Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
Magnetisk resonans

MR

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt. Bildene produseres ved hjelp av en kombinasjon av magnetfelt, radiobølger og datateknologi. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR gir spesielt god fremstilling av forandringer i:  
•    muskulaturen 
•    bindevevet 
•    sentralnervesystemet 

MR kan også brukes til å vise sykdomsforandringer blant annet i:  
•    hjernen
•    skjelettet 
•    hjertet og lungene
•    brystet 
•    blodårer 
•    nyrer og urinveier
•    buken 
•    tarmen

I hvert enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å sette MR-kontrast intravenøst.

Henvisning og vurdering

Čujuhus

Vai galggat oažžut dikšuma spesialistadearvvašvuođabálvalusas, de dárbbašat čujuhusa. Fástadoavttir lea dat gii dávjjimusat dahká čujuhusa. Muhtumin sáhttet eará dearvvašvuođabargit čujuhit du ovdamearkka dihte govveniskosiidda (MRI, CT dahje røntgen). Go mii leat ožžon čujuhusa, de oaččut vástádusa das ahte lea go dus vuoigatvuohta čielggadeapmái ja dikšui spesialistadearvvašvuođabálvalusas.

Loga eanet dáppe: Les mer på helsenorge.no

På grunn av magnetfeltet må henvisningen inneholde informasjon om    

  • innoperert metall eller elektronikk i kroppen  
  • pacemaker eller hjertestarter (ICD)
  • nevrostimulator
  • ventrikuloperitoneal /-atrial shunt
  • innoperert høreapparat
  • klips på blodkar i hodet
  • metallsplint i øye
  • pasienten er gravid 

Annen nødvendig informasjon i henvisningen
•    om pasienten har nyresvikt
•    om pasienten er ute av stand til å ligge stille og på rygg
•    om pasienten har behov for tolk, og hvilket språk pasienten snakker.

    

Før undersøkelsen

Ved ankomst til MR‐området, vil du bli stilt en del spørsmål muntlig for kontroll. Gjenstander av metall kan bli påvirket av det kraftige magnetfeltet eller forårsake forstyrrelser i bildene. Vi trenger derfor å vite om du har:

  • pacemaker eller pacemakerledninger
  • innoperert høreapparat (cochleaimplantat)
  • andre innopererte gjenstander i kroppen som kan være av metall (som stent, plater, proteser, shunt, graft, hjerteklaffer, coiler)
  • har klips på blodkar i hodet 
  • har metallsplint i øye og eventuelle tidligere operasjoner i øyet
  • er gravid 
  • tatoveringer
  • infusjonspumpe (f.eks insulin eller morfin) eller nevrostimulator
  • nevrostimulator
  • arm‐, ben‐ eller leddproteser
  • røykeplaster, smerteplaster

Sølvkompress og sinksalve som kan brukes på sår, kan også forstyrre bildetakingen på grunn av metallinnhold. Skal du undersøke hodet må øyenskygge fjernes, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Metallgjenstander kan trekkes inn mot MR-apparatet i stor fart og må fjernes før undersøkelsen:

  • Metallgjenstander som mobiltelefon, klokker, briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart. 
  • Bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
  • Høreapparat og tannproteser. Disse kan bli påvirket av magnetfeltet. 
  • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
  • Piercinger bør fjernes da de kan bli varme. 
Personalet vil sørge for at disse gjenstandene oppbevares trygt i en sikkerhetsboks. Dersom du bruker medisiner, kan du ta dem på vanlig måte.

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

I noen tilfeller må vi sette kontrastvæske i blodet, dette er avhengig av hva en skal se etter på bildene. Da får du et tynt plastrør (venekanyle) lagt inn i din blodåre. Kontrasten settes i venekanylen. Dersom det er aktuelt å gi deg kontrastvæske under undersøkelsen, vil legen din ved behov bestille nyrefunksjonsprøve (blodprøve) som du må ta før du kommer til MR-timen. Er dette tilfelle for deg vil det stå i innkallingsbrevet ditt. MR-kontrast gir sjeldent bivirkninger i form av allergilignende reaksjoner.
 
Dersom du skal undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier. 

Har du klaustrofobi?

Selv med litt klaustrofobi klarer de aller fleste å gjennomføre undersøkelsen. Du bør ta kontakt med avdelingen før undersøkelsen dersom du tror dette kan bli et problem for deg. Vi har ulike måter vi kan hjelpe deg på. Dersom du har vondt for å ligge og/eller trenger hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillende/avslappende medikament i forkant av undersøkelsen.

Gravid

Ved medisinsk hast gjøres MR av gravide pasienter. Men vi er særlig tilbakeholdne med MR-undersøkelse av gravide de 3 første månedene, selv om det ikke er påvist skadelige virkninger av magnetfeltet eller radiobølgene.

Amming

Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta MR selv om du ammer.

MR av barn

Undersøkelse av barn foregår på samme måte som på voksne, men med litt forskjellig tilpassing.

Under

Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Området vi skal undersøke må ligge midt i MR-skanneren. Det er viktig at du ligger helt stille for at bildekvaliteten skal bli god. 

Mens opptaket pågår, hører du en rekke bankelyder. Du får ørepropper og/eller hørselsvern som demper bankelyden.

Mens bildene blir tatt overvåkes du av personalet fra et annet rom, men kan kommunisere via mikrofon. Du får en alarm i hånden for å kunne kontakte personalet.

Har du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR-sjekklisten gjelder også for pårørende som skal være i rommet. 

Skal du undersøke bekkenorganene og/eller tarm, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 90 minutter, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille. 
 
Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

MR-undersøkelser og kontrastmiddel

I noen tilfeller må vi sette MR-kontrast i blodet. Da får du et plastrør (venekanyle) lagt inn i en blodåre. Kontrasten settes inn i venekanylen. Dersom det kan være aktuelt å gi deg kontrast under undersøkelsen skal legen din bestille nyrefunksjonsprøve (blodprøve) som du må ta før du kommer til MR-timen. Er dette tilfelle for deg vil det stå i innkallingsbrevet ditt. MR-kontrast gir sjeldent bivirkninger i form av allergilignende reaksjoner.

Når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, blir det tatt bilder i serie av de aktuelle organene. Når kontrastvæsken gis, vil du sannsynligvis ikke merke noen ting

Amming og kontrastmiddel

Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og det forventes ikke at spedbarnet påvirkes. I noen tilfeller vil vi anbefale å kassere morsmelken de første 24 timer etter undersøkelsen. Du kan også diskutere dette med din henvisende lege.

Etter

Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du fått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

Resultatet av undersøkelsen 

Bildene blir gransket av en radiolog (røntgenlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Kunstig intelligens kan brukes som hjelpemiddel både under bildedannelse og ved gransking.

Rapporten blir sendt til den som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i journalsystemet vårt.

Når og hvordan du får resultatet av røntgenundersøkelsen avhenger av behandlingssted.

Vær oppmerksom

Medisin mot tarmbevegelser

Dersom du skal til en undersøkelse hvor det er nødvendig å gi medisin for å dempe tarmbevegelser, vil du få informasjon i timetildelingsbrev/innkallingsbrev om medikamentet. Noen pasienter kan oppleve forbigående påvirkning av synet i form av å se uklart og /eller vansker med å fokusere blikket. Dersom du opplever dette, råder vi deg til å vente med å kjøre bil til denne effekten har avtatt, normalt innenfor 45 minutter etter medikamentet er gitt.

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

Selve MR‐undersøkelsen gir ingen bivirkninger. 

Dersom det må gis kontrastvæske, kan dette en svært sjelden gang gi bivirkninger som f.eks. kvalme eller kløe i huden. Ta kontakt med lege dersom du får plagsomme utslett etter undersøkelsen. I noen tilfeller vil vi be pasienten ta en blodprøve for å avklare pasientens nyrefunksjon.

Sist faglig oppdatert 2026-01-05

Kontakt

  • Kontakt Røntgen – radiologi, Hammerfest

    Oppmøtested

    Røntgen holder til i 1.etasje.

    Hammerfest sykehus sett fra dronevinkel som viser bygget foran havet og parkeringsplass i front

    Hammerfest sykehus

    Kransvikveien 35

    9601 Hammerfest

    Finn frem

    Transport

    Hámmárfeastta busseterminála lea gávpotguovddážis, birrasii 2,5 kilomehtera eret Hámmárfeastta buohcceviesus.

    Hámmarfeastta leaktofanaskáija lea Hámmarfeastta gávpotguovddážis, 2,5 kilomehtera Hámmarfeastta buohcciviesus eret.

    Buohcceviesu parkerenbáiki lea šiltejuvvon. 

    Haddi kr. 26,- jándoris – Tákstajoavku 8802

    Váldonjuolggadusa mielde gokčojuvvo pasieantamátki dikšobáikái hálbbimus ruvttosáhtuin.

    Eanet Finnmárkku Pasieantamátkkoštemiid birra

    Praktisk informasjon

    Bilde av Karen Lorentzen

    Hámmarfeastta buohcciviesus lea iežas báhppa. Báhppabálvalus lea fálaldat pasieanttaide, oapmahaččaide ja bargiide. Buohcciviessobáhpa namma lea Karen Lorentzen. Buohcciviesus lea maiddá šiehtadus gávpoga báhpaiguin. Sii sáhttet gohččojuvvot bálvalusaide maiguin ii sáhte vuordi, go buohcciviessobáhppa ii leat buohcciviesus.

    Ságastallan

    Buozalmasvuohta ja eahpesihkkarvuohta dearvvašvuođa ja iežas boahtteáiggi dáfus guoskkaha čiekŋalis ja vuđolaš eallinárvvuid mis. Ii leat eaktun ahte galgá leat ovttaoaivilis girku oskuin deaivvadan dihte báhpain. Ságastallama vuolggasadji sáhttá leat ahte don dárbbašat soapmása guhte sáhttá guldalit, go don leat váttis eallindilis, go háliidat juogadit áššiid mat dus leat váimmu lahka. Báhppa galgá diktit ságastallama ovdánit ságastallanguoimmi eavttuid mielde. Báhpas lea jávohisvuođageasku, ja ságastallan ii muitaluvvo viidásat geasage, iige čállo journálaide.

    Pasieanttat guđet gullet eará oskkuide dahje eallinoainnuide go Norgga Girku galget oažžut oktavuođa iežaset servodagain go sii dan dáhttot.
    Báhppabálvalus sáhttá veahkehit gaskkustit oktavuođa.

    Sáhttá váldit oktavuođa buohcciviessobáhpain telefovnna bokte, tlf  78 96 92 02​ / 911 82 776

    Eanet buohcciviessobáhpa birra

    ​​​​

    COLOURBOX24536742.jpg


    Kaféa lea buohcciviesu vuođđogearddis lullioarjji bealde. Dáppe sáhtát návddašit gávpoga buoremus várddu Sállannuorrái dan botta go návddašat káfekohpaža, váffela dahje mállása. Leat dieđusge buresboahtin vaikke vel it oasttege maidige borran- dahje juhkanláhkai.

    Kaféa lea álo rabas.

    Borramuš guossuhuvvo

    Árgabeivviid
    08:00 – 13:30

    Lávvardagaid, sotnabeivviid ja bassebeivviid
    11:45 – 12:30 

    ​Dán lanja sáhttet pasieanttat, oapmahaččat ja bargit geavahit. Don leat buresboahtin deike, lea álo rabas. Dáppe sáhtát gávdnat ráfi jurddašit. Sáhtát cahkkehit gintala, lohkat ja rohkadallat. Kapeallas lea buorre piano ja cd-čuojanas. Lanjas mii lea olggobealde lea gullevaš girjjálašvuohta, sálbmagirjjit ja biibalat.

    Kapealla lea rabas buohkaide, beroškeahttá oskkus dahje eallinoainnus.

    Kapealla lea buohcciviesu vuođđogearddis, gurutguvlui go leat vázzán kaféa meattá. Čuovu galbbaid.​

    Jus don háliidat hállat davvisámegiela divššu dahje iskkadeami oktavuođas, de mii geavahat áinnas iežamet sámegielat dulkka. Eambbo dieđuid gávnnat dáppe: dulkonbálvalus

    Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder.

    Nettverksnavn: HN-GJEST

    Du trenger ikke oppgi passord

     

    Siskkimuččas boradanlanjas gávnnat vuordinlanja gos leat vuogas stuolut, doppe sáhtát vuoiŋŋastit dan bottago vuorddát beassát dikšui ja iskkadeapmái, dahje go vuorddát sáhtu.

  • Kontakt Røntgen – radiologiija, Girkonjárga

    Oppmøtested

    Røntgen lea 2. gearddis A2 davvi soajis.

    Girkonjárgga buohcceviessu

    Skytterhusveien 2

    9900 Kirkenes

    Oza

    Transport

    ​Pasieanttaide ja gussiide lea nuvttá guođđit biilla guođáhahkii njuolga olggobealde buohcciviesu váldouvssa.

    Bussevuordinsadji lea njuolga váldouvssa olggobealde.

     

    Váldonjuolggadusa mielde gokčojuvvo pasieantamátki dikšobáikái hálbbimus ruvttosáhtuin.

    Eanet Finnmárkku Pasieantamátkkoštemiid birra

    Praktisk informasjon

    Leat guokte apotehka Girkonjárggas, okta gávpotguovddážis, ja okta Kirkenes Handelspark gávpeguovddážis.

    Lea kantiidna gurutbeale váldouvssa. Doppe fidnet oastit juoga borran láhkai ja dábálaš kioskagálvvuid. Doppe lea kaféabeavdi ja stuolut gosa sáhtát čohkkedit boradit, jugistit káfe dahje lohkat aviissaid. Doppe lea maid automáhta mas sáhttá oasttit borramuša ja juhkamuša go kantiidna ii leat rabas.

    Rahpanáiggit

    10:30 – 15:30   vuossárggas bearjadahkii

    Vuosttaš gearddis, bargiuskkádaga luhtte gávnnat buohcceviesu neutrála eallinoaidnu seremoniijalanja. Dán lanja sáhttet pasieanttat, oapmahaččat ja bargit geavahit beroškeahttá makkár eallinoaidnu dahje osku sis lea. Deike leat álo bures boahttin, beasat gávdnat ráfi. Buohkat sáhttet geavahit lanja.

    Bildet viser sykehusplan 1, 2 og 3 på Kirkenes sykehus

    ​

    ​Váktaortnet- čuorvvuhit báhpa

    Mátta-Várjjaga báhpabálvalusas lea váktaortnet gos bargit Girkonjárgga buohcciviesus sáhttet riŋget báhppii, jos muhtin pasieanttas dahje oapmahaččas lea dárbu.

    Báhpabálvalus sáhttá fállat:

    • Siellodivššu ja ságastallama
    •  Eahkedismállása
    • Gásta

    Ja vel sierra liturgiijaid/ rohkosiid jápmima oktavuođas.

    Telefovnna bokte dáhkko šiehtadus báhpain gosa ja goas guoskevaš galgá boahtit. Dábálaččat háliidat mii boahtit buohccevissui. Mii vuoruhat fálaldagaid maid ii sáhte maŋidit.

    Telefovdnanummar maid sáhttá geavahit: 78 97 75 70 (searvegoddekantuvra sáhttá geavahit bargoáiggis- dii. 09.00-15.00) 413 74 234 (njuolgga báhppii) "



    Resepšuvdna lea olgešguvlui áiddo siskkobealde váldouvssa.

    Resepšuvnna rahpanáiggit

    Vuossárggas duorastahkii
    07:30 – 16:00

    Bearjadaga:

    07:30 – 15:30.  


    Jus don háliidat hállat davvisámegiela divššu dahje iskkadeami oktavuođas, de mii geavahat áinnas iežamet sámegielat dulkka. Eambbo dieđuid gávnnat dáppe: dulkonbálvalus

    Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder.

    Nettverksnavn: HN-GJEST

    Du trenger ikke oppgi passord

    Buohcciviesus leat máŋga vuogas vuordinlanja. Jeara bargiin gos lagamus vuordinlatnja lea. 

  • Kontakt Røntgen

    Áltá Klinihkka

    Markveien 31

    9510 Alta

    Oza

    Transport

    Lea biilaguođáhat goappašiid bealde vistti.

    Guođđit biilla biilaguođáhahkii máksá ru. 12 juohke diibmui gaskal 10:00 ja 17:00, muđui lea nuvttá.

    ​Bussevuordinsadji lea 50 mehtera váldouvssas eret.

    ​Álttá busseterminála lea 750 mehtera dearvvašvuođaguovddážis eret.

     

    Váldonjuolggadusa mielde gokčojuvvo pasieantamátki dikšobáikái hálbbimus ruvttosáhtuin.

    Eanet Finnmárkku Pasieantamátkkoštemiid birra

    Praktisk informasjon

    Lagamus apotehka lea 100 mehtera eret klinihkas. Rasttil luotta go boađát váldouksaráigge.  

    ​Álttá gávpotguovddáš lea 100 mehtera eret, ja doppe leat sihke gávpeguovddážat ja kaféat.

    Jus don háliidat hállat davvisámegiela divššu dahje iskkadeami oktavuođas, de mii geavahat áinnas iežamet sámegielat dulkka. Eambbo dieđuid gávnnat dáppe: dulkonbálvalus

    ​Spesialistapoliklinihkas leat máŋga buori vuordinlanja. Jeara bargiin gos lagamuš vuordinlatnja lea.