Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Færre ledere - mer pasientkontakt

Her er de fleste lederne i Finnmarkssykehuset samlet. Siden 2024 er antallet ledere redusert med over 20 prosent. Og mens ventetiden blir kortere og fristbruddene færre, har foretaket nå fått kontroll på kostnadene, og kan begynne å jobbe langsiktig fremfor å drive brannslukking.

Eirik Palm, Kommunikasjon og samfunnskontakt
Publisert 20.10.2025
Sist oppdatert 21.10.2025
Bilde fra ledersamlingen høsten 2025.

Foto: Malene Nicolaysen, Finnmarkssykehuset

For andre måned på rad oppnår Finnmarkssykehuset et positivt driftsresultat. September 2025 endte med 5,3 millioner kroner i pluss, etter at alle kostnader er tatt med, også renter og avskrivninger på byggeprosjekter.

I løpet av august og september er det samlede underskuddet i driften dermed redusert fra 42,4 til 36 millioner kroner. Prognosen for 2025 er nå justert til et resultat på minus 20 millioner kroner. 

 - Vi er på riktig vei. Jeg er svært fornøyd med resultatet, og ikke minst at vi også behandler flere, samtidig som ventetiden er redusert og fristbruddene har blitt færre. Jeg vil takke alle på alle nivåer, som har bidratt til dette, sier administrerende direktør Ole Hope. 

Neste år handler om utvikling 

Gjennom året og etter hvert som aktiviteter for å bedre kostnadsstyringen er rullet ut, har det vært en gradvis forbedring.  

 Et viktig mål har vært å skape en smidig og effektiv organisasjon med kort vei mellom direktør og medarbeidere. Siloveggene mellom klinikkene er brutt ned, samarbeidet er styrket, og ressursene utnyttes bedre. 

Hammerfest sykehus har utarbeidet en fullstendig aktivitetsplan som samlet skal gi en kostnadseffekt i 2025 på 51,7 millioner kroner i somatikken. For Klinikk Alta sin del er den forventede effekten 14,2 millioner kroner.  

Øvrige klinikker er i en aktiv reorganiseringsprosess, og arbeider ennå med å ferdigstille sine planer. 

 I tillegg til å sikre en god og stabil spesialisthelsetjeneste og beredskap for innbyggerne i Finnmark, er det også et mål med reorganiseringsprogrammet at foretaket skal greie å betale ned kassakreditt og samtidig levere resultater etter krav fra eieren, Helse Nord. 

Portrettbilde av Ole Hope

Foto: Hans Jørgen Brun

Bildetekst

- Når alle aktivitetene for kostnadsstyring er rullet ut og vi er ferdig med reorganiseringsprogrammet, vil vi bruke all vår utviklingskraft på nye tjenester, økt tilgjengelighet og enda høyere kvalitet i tjenestene til pasientene i Finnmark, sier Ole Hope. 

 Direktøren har utfordret klinikksjefene til å velge ut ti fagområder i kvalitetsregistrene der Finnmarkssykehuset skal være blant de aller beste i Norge.

Bestillingen er å nå dette målet i løpet av de neste årene 

 - Finnmarkssykehuset skal levere høy kvalitet på alle tjenester, men ingenting tilsier at et lite foretak ikke også kan være blant de beste. Det har vi allerede vist innenfor flere tilbud, ikke minst gastrokirurgien, sier han.  

 

Ingenting tilsier at et lite foretak ikke også kan være blant de beste. Det har vi allerede vist innenfor flere tilbud

Flere får helsehjelp 

Ved å skape en smidig og effektiv organisasjon som samarbeider på tvers, brukes ressursene bedre og mer effektivt, og det kommer både pasienter og ansatte til gode. 

Tall for september viser at Finnmarkssykehuset behandler flere pasienter nå, enn for ett år siden. 

  • I somatikken er det om lag 5.500 flere pasientkonsultasjoner enn i 2024 
  • I psykiatrien har det vært om lag 1.300 flere pasientkonsultasjoner enn året i forveien. 

Virksomhetsrapporten viser også at stadig flere pasienter får digital helsehjelp, og dermed slipper å reise inn til sykehusene og klinikkene. Finnmarkssykehuset ligger godt over målkravene for 2025, både i somatikken og psykiatrien, og det har vært en økning gjennom året. 

Ventetid og fristbrudd 

Med unntak av psykisk helsevern voksne og TSB ligger Finnmarkssykehuset også godt innenfor kravene for ventetid.  

 Total avviklet ventetid i Finnmarkssykehuset var i september 54 dager. Det er en reduksjon på tre dager mot forrige måned, og elleve dager kortere enn på samme tid i 2024.  

  • I somatikken er ventetiden i september i snitt 53 dager. Snittet hittil i år er 59 dager. Snittet i 2019, før koronapandemien var 61 dager. 
  • For psykisk helsevern barn og unge er ventetiden godt under både fjoråret og styringskravet. Avviklet ventetid i september var 39 dager. Snittet hittil i år er 44 dager, mot 51 dager i 2024.  
  • Ved psykisk helsevern voksne ligger og TSB er imidlertid ventetiden i september over både styringskravet og fjoråret. 
  • Selv om det har vært en liten økning i antall fristbudd fra forrige måned, er antallet i somatikken på sitt tredje laveste på halvannet år.  
  • Innenfor psykisk helsevern og avhengighet har det imidlertid vært en økning i antall fristbrudd. Dette henger sammen med ventetiden. 

Halvert ventetid 

Som Finnmarkssykehuset har skrevet tidligere, er det i somatikken størst utfordringer innenfor fagområdene Øre-nese-hals (ØNH) og Øye, der førstnevnte har flest antall ventende.  Den viktigste årsaken har vært utfordringer med tilgang på behandlere innenfor disse fagene.  

Gjennomsnittlig ventetid for ØNH og Øye var ved utgangen av september 61 dager mot 124 dager til samme tid i 2024, en nedgang på 63 dager. 

Portrettbilde av Vivi Brenden Bech.

Foto: Eirik Palm, Finnmarkssykehuset

Vivi Brenden Bech.

Fagområdet som har flest ventende i september, er ortopedisk kirurgi med 713 ventende pasienter og en ventetid på 54 dager. Fagområdet habilitering voksne hadde lengst ventetid med 161 dager. 

- Det jobbes fortsatt godt med å få kontroll på ventelistene i Finnmarkssykehuset, blant annet gjennom sikring av gode innkallingsrutiner, og ved å utnytte ledig kapasitet på tvers av klinikkene, sier assisterende direktør, Vivi Brenden Bech.  

Det er i tillegg planlagt varierende grad av innleie som følge av manglende behandlere for å ta ned ventelistene og ventetidene ytterligere i 2025. Dette gjelder hovedsakelig på fagområdene Øye, ØNH, kardiologi og psykologspesialister. 

Fremdeles høyt sykefravær 

Sykefraværet i Finnmarkssykehuset var i august på 10,3 prosent. Dette er 1,6 prosentpoeng høyere enn i august 2024, og 2,8 prosentpoeng høyere enn målet. Økningen kommer i kategorien mellomlangt fravær, mens korttidsfraværet er det samme som i august 2024. 

- Det er allerede iverksatt tiltak lokalt, men vi ser behov for å styrke innsatsen ytterligere. Finnmarkssykehuset deltar i Spekters bransjeprogram for reduksjon av sykefravær (IA-bransjeprogrammet), styrket lederstøtte og aktiv bruk av HR-data for å identifisere og følge opp enheter med særlige utfordringer. Reorganiseringen med færre ledernivåer gir samtidig en mulighet til tettere oppfølging av sykefraværsarbeidet, sier HR-sjef Kenneth Grav.  

Færre ledere – mer ledelse 

Portrettbilde av Kenneth Grav.

Foto: Eirik Palm, Finnmarkssykehuset

Kenneth Grav.

Et viktig mål i reorganiseringen var å redusere antall ledere i Finnmarkssykehuset, for å korte ned avstanden mellom direktør og medarbeidere. Foretaket har i 2025 gått fra fire til tre ledernivåer, og det er gjort organisatoriske endringer ved klinikkene og støttefunksjonene for å sikre en bedre utnyttelse av ressursene. Det har også blitt færre nivå 2-ledere. 

- Mens det i september 2024 var til sammen 95 ledere på nivå 3 og 4, er tallet nå redusert til 73 enhetsledere. Det endelige tallet vil bli kjent ved årsskiftet, når samtlige klinikker har gjennomført reorganiseringen, sier HR-sjefen. 

 Tidligere ledere har i hovedsak gått over i andre funksjoner. Finnmarkssykehuset får dermed beholde kompetansen, samtidig som ressursene brukes enda bedre. 

 Det satses i tillegg tungt på lederutvikling. Mens en del ledere jobbet både klinisk og med ledelse i den gamle modellen, jobber de nå 100 prosent med ledelse og oppfølging. Samtlige ledere skal også gjennom et lederutviklingsprogram, slik at de er best mulig rustet til å gjennomføre oppgaven. 

 Det vil i tillegg bli gjort endringer i stab og støtte. 

 

Du kan lese mer om resultatene her: Virksomhetsrapport 9-2025