- Det er veldig lite kunnskap om den samiske pasienten

Da lærings- og mestringssentrene (LMS) ved Finnmarkssykehuset inviterte til fagdag sto den samiske pasienten i fokus. – Hvis den samiske befolkningen skal få likeverdige helsetjenester, så må behandlere ha kjennskap til samisk kultur og historie. Jeg håper derfor at fagdagen har bidratt til mer kunnskap og satt i gang tankeprosesser hos deltakerne, sier avgått LMS-koordinator Máret Rávná Boine.

Kila Anti, språk- og kommunikasjonsrådgiver
Publisert 24.09.2024
På LMS-fagdag var den samiske pasienten i fokus. Avgått LMS-koordinator Máret Rávná Boine (t.h.) ved Sámi Klinihkka sier dette er viktig med tanke på at det er lite kunnskap om samiske pasienter i helsesektoren. Foto: Anja Orassalo/Finnmarkssykehuset

Helse Nords årlige LMS-fagdager gikk av staben i forrige uke. Det var lærings- og mestringssentrene ved Finnmarkssykehuset som hadde ansvaret for gjennomførelsen. Fagdagene fant sted i Karasjok og det var den samiske pasienten som sto i fokus. 

- Vi er veldig fornøyde med gjennomførelsen og rammene rundt fagdagssamlingen. For meg var det veldig viktig å gi faglig løft om samisk kultur og historie til mine kolleger i Helse Nord, og det var ekstra stas å kunne dele denne kunnskapen med de som fulgte fagdagen digitalt. Vi har nådd ut til ganske mange i Helse Nord regionen, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Over 80 deltok digitalt, så til sammen var vi over 100 deltakere og det er jeg spesielt fornøyd med, sier avgått LMS-koordinator Máret Rávná Boine ved Sámi Klinihkka.

Fagdagene strakk seg over tre dager, der en av dagene også var åpen for andre utenfor LMS-fagnettverket.

Bør belyses oftere

 «Forstå den samiske pasienten bedre» var årets tema. Karasjok-kvinnen Marit Ravna Anti delte sin sykdomshistorie og fortalte om sine opplevelser som samisk pasient. Flere fagpersoner delte også sine erfaringer.

- Det er veldig lite kunnskap både om den samiske pasienten og den samiske kulturen. Vi hørte blant annet en historie fra Nordlandsykehuset der en behandler, som fulgte alle prosedyrer, bestilte nordsamisk tolk til en pasient som snakket lulesamisk. Dette skjedde fordi vedkommende ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om de samiske språkene, forklarer Boine og fortsetter.

- Årets tema er veldig viktig for hele den samiske befolkningen, og dette temaet bør løftes og belyses oftere. Hvis den samiske befolkningen skal få likeverdige helsetjenester, så må behandlere ha kjennskap til samisk kultur og historie. Jeg håper derfor at fagdagen har bidratt til mer kunnskap og satt i gang tankeprosesser hos deltakerne.

Kommuniserer annerledes

Máret Rávná Boine har jobbet som LMS-koordinator ved Sámi Klinihkka i et år. Hun sier det er mange grunner til at helsepersonell må forstå den samiske pasienten.

- Samer kommuniserer litt annerledes om helse. Hvis man som behandler klarer å fange opp det som ikke blir sagt direkte eller det som ligger mellom linjene, så vil det kunne bidra til at helsehjelpen blir bedre – for begge parter. Selv om fagpersonen anser et møte som vellykket og føler at de har forstått hverandre, så er det ikke sikkert at dette er tilfelle for pasienten, sier hun og forklarer videre.

- Noen tør jo ikke å si imot en fagperson, særlig ikke eldre og dersom det er en lege. Maktforholdet er skjevt og under assimileringen lærte samer at man ikke motsier myndighetspersoner. Det kan hende dette henger litt igjen, og da ender pasienten opp med å bare sitte stille og akseptere det legen sier eller foreslår. Det er også slik at samer ikke ønsker å være til bry. Derfor kan de bagatellisere alvorlig sykdom, og det kan være veldig uheldig. Derfor kan helsepersonell med samisk kulturkunnskap være med å gi bedre helsehjelp til den samiske pasienten.

Storfornøyde

Linn-Anett Rirud og Anja Orassalo er også LMS-rådgivere ved Finnmarkssykehuset, og de er også storfornøyde med årets fagdagssamling.

-  Vi har fått en større forståelse for hvordan vi kan kommunisere og utøve kultursensitivitet i møtet med den samiske pasienten, for på denne måten å bygge opp og styrke relasjonen til helsetjenesten. Ikke minst har vi fått innblikk i tolketjenestens viktige oppdrag. Vi har fått tanker og ideer om hvordan vi kan samarbeide videre for å tilby de samiske pasientene lærings- og mestringstjenester som er tilpasset deres behov, sier Rirud.

- Det er kjempe viktig at LMS-rådgivere ved Helse Nord samles da vi, spesielt her på Finnmarkssykehuset sitter på hver våre kontorer og jobber mye alene uten kollegaer i samme felt. Årets tema var kjempe viktig med tanke på at vi jobber i et område der det bor mange samer. Avslutningsvis ønsker vi også å takke Máret Rávná for godt samarbeid, og vi ønsker henne lykke til videre. Det er litt trist at hun slutter og vi håper det kommer ny LMS-koordinator på plass så snart som mulig, sier Orassalo.

Man kan gjøre så mye

Máret Rávná Boine har nylig sluttet som LMS-koordinator ved Sámi Klinihkka og har gått tilbake til sin stilling som bioingenør ved Sykehuset i Vestfold.

- Det har vært et så utrolig lærerikt år, og jeg har jobbet med så utrolig fine folk i Sámi Klinihkka og SANKS. Jeg visste ikke at det bodde en så sterk samisk flamme i meg, så det har vært godt å føle at jeg kan gjøre en forskjell for samiske pasienter. Jeg har blant annet arrangert fire LMS-kurs, vært konfransier på Samisk Helsekonferanse og nå ledet fagdagen i Karasjok. Det er så mye man kan gjøre for de samiske pasientene i 2024! Jeg håper at det jeg har gjort det siste året har vært med på å så noen frø som vi senere kan høste frukter av. Jeg er ganske sikker på at samisk LMS kan få til godt samarbeid med de andre helseforetakene i Helse Nord, slik at samiske pasienter utenfor de samiske kjerneområdene også kan få eksempelvis LMS-kurs på samisk, avslutter Boine.

Sámi Klinihkka takker for innsatsen og ønsker Máret Rávná lykke til i sør.