Demens, geriatrisk utredning
Demens skyldes en rekke sykelige tilstander i hjernen som har det til felles at hjerneceller blir skadet og dør. Personer med demens får intellektuell og følelsesmessig svikt og mister evnen til å utføre hverdagslige gjøremål.
Hvem får demens?
Sviktende hukommelse er det aller viktigste symptomet ved demens. Mange kan leve godt i mange år med en demenssykdom hvis de får god omsorg og riktig behandling, men vi har ingen helbredende behandling å tilby i dag.
Demens er vanligst hos eldre og er sjelden under 65 år. To til tre prosent av befolkningen mellom 65 og 74 år rammes, mens cirka 15 prosent over 75 år har demens. I gruppen 90 år og eldre er forekomsten mer enn 35 prosent. Noen flere kvinner enn menn får demens. Alkoholisme, hjerte-karsykdommer og diabetes gir økt risiko for å få demens.
Grader av demens:
-
Mild demens: Pasienten har svekket hukommelse som gjør at det er behov for noe hjelp i det daglige, til for eksempel handling, matlagning, økonomi og med medisiner.
-
Moderat demens: Pasienten er mer hjelpetrengende og må også ha hjelp til de fleste av dagliglivets funksjoner som personlig hygiene, av- og påkledning. Ofte er det nødvendig med omsorg mange ganger i døgnet eller kontinuerlig.
-
Alvorlig demens: Pasienten er helt pleietrengende. Kroppslige funksjoner som gange, koordinasjon av bevegelser og svelgfunksjon er ofte redusert. De aller fleste med alvorlig demens trenger pleie i sykehjem.
Før
Det er viktig å stille en tidlig diagnose
for å forebygge problemer og bevare funksjon i dagliglivet best mulig.
for å kunne stoppe sykdomsutviklingen og bedre funksjon og symptomer der det finnes behandling
Ved mistanke om demens, og før pasienten blir henvist, skal fastlegen utføre basis-utredning i henhold til Nasjonal Retningslinje om demens.
Under
Demensutredning innebærer alltid undersøkelse av sykepleier og lege, ofte også ergoterapeut og fysioterapeut.
Utredningen skal gi svar på årsakene til pasientens problemer og symptomer og være grunnlag for behandling som kan bedre funksjon, symptomer, samt omsorgstiltak.
Ved utredning av kognitiv svikt skal den gi svar på om det er demens, hva som er årsaken (hvilken demenssykdom), eller om det er noe annet som kan forklare den kognitive svikten
Diagnosen ved kognitiv svikt der det er spørsmål om demens er basert på:
Opplysninger fra pasienten og pårørende om endring i mental (kognitiv) funksjon.
Testing av pasientens kognitive funksjoner (hukommelse, orientering, abstrakt tenkning, rom-retningssans, talefunksjon, dagliglivets funksjoner).
Legeundersøkelse med blodprøver.
Billedundersøkelser av hjernen (CT, MR, SPECT, PET).
Spesielle tester (spinalvæskeundersøkelser).
Etter
For mange pasienter som utredes i spesialisthelsetjenesten vil videre oppfølging skje i primærhelsetjenesten. Noen pasienter følges opp med en eller flere kontroller. Mange helseforetak har Lærings- og mestringssenter (LMS), de tilbyr kurs for pårørende til demenspasienter.