Overlege Kari Milch Agledahl frigjør mye ekstratid til pasientbehandling gjennom oppgavedeling. Nå har øyepoliklinikken hennes også blitt godkjent som utdanningsinstitusjon for kommende øyespesialister.
Vi tar det siste først: Sommeren 2023 søkte Kari og Finnmarkssykehuset om godkjenning som utdanningsinstitusjon innenfor øyefaget. Godkjenningen kom, og det var klart til å ta imot den aller første legen noensinne, som spesialiserer seg innenfor øyefaget i Finnmarkssykehuset.
Mer om dette senere, for først om øyepoliklinikken som nå er i full gang etter å ha flyttet fra det gamle til det nye sykehuset for Vest-Finnmark. I lyse, trivelige lokaler i andre etasje holder øyepoliklinikken til. Hit kommer pasienter fra Vest-Finnmark og Midt-Finnmark, og deler av østfylket.
Spesialisten legger ut om øyet, hvordan det er bygd opp, hvordan det fungerer for at vi skal kunne se, og om utstyret og bildene som tas, og som gjør at man kan se detaljerte strukturer i alle lag av øyet.
- Hva det er med øyet? Det er jo på en måte et lite organ, men samtidig veldig betydningsfullt og veldig innholdsrikt. Et lite organ, men en stor sans – og en viktig sans. Folk er veldig redd for å miste synet, så det berører dem veldig personlig på mange måter. Øyet er svært viktig for dem, og det føles veldig meningsfullt å hjelpe pasientene med å bevare synet, forteller Kari Milch Agledahl, overlege og øyespesialist med doktorgrad i medisinsk etikk.
Kari Milch Agledahl
Kari er oppvokst i Hammerfest og kom tilbake til hjembyen i 2015 som ferdig spesialist. I mai 2016 åpnet hun poliklinikken, som raskt ble et viktig tilbud for svært mange finnmarkinger.
Hit kommer pasienter for undersøkelser og behandling, oppfølging for kroniske øyesykdommer som betennelser og grønn stær, skjeling hos barn, akutte skader, synsbevarende injeksjoner i øyet, og operasjoner av øyelokk, tåreveier og grå stær. For å nevne noe.
- Det er de vanligste tingene. Grå stær gjør at linsa i øyet blir tett. Det blir som et skittent vindu, det kommer ikke lys inn, og du ser ikke. Da opererer vi ut øyelinsa og setter inn ei ny kunstig linse, forteller hun.
Teksten fortsetter under faktaboksen
Men øyespesialister er mangelvare i Norge, og for en poliklinikk med bare én spesialist med ansvar for de fleste pasientene i Vest-Finnmark (og Øst-Finnmark ved operasjon av grå stær) blir det mye å gjøre. Det får konsekvenser for ventetiden.
Noe av løsningen ble oppgavedeling og medarbeidere som brenner for nye oppgaver. St. Olavs hospital i Trondheim var i startgropa med et program for opplæring og sertifisering av sykepleiere til å utføre en oppgave som tradisjonelt har vært forbeholdt øyeleger: å sette sprøyter i øyet.
Utviklingen av oppgavedelingen i poliklinikken fortsatte, og Christin gjør nå en lang rekke oppgaver som avlaster legespesialisten, fra forundersøkelser til tolking av diabetesbilder og øyeinjeksjon for behandling av våt forkalkning i netthinnen. Dette er en stor gruppe, som er avhengig av jevnlige injeksjoner for å beholde synet.
Øyepoliklinikken ved Hammerfest sykehus var først i Nord-Norge og blant de første i landet som startet med denne type oppgavedeling. Flere sykehus følger nå etter.
- Det må være øyelege til stede om det skulle skje noe, men jeg kan gjøre andre ting. Jeg kan ha polikliniske pasienter imens. Nå har sykepleierne alle de som ikke trenger forundersøkelser, Felicia (Arlar) tar bilder og Christin gir injeksjoner (øyestikking), mens jeg tar andre pasienter, og er helt uavhengig. Det er veldig mye mer effektivt, sier Kari Milch Agledahl.
Kari Milch Agledahl
For å illustrere pågangen, kan det være 30 pasienter på en dag. Dette er kronikere, og bør ikke vente. Dette er hensikten med oppgavedeling. Oppgavedelingen ved øyepoliklinikken betyr at flere pasienter får behandling og ventetiden reduseres.
Finnmarkssykehuset har et nært samarbeid med UNN. At Christin blant annet gir øyeinjeksjoner gjør det også enklere å få låne en øyelege fra Tromsø på enkeltdager, når det er behov for det. Også UNN mangler folk, og kollegene hennes der er imponert over det de har fått til i Hammerfest. Arbeidet legges også merke til av fagfolk fra andre deler av landet.
Kari Milch Agledahl
At distriktet er i front, er et resultat av nødvendighet, og har forklaring i kapasiteten. Målet har derfor vært å finne arbeidsmåter som best utnytter de tilgjengelige ressursene.
- Samtidig skal vi ikke «pushe» kvaliteten. Jeg gjør ingenting som det ikke er nasjonal aksept for. Ellers legger vi oss på prosedyrene fra UNN, så vi skal holde samme standard, understreker den erfarne øyespesialisten.
Erfaringene fra øyepoliklinikken er gode. Fordi det legges ned tid og ressurser på å gjøre medarbeiderne operative, er det imidlertid viktig med faste folk som har interesse for å lære og overta oppgaver.
- Jeg var så heldig å få Christin Sevaldsen, som var virkelig interessert i å gjøre en god jobb, med helt fra oppstarten. Hun ønsket egentlig å gå en egen øyesykepleierutdanning, men denne ble lagt ned, så da fant vi ut at hun måtte ta så mye øyeutdanning som det var mulig å ta. Så kom dette kurset i Trondheim opp, vi fikk ta det gratis siden vi var så tidlig ute. Her fikk hun teoretisk opplæring, masse praktisk opplæring med stikking, og til sist sertifisering med eksamen. Da hun kom tilbake så vi at hun behersket dette veldig godt, og hun fikk etter hvert alle injeksjonene. Det er veldig mye tid spart, framholder Kari.
Teksten fortsetter etter faktaboksen.
Andre oppgaver som skal deles, følger samme kvalitetsløp. Etter hvert fikk vi ansatt en til erfaren sykepleier hos oss, Felicia Arlar, og det har også gitt øyepoliklinikken et løft. Hun tar hånd om mange av de oppgavene som Christin ikke rekker over på grunn av oppgaveglidningen, og sammen utgjør vi et godt og effektivt team.
I tillegg er Frida Olsen en ressurs i oppgavedelingen. Frida jobber egentlig som sekretær, men er autorisert helsesekretær og har fått opplæring til å teste synet, måle trykket i øyet, ta bilder og gjøre forundersøkelser. Dette er oppgaver hun gjør ved behov ved for eksempel sykdom. På denne måten sikrer øyepoliklinikken fleksibilitet, og slipper å avlyse for pasientene.
- Men igjen: Oppgavedeling er avhengig av de folkene du har, både at de har lyst til å lære seg oppgavene, og det er ikke gitt, og at de er stabile. Slik vi er nå, må jeg si at vi er kjempeheldig. Det sier også øyelegevikarene våre som kommer. De er veldig imponert, sier Kari Milch Agledahl.
Angelo Amati
- Mye bedre
Tilbake til starten. Inn døra til undersøkelsesrommet kommer Angelo Amati for å hilse på. 35-åringen fra den italienske byen Fasano tok medisinsk embetseksamen i hjemlandet i 2019, og jobbet litt som allmennlege i Oslo-området før han søkte LIS 1, det som tidligere ble kalt turnuslege, ved Hammerfest sykehus. Svaret på søknaden var positivt, og familien på fem – to voksne og tre barn - flyttet til Hammerfest. Det hører med til historien at samboeren er LIS 3 radiolog, og er i jobb ved samme sykehus.
I løpet av det første året i spesialiseringsløpet oppdaget Angelo øyefaget. Dette fascinerte, og interessen gjorde at han ble oppfordret til å søke, og siden tilbudt spesialisering ved Norges nordligste akuttsykehus. Godkjenningen som utdanningsinstitusjon for øyefaget kom våren etter, og i starten av november hadde den historiske «eleven» sin første dag på øyepoliklinikken.
- Det er både skummelt og spennende. Spennende fordi det er mye plass og tid til meg. Jeg har mye oppfølging. Skummelt fordi det er mye som er forventet av meg. Men dette er et fag jeg liker svært godt. Det er veldig, veldig spesialisert, og det er stor utvikling hele tiden.
Interessen ble vekket da han som LIS 1 var i poliklinikk kirurgirotasjon. Her møtte han øyespesialisten og de ble enige i at han kunne hjelpe litt med diabetesscreening og tolking av fundusbilder (bilder av øyebunnen).
- Siden jeg var veldig interessert og de var interessert, spurte jeg om å få spesialisering. Så ble vi godkjent, og vi er i gang.
De to første månedene går med til observasjon, opplæring og veiledning før han kan ha egne polikliniske pasienter. Han vil også være med på mange ulike inngrep og operasjoner, noe han understreker ikke er vanlig ved større sykehus.
Spesialiseringsløpet i Hammerfest går over tre år, før siste del av spesialistutdanningen fullføres i Tromsø. Deretter er han øyespesialist/øyelege.
Angelo Amati
- Det er mye info som kommer inn, men jeg opplever at kunnskap kommer raskt. Det vanlige ved andre sykehus er at det er mange leger i spesialisering og derfor mindre mulighet for å følge med på alle de mest interessante sakene. Her har jeg mulighet til å følge overlegen, og det er mulig å raskt ha riktig informasjon, teknikker og triks for å kunne undersøke øyet nøyaktig i alle dets deler på best mulig måte. Jeg synes det er mye bedre, sier Angelo Amati.
