Derfor må vi endre oss

I oktober 2018 klippet daværende statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie snora på det splitter nye sykehuset i Kirkenes. Dette var starten på tidenes satsing på sykehusbygg og infrastruktur i Finnmark. De neste årene fulgte Karasjok, Alta og til sist Hammerfest. Den klare forutsetningen fra våre eiere var at nye bygg skulle gjøre driften enklere og mer rasjonell, og at besparelsene skulle brukes til å betale ned byggelånene.

Ikke en krone spart

Satsingen i Finnmark var helt nødvendig. Sluttsummen ble som kjent 5,1 milliarder kroner, men de planlagte tiltakene i Finnmarkssykehuset har frem til 2024 ikke gitt noen effekt av betydning.

I stedet har vi årlig endt opp med store underskudd - så langt i perioden om lag 550 millioner kroner – finansiert med kortsiktig gjeld. Denne «kredittkortgjelden» må vi betale tilbake. Bare rentekostnadene utgjør 30 millioner kroner årlig.

I tillegg kommer driftskostnader. Som kompensasjon for blant annet geografi, klima, demografi, spredt befolkning og store avstander, får vi vesentlig mer penger til drift enn andre sykehus – mest i hele Norge. Likevel er merforbruket stort, år etter år. En hovedårsak er innleie, vikariater, overtid og ekstravakter – måten vi bemanner på. Vi har også flere eksempler på at ekstra personell kalles inn for å fylle vaktplanene, selv når pasientbehovet ikke tilsier det. Det er ingen god bruk av ressurser. Innleie, overtid og ekstravakter koster titalls millioner.

Moderne infrastruktur skulle gjøre det mulig å jobbe mer rasjonelt, men i Finnmarkssykehuset har vi i stor grad fortsatt som før.

Så vil noen helt sikkert si at det bare er å ansette flere. Vi gjør det, og jeg har vært tydelig på at vi ønsker flere fast ansatte. Men når selv Oslo universitetssykehus mangler jordmødre, sier det litt om utfordringene våre her i Finnmark.

Andre må vente

Mange vil hevde at når det går så dårlig økonomisk, så må det ha sammenheng med at vi får for lite penger. Dette medfører imidlertid ikke riktighet. Våre kostnader var 48 prosent høyere enn et gjennomsnittlig norsk sykehus i 2023, sett i forhold til de tjenestene vi leverer. Vi skal ligge høyere enn snittet for landet, men ikke med 48 prosent.

Jeg innledet med et sitat av Gunnar Bovim, som også er styreleder ved Oslo Universitetssykehus, OUS. Han sier altså at det er udemokratisk av oss å bruke mer enn vi har fått tildelt. Udemokratisk fordi det får følger for mennesker andre steder i landet. Konsekvensen av overforbruket i Finnmark blir for eksempel at Helgelandssykehuset og UNN må vente med nye sykehusbygg, inntil vi har kontroll på vår økonomi.

Siden det for tiden er Hammerfest sykehus det handler om i den offentlige debatten; dette sykehuset står for nesten halvparten av merforbruket.

Vi får ikke lov til å drive slik, verken av styret i Finnmarkssykehuset, eierne våre i Helse Nord RHF, Helse- og omsorgsdepartementet eller Stortinget. Ingen i Finnmarkssykehuset er gitt den myndigheten av Stortinget at vi kan bruke mer enn vi er bevilget. Derfor må vi innrette oss etter spillereglene.

Det er mye som tilsier at Finnmarkssykehuset skal ha mer enn et gjennomsnittlig norsk sykehus, men vi er tildelt betydelige kompensasjoner for smådriftsulempene vi har. Jeg mener det bør være tilstrekkelig.

Høyest bemanning

Når nå sykehuset står i sin største omstilling noensinne, er det fordi vi må få kontroll på ressursbruken, sikre forsvarlig drift innenfor tildelte rammer og yte et tilbud som står seg over tid. Omstillingen vil medføre omfattende endringer i organiseringen og bemanningen av funksjonene våre.

I 2023 hadde vi 26 prosent høyere bemanning enn snittet for landet (benchmark utført av Deloitte på bakgrunn av nasjonale registre). Også her skal vi ha noe mer enn andre, og av samme grunner som nevnt ovenfor, men ikke mer enn vi trenger.

Vi har lykkes med å ta ned kostnadene med dyr innleie av helsepersonell, med cirka 40 millioner kroner per år. Omstillingen har også ført til mye mindre overtid og ekstravakter for våre ansatte. En av fordelene med mindre overtid og ekstravakter er at våre ansatte får en bedre balanse mellom jobb og fritid. Det er også viktig for trivsel og arbeidsmiljø.

Og sist, men ikke minst, så reduserer vi antallet ubemannede stillinger, altså stillinger vi har måttet leie inn folk til eller ty til overtid for å bemanne. Når disse faller bort, blir det litt mer å gjøre for alle. Vi har stor forståelse for at dette kan skape frustrasjon. Samtidig må vi ta med at vi etter endringene fortsatt vil være det sykehuset som har flest ansatte per leverte helsetjeneste.

Vi går ikke på akkord med forsvarlighet

Enkelte har hevdet at reorganiseringen i Finnmarkssykehuset er uforsvarlig i et pasientperspektiv. Det er sykehusledelsens ansvar å påse at vi driver forsvarlig. Om tjenesten ikke er det, må vi gjøre korrigerende tiltak, eller i verste fall stenge ned den aktuelle tjenesten.

Forsvarlighet handler også om forsvarlig ressursforvaltning.

Det er mitt ansvar som administrerende direktør å påse at forsvarligheten til enhver tid er ivaretatt. Det er min viktigste oppgave, og det er et ansvar jeg tar på aller største alvor. Derfor har jeg omgitt meg med en ledergruppe med høy medisinsk fagkompetanse, som til enhver tid har dette som sitt høyeste fokus, og som løpende gir meg råd i disse spørsmålene. Forsvarlighet handler imidlertid om driften av hele foretaket. Medisinsk direktør oppsummerer dette godt i denne kronikken.

Jeg skal nøye meg med å avslutte med følgende:

Det er ikke vanskelig å forstå at dette er krevende og at det medfører usikkerhet for ansatte i hele helseforetaket. Jeg forstår også godt at det vekker bekymring og usikkerhet i samfunnet rundt.

Reorganiseringen i Finnmarkssykehuset er imidlertid helt nødvendig, for vi har verken personell eller penger til å drifte som i dag. Og jeg er trygg på at mine fagfolk aldri vil gjennomføre tiltak som går på akkord med forsvarlighet, kvalitet og beredskap.

Om vi ikke får kontroll på balansen mellom oppgaver og økonomi, driver vi ikke bare i strid med våre demokratiske prinsipper, men også i strid med prinsippene om forsvarlighet som er nevnt ovenfor. Og jeg føler meg trygg på at god ressursstyring fører til bedre helsetjenester.

LES OGSÅ:

Forsvarlige helsetjenester i Finnmarkssykehuset

Hvorfor spør vi ikke bare om mer penger?

Når helsehjelpen står fast i bakken

Klinikk Alta lever og leverer

Nå venter mulighetene

Hvordan bidrar teknologi og innovasjon når Finnmarkssykehuset skal reorganiseres?

En gyllen mulighet

Hva medvirkning kan medføre i praksis

Takk til de ansatte i Finnmarkssykehuset

Hvordan sparer vi 300 millioner?

Vi må ta grep som monner

Finnmarkssykehuset må omorganiseres