Kunne en av seks akuttinnleggelser vært unngått?

Sammendrag

Bakgrunn. SKDE har dokumentert en økning på 25 % i akuttinnleggelser av eldre siste tiår. Finnmark har landets lengste reiseavstander til akuttsykehus. Vi ønsket å undersøke omfanget av unngåelige akuttinnleggelser, og om et endret pasientforløp kunne latt flere pasienter behandles lokalt og spart dem for belastende sykehusreiser.

Materiale og metode. Vi gjennomførte en intern fagrevisjon av henvisninger og innkomstnotater for alle akuttinnleggelser ved medisinsk sengepost i Hammerfest og Kirkenes, 1.–31. januar 2026. Tre fagrevisorer med ulik klinisk bakgrunn vurderte hver for seg alle innleggelsene, etterfulgt av felles gjennomgang og diskusjon av innleggelser vurdert som (mulig) unngåelige.

Resultater. Av 326 akuttinnleggelser ble 17 individuelt vurdert som unngåelige og 74 som muligens unngåelige. Etter felles diskusjon ble revisorene enige om at 7 av de 17 og 50 av de 74 kunne vært unngått – til sammen 57 av 326 (17 %). Vi fant også betydelig variasjon i skjønnsutøvelse mellom revisorene før felles gjennomgang, samt bifunn (32%) knyttet til kort liggetid før utskriving (svingdørspasienter).

Fortolkning. Om lag én av seks akuttinnleggelser fremstår som mulig å unngå. Tettere samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, samt økt kommunalt handlingsrom – som tilgjengelige KAD-plasser og digital poliklinisk oppfølging – kan redusere både antall innleggelser og unødvendig pasienttransport.

Bakgrunn

Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) har dokumentert en økning på 25 % i akuttinnleggelser av eldre det siste tiåret (1). Finnmark er et av landets mest spredtbygde fylker, med store avstander til akuttsykehusene i Hammerfest og Kirkenes. Fylket er arealmessig litt større enn Danmark, men mens Danmark har rundt 6 millioner innbyggere, bor det bare om lag 75 000 mennesker fordelt på Finnmarks 17 kommuner. Denne kombinasjonen av store avstander og spredt bosetting gjør at valget mellom lokal håndtering og sykehusinnleggelse får langt større konsekvenser for pasienten enn i tettere befolkede deler av landet. Median kjøretid til nærmeste akuttmottak er beregnet til 2 timer og 18 minutter for Finnmarkssykehuset, mot 9 minutter for Oslo universitetssykehus og 14 minutter for Vestre Viken (2).

Finnmarkssykehuset har igangsatt prosjektet Det digitale sykehuset for å undersøke om bedre beslutningsstøtte, vurderingskompetanse og tettere dialog mellom spesialisthelsetjenesten, fastleger og kommunale institusjoner – i forkant av en akuttinnleggelse – kan endre pasientforløpet (3,4,5). Som ledd i prosjektet ønsket vi å gjennomføre en fagrevisjon for å kartlegge omfanget av akuttinnleggelser som kunne vært unngått. Med et bedre kunnskapsgrunnlag og tettere dialog kunne tilstanden – forutsatt tilgjengelig kapasitet ved KAD-senger og sykestuer – på beslutningstidspunktet vært håndtert lokalt, og dermed spart pasienten for en unødvendig og belastende sykehusreise (2,4).

Som utgangspunkt gjennomførte vi en intern fagrevisjon av samtlige akuttinnleggelser ved de medisinske sengepostene i Hammerfest og Kirkenes over én måned. Hensikten var å danne et kvantitativt bilde av hvor mange innleggelser som – basert på retrospektiv vurdering av henvisning og innkomstjournal – fremstår som mulig å unngå. Dette danner grunnlag for prosjektets videre arbeid med å behandle flere pasienter i nærmiljøet og redusere unødvendig pasienttransport.

Materiale og metode

Revisjonen omfattet gjennomgang av henvisninger og innkomstnotater for alle akuttinnleggelser ved medisinsk sengepost ved Finnmarkssykehuset, Hammerfest og Kirkenes, i perioden 1.–31. januar 2026. Datagrunnlaget ble hentet fra DIPS (rapport A-1058) og kvalitetssikret av EPJ-rådgiver og revisjonsleder i fellesskap. Det ble ikke gjort videre journaloppslag om senere behandlingsforløp, med unntak av tilfeller der mulige feilregistreringer måtte avklares. Revisjonen pågikk over tre måneder, fra 18. februar til 13. mai 2026, og kun fagrevisorene og EPJ-rådgiveren hadde innsyn i materialet.

Tre fagrevisorer med ulik klinisk bakgrunn gjennomgikk hver for seg alle henvisninger og innkomstnotater: én fastlege og spesialist i allmennmedisin, én lege i spesialisering i geriatri ansatt ved Kirkenes sykehus med erfaring fra konfereringstelefon og distriktslegearbeid, og én erfaren spesialist i indremedisin med lang ledererfaring fra Hammerfest sykehus. Innleggelser ble merket rødt («ikke behov for spesialisthelsetjeneste») eller gult («usikkert behov»). Rød- og gulmerkede innleggelser ble deretter gjennomgått og diskutert i fellesskap for å komme fram til en omforent vurdering.

Vi avgrenset materialet mot innleggelsestyper som ikke var relevante for problemstillingen: sengepost ved Klinikk Alta (ikke akuttsengepost), interne og eksterne overføringer mellom sengeposter, innleggelser etter poliklinisk vurdering (der spesialisthelsetjenesten allerede hadde vurdert behovet), samt ulike feilregistreringer (duplikater, permisjoner, elektive henvisninger registrert som ø-hjelp, og lignende).

Resultater og analyse

Etter avgrensningene satt vi igjen med 326 akuttinnleggelser til medisinske sengeposter i januar 2026 – 193 ved Hammerfest sykehus (i snitt 6,2 per døgn) og 133 ved Kirkenes sykehus (i snitt 4,2 per døgn). Til sammenligning ble totalt 59 elektive pasienter innlagt ved de to sykehusene i samme periode.

I den individuelle gjennomgangen markerte fagrevisorene 17 innleggelser med rødt og 74 med gult. Det mest overraskende funnet var hvor lite samstemte de tre revisorene var før den felles diskusjonen: ingen av de 17 rødmerkede pasientene fikk lik vurdering fra alle tre, og bare i ett tilfelle var to av revisorene enige. Blant de 74 gulmerkede pasientene var det full enighet i kun to tilfeller. Dette illustrerer et viktig funn i seg selv – selv med solid klinisk erfaring er det betydelig variasjon i skjønnsutøvelsen når man vurderer om en pasient «egentlig» trengte sykehusinnleggelse.

Etter felles gjennomgang og diskusjon konkluderte fagrevisorene med at:

• 7 av de 17 rødmerkede innleggelsene med sikkerhet kunne vært unngått
• 50 av de 74 gulmerkede innleggelsene sannsynligvis kunne vært unngått

Til sammen utgjør dette 57 av 326 akuttinnleggelser (om lag 17 %) som retrospektivt fremstår som mulig unngåelige.

Fortolkning

Revisjonen viste at innleggelsespraksisen allerede i stor grad er forankret i dialog: nesten alle innleggelser var diskutert mellom innleggende lege og lege i spesialisering (LIS) ved sykehuset i forkant. LIS-ene som inngår i denne dialogen har varierende erfaring og kan befinne seg tidlig eller langt ute i spesialiseringsløpet. Pasientgruppen var i hovedsak eldre, og de vanligste innleggelsesårsakene var brystsmerter, spørsmål om pneumoni/KOLS, infeksjon eller hjerneslag.

Utover selve dialogen pekte fagrevisorene på flere strukturelle forhold som medvirkende årsak til unngåelige akuttinnleggelser:

• Manglende tilgjengelig KAD-plass (kommunal akutt døgnenhet) på innleggelsestidspunktet
• Pasienten hadde allerede et kommunalt tilbud (sykehjem, hjemmesykepleie) som kunne håndtert tilstanden
• Bedre beslutningsstøtte og vurderingskompetanse kunne gitt elektiv eller virtuell poliklinisk oppfølging i stedet for akuttinnleggelse
• Lang reisevei og nattlig tidspunkt bidro i noen tilfeller til at innleggelse ble valgt fremfor lokal observasjon

Prosjektmandatet for Det digitale sykehuset og senere studier (5,6,7,8,9) forutsatte at bedre beslutningsstøtte og vurderingskompetanse kunne redusere de unngåelige akuttinnleggelsene. Fagrevisjonen avdekker imidlertid en viktig nyanse: flaskehalsen ligger ofte i mangel på kommunalt handlingsrom og tilgjengelige KAD-plasser.

Som bifunn fant vi også en høy andel svingdørspasienter: 38 av 133 i Kirkenes og 68 av 193 i Hammerfest (samlet 32 %) ble utskrevet innen ett døgn. Det var dessuten markert forskjell mellom sykehusene i hvor raskt disse pasientene ble utskrevet påfølgende dag – 13 av 38 i Kirkenes mot 15 av 68 i Hammerfest ble utskrevet innen kl. 14.

Konklusjon

Fagrevisjonen konkluderer med at om lag én av seks akuttinnleggelser ved medisinsk sengepost i Finnmarkssykehuset i den reviderte perioden kunne vært unngått. Årsakene synes å være flere: manglende tilgjengelig KAD-plass på innleggelsestidspunktet, kombinert med lang reisevei. Mange av pasientene var eldre, multimorbide og allerede kjent i systemet, og trengte primært et «trygt» sted å være – en gruppe der man også kan stille spørsmål ved hvor hensiktsmessig og skånsomt det er å transportere pasienten til fremmede omgivelser langt fra pårørende, og om dette er samfunnsøkonomisk bærekraftig. En annen viktig årsak synes å være varierende innleggelsespraksis og varierende beslutnings- og vurderingskompetanse i akuttkjeden.

Revisjonsteamets anbefalinger er derfor at det gjennomføres en gjennomgang av bruken av KAD-plasser og sykestuer, og at det skaffes bedre oversikt over kommunale tilbud. Finnmarkssykehuset bør vurdere organisering av bakvaktsbasert beslutningsstøtte, tiltak for å optimalisere dialogen ytterligere mellom sykehuslegene og henvisende leger, samt tilrettelegging for digital oppfølging som alternativ til innleggelse. I tillegg bør sykehusene se nærmere på egen praksis for tid til utskrivelse, siden dette også påvirker pasientforløpet.

Kanskje det viktigste funnet fra denne revisjonen er likevel et metodisk ett: uenigheten mellom de tre erfarne klinikerne før felles diskusjon var betydelig. Dette sier noe om hvor vanskelig – og hvor avhengig av kontekst og skjønn – denne typen retrospektive vurderinger er, og bør mane til en viss ydmykhet når tallene 7 og 57 leses isolert. Samtidig gir den strukturerte, felles diskusjonen mellom revisorene trolig et mer robust anslag enn enkeltvurderinger alene ville gjort, og metoden kan med fordel gjenbrukes i lignende revisjoner ved andre foretak.

Revisjonen ble gjennomført av fagrevisorene Jostein Tørstad, Morten Kvam Olafsen og Bjørn Wembstad, i samarbeid med prosjektleder for Det digitale sykehuset Panchakulasingam Kandiah, EPJ-rådgiver Nils-Petter Hallonen og revisjonsleder Line Strømhaug Grongstad, i regi av prosjekt for det digitale sykehuset i Finnmark.

Referanser:

1. https://www.skde.no/49c0a1/contentassets/3e1b1d5bf4c94277bb7aae7224e7cbcf/akuttinnleggelser_eldre.pdf
2. https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/lengst-kjoretid-til-akuttmottak-i-finnmark
3. https://www.finnmarkssykehuset.no/det-digitale-sykehuset/
4. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35033069/
5. https://www.dagensmedisin.no/eldreomsorg-fastleger-folkehelse/ma-akuttinnleggelser-hos-eldre-dobles/697027
6. https://www.scup.com/doi/10.18261/issn.2387-5984-2016-02-07
7. https://www.legeforeningen.no/contentassets/5b9220e4b9b24f6c8b34feca1a3e66cf/140507-kad-veileder_korr.pdf
8. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36801994/
9. https://www.dagensmedisin.no/eldreomsorg-helsetilsynet-skropelige-eldre/helsetilsynet-roper-varsku-om-skropelige-eldre-pa-sykehus/640935