Langsiktig og målrettet arbeid med kvalitet gir gode resultater. Aldri før har Finnmarkssykehuset brukt så lite bredspektret antibiotika som nå. I tillegg har foretaket resultater helt i Norgestoppen når det gjelder tarmkreftoperasjoner. Det er direktøren i helseforetaket svært fornøyd med.
Eirik Palm, kommunikasjonssjef
Publisert 10.09.2021
Sist oppdatert 11.04.2024
Administrerende direktør Siri Tau Ursin er glad for resultatene, men understreker samtidig at Finnmarkssykehuset skal bli enda bedre. Her fra ledersamlingen i Alta i september 2021. Foto: Eirik Palm, Finnmarkssykehuset
- Det viser at vi når målene vi setter oss. Ambisjonen er at Finnmarkssykehuset skal være like god eller bedre enn de nasjonale kvalitetsmålene, sier administrerende direktør Siri Tau Ursin.
God tendens
Bruk av bredspektret antibiotika øker sannsynligheten for at bakterier skal utvikle resistens, altså motstandsdyktighet. Resistens gjør at vi risikerer at antibiotika ikke virker når pasienten virkelig trenger den i behandlingen, og er en uønsket utvikling.
Derfor er det nasjonale målet en reduksjon på 30 prosent i forhold til 2012-forbruket.
Finnmarkssykehuset har arbeidet målrettet med å ta ned bruken av bredspektret antibiotika, og nye tall viser at forbruket er redusert med 46 prosent siden 2012. Til sammenlikning er reduksjonen på nasjonalt nivå 17 prosent i den aktuelle perioden. I Helse Nord-regionen har reduksjonen vært 27 prosent, altså også her bedre enn landsgjennomsnittet.
Også medisinsk fagsjef Harald G. Sunde i Finnmarkssykehuset er tilfreds med resultatet.
- Retningen og trenden er utvilsomt veldig god, og vi har gode systemer. Finnmarkssykehuset er blant de beste i landet, fastslår han.
Tidlig revurdering
Ofte vet man ikke hvilken sykdom og hvilke bakterier pasienten er smittet med når hun eller han kommer inn på sykehus. For å få svar på dette, tas det flere prøver. Men i påvente av prøvesvar og for å være sikker på å treffe, brukes det gjerne bredspektret antibiotika de første dagene. Når svarene kommer, kan man smale inn antibiotika som er smalspektret, og ikke resistensdrivende.
- For eksempel bukker streptokokker under for vanlig penicillin, og behøver ikke bredspektret antibiotika, framholder Sunde, som stadig ser potensial for forbedring.
En studentoppgave i vår, som tok for seg problemstillingen, konkluderte blant annet med at Finnmarkssykehuset er gode når det kommer til prøvetaking og førstehåndsbehandling.
Samtidig kan Finnmarkssykehuset bli enda bedre ved å gjøre en tidlig revurdering basert på prøvesvar og pasientsituasjon innen 48 til 72 timer. På denne måten kan man i mange tilfeller gå enda tidligere over til smalspektret antibiotika, noe som er positivt.
- Retningen og trenden er utvilsomt veldig god, og vi har gode systemer, sier medisinsk fagsjef Harald G. Sunde. Foto: Eirik Palm, Finnmarkssykehuset
Øvre sjikt
Medisinske kvalitetsregistre viser at Finnmarkssykehuset har en god utvikling innenfor mange fagfelt, som kreft, tykktarmskreft, hjerteinfarkt, hjerneslag og antibiotika. I noen tilfeller er helseforetaket helt i det øvre sjiktet i Norge.
Sykehusene - og helseforetakene - rapporterer fortløpende til medisinske kvalitetsregistre. Resultatene presenteres årlig, og forteller om måloppnåelsen for alle landets sykehus. Det gir også folk flest muligheten til å sammenlikne.
Finnmarkssykehuset, med små sykehus og klinikker, blir målt på om lag halvparten av kvalitetsindikatorene som brukes i Norge, og over flere år har Hammerfest sykehus som opererer tykktarmskreft, levert resultater helt i toppen på nasjonalt nivå.
- Finnmarkssykehuset er også like god som UNN når det gjelder pakkeforløp, men vi henger litt etter nasjonalt, fastslår medisinsk fagsjef Harald G. Sunde om kreftbehandlingen i Finnmark.
Oppnådde resultater på landsbasis, i Nord-Norge og i Finnmarkssykehuset. Kilde: Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft.
Han viser også til at Finnmarkssykehuset har en god utvikling innenfor hjerteinfarkt. Her er prosedyren at NSTEMI-pasienter - altså pasienter med lettere infarkt - skal sendes til lokale sykehus for behandling før de sendes videre til større sykehus. Kravet er at dette skal skje innen 72 timer, altså tre døgn.
I noen tilfeller omtales dette som «en omvei», siden de likevel skal til UNN.
- Men disse pasientene skal ikke direkte til UNN. De skal inn til stabilisering, og ofte er dette multisyke. Dette er i forståelse med UNN, og slik gjøres det i hele landet, sier medisinsk fagsjef Harald G. Sunde.
Det nasjonale kravet er at NSTEMI-pasienter skal være invasivt utredet - altså utredet ved hjelp av tynne katetre som føres inn i hjertets kransårer via en blodåre - innen 72 timer. Her holder Kirkenes sykehus nasjonalt nivå, mens Hammerfest sykehus oppnår bedre resultater enn landsgjennomsnittet.
Det nasjonale kravet er at NSTEMI-pasienter skal være invasivt utredet innen 72 timer. Nasjonalt nivå er grå linje. Grønn og blå linje viser Hammerfest og Kirkenes sykehus. Kilde: Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering
Forbedring
STEMI-pasienter, altså pasienter med alvorlig hjerteinfarkt, skal rett til UNN og disse sendes direkte. Også her er det avtaler og prosedyrer mellom Finnmarkssykehuset, UNN og Luftambulansen.
Det nasjonalt kravet er at 85 prosent av pasientene skal ha fått trombolyse innen 30 minutter etter første medisinske kontakt. Det nasjonale gjennomsnittet var i 2020 en oppnåelse på 25 prosent. Her har Finnmarkssykehuset lå i samme periode på 11 prosent, og her jobber helseforetaket med forbedring. Flere pasienter skal få trombolyse på stedet, gitt av lege eller ambulansepersonell.
- Her skal vi forbedre oss betydelig, slik at EKG som tas på stedet blir raskere tolket, og personellet vårt kan iverksette trombolysebehandling raskt, sier Siri Tau Ursin.
- Og når det kommer til hjerneslag, venter vi at vi etter hvert vil se resultater fra slagalarmen ved Klinikk Alta i kvalitetsregistrene, sier hun.
