Finnmarksforsker lei av urban arroganse

Dagens navler er urbane!

Det kan virke som at det riktige mennesket alltid er urbant og at alle som bor i distriktet er eksotiske unntak, påpeker Fors i kronikken. Menneskets svakhet for å betrakte sin egen virkelighet som verdens navle er et kjent dilemma, mener Fors og trekker trådene tilbake til Kopernikus som i 1543 rystet en hel verd gjennom å hevde at det var sola, og ikke jorda som var universets sentrum. Kopernikus bok var så provoserende at den ble forbudt av katolske kirka frem til 1835. Dagens navler er urbane, og preges av en arroganse mot virkeligheten i distriktet, hevder Fors. Hun har valgt begrepet geografisk narsissisme for å beskrive storbyarrogansen som retter seg mot distriktet.

"Når du enda skal lære deg norsk kan du vel lære deg riktig norsk, ikke sånn der nordnorsk" er en av kommentarene hun er lei av å bli møtt med.

"For ingen skulle vel enda bo i Hammerfest permanent? Det er jo ingen plass man blir? Det er en plass man passerer; en eksotisk plass man ikke trenger å ta alvorlig. Man fisker, jakter og går på fjellet litt, og siden flytter man hjem til den riktige verden." skriver hun i kronikken.

Urbane normer

Psykologspesialisten er også lei av at psykisk helse og psykologisk behandling defineres ut fra en urban virkelighet. Fors forteller i kronikken at det i urbane lærebøker i psykologi ikke står noe om hvordan man driver terapi med stengte veier og lange avstander. Hun forklarer at det å bo i et lite samfunn gir helt andre utfordringer enn å bo i en storby. Når alle kjenner deg, kan det være vanskelig å komme videre fra det du ønsker å legge bak deg. Sosial fobi kan for eksempel se helt annerledes ut i distriktet enn i en urban verden. Samtidig kan det være mange fordeler med et nært og gjennomsiktig samfunn, og ikke noe av dette beskrives i faglitteraturen. Den urbane anonymiteten sees som norm.

Fors problematiserer også den urbane idéen om kunnskap som noen gang idealiserer et veldig smalt felt av spesialisering. Hun poengterer at den spesielle kompetansen omkring fleksibilitet, generalisme og kontekstorientert behandling, som finnes i distriktet, stadig devalueres.

"Ingen helsearbeider som vil bidra i distriktet, kan unne seg å kun arbeide i veldig smale felt eller med kun én type diagnose. Vi som arbeider i distriktet må kunne bidra bredt, kunne lese oss raskt inn i nye problemstillinger og være fleksible i fremgangsmåten. Vi må ha talentet til å kunne holde stabilitet og lære opp sirkulerende vikarer, nyutdannede fagfolk og fagfolk med korte kontrakter. Vi må sette ting i en sammenheng og ta hensyn til vær, vind og lokale forhold. En arbeidsvirkelighet i distriktet krever fleksibilitet, mot, mulighet for flere typer briller samtidig og klinikere som tvinges å være oppdaterte på flere felt." skriver hun i kronikken.

"Noen gang er slik at den som graver for dypt, til sist ikke ser til siden." fortsetter hun i kronikken når hun adresserer det urbane kunnskapsidealet.

Opprinnelig urban svenske

Psykologspesialisten beskriver seg selv som opprinnelig urban svensk psykolog som nå har bodd i Hammerfest i ni år, og som har begynt å se på den urbane verden med nye øyne. Den urbane verden utsetter hele tiden distriktet for et pågående subtilt traume når distriktets virkelighet ikke blir tatt alvorlig, mener Fors.

Forsker på geografisk narsissisme

Malin Fors nøyer seg ikke med å synse og bygge på egne erfaringer omkring urbane fordommer om distriktet. I oktober presenterte hun et forskningsarbeid om Geografisk narsissisme og urban bias i psykoterapi på en stor internasjonal traumekonferanse i Washington.

- Jeg ønsker å sette ord på det traumet som distriktet hele tiden blir utsatt for når den urbane verden subtilt ser ned på oss. Og jeg ønsker å fortelle at Hammerfest og Finnmark så visst er en plass man blir værende, sier hun.