Forsvarlige helsetjenester i Finnmarkssykehuset
KRONIKK: Vi forstår at endringer i helsetjenesten kan skape frustrasjon – særlig hos dem som berøres direkte. Det har vi respekt for. Men å prioritere ressursene vi har til rådighet er ikke det samme som å «rasere» tjenestene, eller gjøre dem uforsvarlige. Tvert imot. Prioriteringer er helt avgjørende for å levere og utvikle best mulige helsetjenester.
Det handler om å bruke ressursene vi har – som alltid er begrensede – på en måte som gir mest nytte for pasientene våre. For å kunne gi helsehjelp med høy kvalitet, må vi hele tiden vurdere hvordan vi fordeler kapasitet, kompetanse og midler. Dette gjør vi basert på bred kunnskap om faglig kvalitet og forsvarlighet.
Vi ønsker med dette innlegget å formidle hvorfor endringene er nødvendige. Det handler om å sikre forsvarlig drift over tid, og gi befolkningen i Finnmark et likeverdig spesialisthelsetjenestetilbud på nivå med resten av landet.
Vurdering av forsvarlighet krever bred faglig kompetanse, struktur og samarbeid
Å lede et sykehus innebærer et grunnleggende ansvar: Å sørge for at helsetjenestene er forsvarlige. Det betyr også å organisere driften slik at helsepersonellet har nødvendige rammer og støtte til å gjøre jobben sin, i tråd med lovverk og faglige standarder. Samtidig har helsepersonell ansvar for å følge lovkravene til faglig forsvarlig yrkesutøvelse.
Hvem avgjør egentlig om helsetjenestene i Finnmarkssykehuset er forsvarlige? Svaret finnes i et omfattende rammeverk av lover, forskrifter, veiledere og faglige retningslinjer. Dette setter rammene for hva som er å anse som faglig forsvarlig – og danner grunnlaget for vurderingene sykehusledelsen må gjøre i møte med krevende beslutninger og prioriteringsbehov.
I Finnmarkssykehuset tas disse vurderingene aldri av administrerende direktør alene. Vi har en bredt sammensatt ledergruppe som inkluderer fem medisinske spesialiteter, to sykepleiere, en farmasøyt, en bioingeniør og en leder med operativ erfaring fra den prehospitale tjenesten. Disse leder igjen sine enheter i løpende dialog med ansatte, tillitsvalgte, verneombud, brukerråd og brukerombud. Dette sikrer en grundig forankring og faglig kvalitet i beslutningene som tas.
Vurderingene støttes av aktivitetsdata og gode systemer for avvik, risikostyring og oppfølging av nasjonale kvalitetsindikatorer, og evalueres fortløpende. I tillegg får vi støtte fra fagstab og klinisk etikk-komité, internrevisjon og kvalitetsutvalg.
Tilpasning av kapasitet er ikke det samme som svekkelse
Når vi nå justerer antall intensivsenger i Hammerfest, er det fordi vi over tid bare har brukt rundt en tredjedel av kapasiteten. Det betyr at vi tilpasser tilbudet til det faktiske behovet, slik at ressursene våre kan brukes mer målrettet – uten å gå på bekostning av kvalitet eller beredskap.
Og selv etter denne justeringen, har vi fortsatt langt flere intensivsenger per innbygger enn gjennomsnittet i landet. Det viser tydelig at vi fortsatt prioriterer beredskap høyt i Finnmark. Endringen svekker derfor ikke pasientsikkerheten, men bidrar til en mer ansvarlig og bærekraftig bruk av ressursene våre.
Veien videre krever bærekraftige løsninger
Vi prioriterer også for at tjenestene skal stå seg over tid. Finnmarkssykehuset har i dag høyere bemanning enn sammenlignbare sykehus, samtidig som vi er for avhengige av vikarer, innleie og overtid. Det sliter på våre ansatte, og det svekker fagmiljøene og økonomien. Derfor er vi nødt til å gjøre endringer nå.
Det handler om å sikre en trygg og stabil helsetjeneste for framtiden. Og det er nettopp gjennom faglige vurderinger, bred involvering og ansvarlig ledelse at vi skal lykkes.
LES OGSÅ:
Hvorfor spør vi ikke bare om mer penger?
Når helsehjelpen står fast i bakken
Hvordan bidrar teknologi og innovasjon når Finnmarkssykehuset skal reorganiseres?
Hva medvirkning kan medføre i praksis
Takk til de ansatte i Finnmarkssykehuset
Hvordan sparer vi 300 millioner?
Finnmarkssykehuset må omorganiseres