikk ligger i 2. etasje i fløy SHammerfest sykehus
Kransvikveien 35
9601 Hammerfest
Transport
Busse johtá gaskal buohcciviesu váldouvssa ja Hámmarfeastta leaktofanaskáija gávpotguovddážis, dat korrespondere VargsundXpressen:in mii johtá ovdan ruoktut Áltái vuossárggas bearjadahkii.
Joavdá Hámmarfeastta buohccivissui sullii 08:40
Vuolgga buohcciviesus dii. 16:15Vuordinsadji Fuglenes luoddaearru lea sullii 300 mehter buohcciviesus
130 Bybuss Hammerfest
(ii guoskka geassemánnu 20. b - borgemánnu 20. b)130 Bybuss Hammerfest
(geasset geassemánnu 20. b - borgemánnu 20. b) 132 Ringrute Strømsnes - Hammerfest - ForsølHámmarfeastta busseterminála lea Hámmarfeastta gávpotguovddážis, 2,5 kilomehtera Hámmarfeastta buohcciviesus eret.
Hámmarfeastta leaktofanaskáija lea Hámmarfeastta gávpotguovddážis, 2,5 kilomehtera Hámmarfeastta buohcciviesus eret.
Buohkat geat bisánit buohcciviesuguvlui galget parkeret galbejuvvon bisánansajiide.
Haddi kr. 26,- jándoris – Tákstajoavku 8802
Váldonjuolggadus leat ahte du mátki ovdan ruoktut dikšui gokčojuvvo hálbbimus ruvttosáhtuin.
Praktisk informasjon
Hámmarfeastta buohcciviesus lea iežas báhppa. Báhppabálvalus lea fálaldat pasieanttaide, oapmahaččaide ja bargiide. Buohcciviessobáhpa namma lea Karen Lorentzen. Buohcciviesus lea maiddá šiehtadus gávpoga báhpaiguin. Sii sáhttet gohččojuvvot bálvalusaide maiguin ii sáhte vuordi, go buohcciviessobáhppa ii leat buohcciviesus.
Ságastallan
Buozalmasvuohta ja eahpesihkkarvuohta dearvvašvuođa ja iežas boahtteáiggi dáfus guoskkaha čiekŋalis ja vuđolaš eallinárvvuid mis. Ii leat eaktun ahte galgá leat ovttaoaivilis girku oskuin deaivvadan dihte báhpain. Ságastallama vuolggasadji sáhttá leat ahte don dárbbašat soapmása guhte sáhttá guldalit, go don leat váttis eallindilis, go háliidat juogadit áššiid mat dus leat váimmu lahka. Báhppa galgá diktit ságastallama ovdánit ságastallanguoimmi eavttuid mielde. Báhpas lea jávohisvuođageasku, ja ságastallan ii muitaluvvo viidásat geasage, iige čállo journálaide.
Pasieanttat guđet gullet eará oskkuide dahje eallinoainnuide go Norgga Girku galget oažžut oktavuođa iežaset servodagain go sii dan dáhttot.
Báhppabálvalus sáhttá veahkehit gaskkustit oktavuođa.Sáhttá váldit oktavuođa buohcciviessobáhpain telefovnna bokte, tlf 78 96 92 02 / 911 82 776
Kaféa lea buohcciviesu vuođđogearddis lullioarjji bealde. Dáppe sáhtát návddašit gávpoga buoremus várddu Sállannuorrái dan botta go návddašat káfekohpaža, váffela dahje mállása. Leat dieđusge buresboahtin vaikke vel it oasttege maidige borran- dahje juhkanláhkai.
Kaféa lea álo rabas.
Borramuš guossuhuvvo
Árgabeivviid
08:00 – 13:30Lávvardagaid, sotnabeivviid ja bassebeivviid
11:45 – 12:30Dán lanja sáhttet pasieanttat, oapmahaččat ja bargit geavahit. Don leat buresboahtin deike, lea álo rabas. Dáppe sáhtát gávdnat ráfi jurddašit. Sáhtát cahkkehit gintala, lohkat ja rohkadallat. Kapeallas lea buorre piano ja cd-čuojanas. Lanjas mii lea olggobealde lea gullevaš girjjálašvuohta, sálbmagirjjit ja biibalat.
Kapealla lea rabas buohkaide, beroškeahttá oskkus dahje eallinoainnus.
Kapealla lea buohcciviesu vuođđogearddis, gurutguvlui go leat vázzán kaféa meattá. Čuovu galbbaid.
Lea borgguhanvisttáš nurkkis nuortta bealde buohcciviesu váldouvssa.
Guovllus muđui lea lobiheapme borgguhit, sihke siste ja olgun.
Pasieantaveahkkeortnet Hámmarfeastta buohcciviesus lea ovttasbargu gaskal Finnmárkku buohcciviesu ja Hámmarfeastta eaktodáhtolaš guovddáža.
Pasieantaveahkit leat resepšuvnna "guhkiduvvon giehta" váldofeaskáris. Sii veahkehit pasieanttaid ja gussiid deaivat poliklinihkaide ja eará dikšobáikkiide Hámmarfeastta buohcciviessus, ja mieđuštit sin gosa sii galget. Pasieantaveahkit sáhttet maiddá veahkehit fidnet juvlastuolu ja hoigat sin geat dárbbašit veahki dohko gosa galget.
Gávnnat pasieantavehkiid sin "stašuvnnas" váldofeaskáris ja muđui veahá gosge buohcciviesus. Lea álki dovdat geat pasieantaveahkit leat, sis leat mariidnaalit uniforpmat, ja sis lea álo nammagalba. Pasieantavehkiid olahat telefovdnanummara 904 12 756 bokte.
Pasieanttat gean lea šiehtadus dahje geat sisačálihuvvojit Davvi dearvvašvuođa buohcciviesuide/klnihkaide sáhttet oažžut davvisámegielat dulkka beaivválaččat gaskal dii. 08.00–22.00.
Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder.
Nettverksnavn: HN-GJEST
Du trenger ikke oppgi passord
Siskkimuččas boradanlanjas gávnnat vuordinlanja gos leat vuogas stuolut, doppe sáhtát vuoiŋŋastit dan bottago vuorddát beassát dikšui ja iskkadeapmái, dahje go vuorddát sáhtu.
-
Kontakt Medisiinnalaš poliklinihkka, Girkonjárga
Girkonjárgga buohcciviessu
Skytterhusveien 2
9900 Kirkenes
Transport
Pasieanttaide ja gussiide lea nuvttá guođđit biilla guođáhahkii njuolga olggobealde buohcciviesu váldouvssa.
Bussevuordinsadji lea njuolga váldouvssa olggobealde.
Váldonjuolggadus leat ahte du mátki ovdan ruoktut dikšui gokčojuvvo hálbbimus ruvttosáhtuin.
Praktisk informasjon
Leat guokte apotehka Girkonjárggas, okta gávpotguovddážis, ja okta Kirkenes Handelspark gávpeguovddážis.
Lea kantiidna gurutbeale váldouvssa. Doppe fidnet oastit juoga borran láhkai ja dábálaš kioskagálvvuid. Doppe lea kaféabeavdi ja stuolut gosa sáhtát čohkkedit boradit, jugistit káfe dahje lohkat aviissaid. Doppe lea maid automáhta mas sáhttá oasttit borramuša ja juhkamuša go kantiidna ii leat rabas.
Rahpanáiggit
10:30 – 15:30 vuossárggas bearjadahkii
Vuosttaš gearddis, bargiuskkádaga luhtte gávnnat buohcceviesu neutrála eallinoaidnu seremoniijalanja. Dán lanja sáhttet pasieanttat, oapmahaččat ja bargit geavahit beroškeahttá makkár eallinoaidnu dahje osku sis lea. Deike leat álo bures boahttin, beasat gávdnat ráfi. Buohkat sáhttet geavahit lanja.
Gurut guvlui buohcciviesu váldouvssas lea borgguhanvisttáš.
Guovllus muđui lea lobiheapme borgguhit, sihke siste ja olgun.
Váktaortnet- čuorvvuhit báhpa
Mátta-Várjjaga báhpabálvalusas lea váktaortnet gos bargit Girkonjárgga buohcciviesus sáhttet riŋget báhppii, jos muhtin pasieanttas dahje oapmahaččas lea dárbu.
Báhpabálvalus sáhttá fállat:
- Siellodivššu ja ságastallama
- Eahkedismállása
- Gásta
Ja vel sierra liturgiijaid/ rohkosiid jápmima oktavuođas.
Telefovnna bokte dáhkko šiehtadus báhpain gosa ja goas guoskevaš galgá boahtit. Dábálaččat háliidat mii boahtit buohccevissui. Mii vuoruhat fálaldagaid maid ii sáhte maŋidit.
Telefovdnanummar maid sáhttá geavahit: 78 97 75 70 (searvegoddekantuvra sáhttá geavahit bargoáiggis- dii. 09.00-15.00) 413 74 234 (njuolgga báhppii) "
Resepšuvdna lea olgešguvlui áiddo siskkobealde váldouvssa.
Resepšuvnna rahpanáiggit
Vuossárggas duorastahkii
07:30 – 16:00Bearjadaga:
07:30 – 15:30.
Pasieanttat gean lea šiehtadus dahje geat sisačálihuvvojit Davvi dearvvašvuođa buohcciviesuide/klnihkaide sáhttet oažžut davvisámegielat dulkka beaivválaččat gaskal dii. 08.00–22.00.
Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder.
Nettverksnavn: HN-GJEST
Du trenger ikke oppgi passord
Buohcciviesus leat máŋga vuogas vuordinlanja. Jeara bargiin gos lagamus vuordinlatnja lea.
-
Kontakt Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU)
Oppmøtested
HABU ligger i 2.etasje i blokk 4.
Hammerfest sykehus
Kransvikveien 35
9601 Hammerfest
Nye Hammerfest sykehus
Kransvikveien 35
9600 Hammerfest
Transport
Busse johtá gaskal buohcciviesu váldouvssa ja Hámmarfeastta leaktofanaskáija gávpotguovddážis, dat korrespondere VargsundXpressen:in mii johtá ovdan ruoktut Áltái vuossárggas bearjadahkii.
Joavdá Hámmarfeastta buohccivissui sullii 08:40
Vuolgga buohcciviesus dii. 16:15Vuordinsadji Fuglenes luoddaearru lea sullii 300 mehter buohcciviesus
130 Bybuss Hammerfest
(ii guoskka geassemánnu 20. b - borgemánnu 20. b)130 Bybuss Hammerfest
(geasset geassemánnu 20. b - borgemánnu 20. b) 132 Ringrute Strømsnes - Hammerfest - ForsølHámmarfeastta busseterminála lea Hámmarfeastta gávpotguovddážis, 2,5 kilomehtera Hámmarfeastta buohcciviesus eret.
Hámmarfeastta leaktofanaskáija lea Hámmarfeastta gávpotguovddážis, 2,5 kilomehtera Hámmarfeastta buohcciviesus eret.
Buohkat geat bisánit buohcciviesuguvlui galget parkeret galbejuvvon bisánansajiide.
Haddi kr. 26,- jándoris – Tákstajoavku 8802
Váldonjuolggadus leat ahte du mátki ovdan ruoktut dikšui gokčojuvvo hálbbimus ruvttosáhtuin.
Det er et busstopp utenfor det nye sykehuset. For oppdaterte busstider se Snelandia sin egen ruteplanlegger, busstoppet heter Nye Hammerfest sykehus.
I påvente av at parkeringshuset skal ferdigstilles er det satt opp midlertidig parkering ved bygget.
Praktisk informasjon
Hámmarfeastta buohcciviesus lea iežas báhppa. Báhppabálvalus lea fálaldat pasieanttaide, oapmahaččaide ja bargiide. Buohcciviessobáhpa namma lea Karen Lorentzen. Buohcciviesus lea maiddá šiehtadus gávpoga báhpaiguin. Sii sáhttet gohččojuvvot bálvalusaide maiguin ii sáhte vuordi, go buohcciviessobáhppa ii leat buohcciviesus.
Ságastallan
Buozalmasvuohta ja eahpesihkkarvuohta dearvvašvuođa ja iežas boahtteáiggi dáfus guoskkaha čiekŋalis ja vuđolaš eallinárvvuid mis. Ii leat eaktun ahte galgá leat ovttaoaivilis girku oskuin deaivvadan dihte báhpain. Ságastallama vuolggasadji sáhttá leat ahte don dárbbašat soapmása guhte sáhttá guldalit, go don leat váttis eallindilis, go háliidat juogadit áššiid mat dus leat váimmu lahka. Báhppa galgá diktit ságastallama ovdánit ságastallanguoimmi eavttuid mielde. Báhpas lea jávohisvuođageasku, ja ságastallan ii muitaluvvo viidásat geasage, iige čállo journálaide.
Pasieanttat guđet gullet eará oskkuide dahje eallinoainnuide go Norgga Girku galget oažžut oktavuođa iežaset servodagain go sii dan dáhttot.
Báhppabálvalus sáhttá veahkehit gaskkustit oktavuođa.Sáhttá váldit oktavuođa buohcciviessobáhpain telefovnna bokte, tlf 78 96 92 02 / 911 82 776
Kaféa lea buohcciviesu vuođđogearddis lullioarjji bealde. Dáppe sáhtát návddašit gávpoga buoremus várddu Sállannuorrái dan botta go návddašat káfekohpaža, váffela dahje mállása. Leat dieđusge buresboahtin vaikke vel it oasttege maidige borran- dahje juhkanláhkai.
Kaféa lea álo rabas.
Borramuš guossuhuvvo
Árgabeivviid
08:00 – 13:30Lávvardagaid, sotnabeivviid ja bassebeivviid
11:45 – 12:30Dán lanja sáhttet pasieanttat, oapmahaččat ja bargit geavahit. Don leat buresboahtin deike, lea álo rabas. Dáppe sáhtát gávdnat ráfi jurddašit. Sáhtát cahkkehit gintala, lohkat ja rohkadallat. Kapeallas lea buorre piano ja cd-čuojanas. Lanjas mii lea olggobealde lea gullevaš girjjálašvuohta, sálbmagirjjit ja biibalat.
Kapealla lea rabas buohkaide, beroškeahttá oskkus dahje eallinoainnus.
Kapealla lea buohcciviesu vuođđogearddis, gurutguvlui go leat vázzán kaféa meattá. Čuovu galbbaid.
Lea borgguhanvisttáš nurkkis nuortta bealde buohcciviesu váldouvssa.
Guovllus muđui lea lobiheapme borgguhit, sihke siste ja olgun.
Pasieantaveahkkeortnet Hámmarfeastta buohcciviesus lea ovttasbargu gaskal Finnmárkku buohcciviesu ja Hámmarfeastta eaktodáhtolaš guovddáža.
Pasieantaveahkit leat resepšuvnna "guhkiduvvon giehta" váldofeaskáris. Sii veahkehit pasieanttaid ja gussiid deaivat poliklinihkaide ja eará dikšobáikkiide Hámmarfeastta buohcciviessus, ja mieđuštit sin gosa sii galget. Pasieantaveahkit sáhttet maiddá veahkehit fidnet juvlastuolu ja hoigat sin geat dárbbašit veahki dohko gosa galget.
Gávnnat pasieantavehkiid sin "stašuvnnas" váldofeaskáris ja muđui veahá gosge buohcciviesus. Lea álki dovdat geat pasieantaveahkit leat, sis leat mariidnaalit uniforpmat, ja sis lea álo nammagalba. Pasieantavehkiid olahat telefovdnanummara 904 12 756 bokte.
Pasieanttat gean lea šiehtadus dahje geat sisačálihuvvojit Davvi dearvvašvuođa buohcciviesuide/klnihkaide sáhttet oažžut davvisámegielat dulkka beaivválaččat gaskal dii. 08.00–22.00.
Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder.
Nettverksnavn: HN-GJEST
Du trenger ikke oppgi passord
Siskkimuččas boradanlanjas gávnnat vuordinlanja gos leat vuogas stuolut, doppe sáhtát vuoiŋŋastit dan bottago vuorddát beassát dikšui ja iskkadeapmái, dahje go vuorddát sáhtu.
Du finner servicesenteret rett innenfor hovedinngangen. Her møter du ansatte som kan hjelpe deg med eventuelle spørsmål eller vise deg rett vei til avdelingen du skal besøke.
Det er ulike venterom på bygget. Disse er alle merket med grønne vegger og i nærheten av avdelingen du skal besøke.
Ii leat lohpi borgguhit SÁNAG siste iige olgun uvssaid ja vistti lahka.