INNLEGG:

Oppfølging av hjertepasienter

Behandling av hjertepasienter er igjen aktualisert i mediene. Mange av spørsmålene er de samme som i august 2020, og vi vil derfor gjenta og utdype noen av de tidligere svarene.

Publisert 22.02.2023
Sist oppdatert 11.04.2024
Montasje fra Hammerfest sykehus.

Overlege i indremedisin og avdelingsleder Bjørn Wembstad og medisinsk fagsjef Harald G. Sunde redegjør for rollen til lokalsykehus. Foto: Eirik Palm

Hammerfest sykehus beskrives i debatten som «en omvei» for hjertepasienter som likevel må til UNN Tromsø. I det følgende kommer en redegjørelse, som vi håper kan rydde av veien misforståelser.

​Generelt om pasientlogistikk

I Norge er sykehusstrukturen bygget opp over flere nivåer, med ulike oppgaver. Retningslinjene for pasientlogistikk og behandlingsnivå er nasjonale, og ikke bestemt av noe enkeltsykehus. Et akuttsykehus som Hammerfest, skal ta imot pasientene for stabilisering (f.eks. livreddende behandling/stans av blødninger osv.) og behandling.

Pasienter som åpenbart har behov for et høyere behandlingsnivå vil som hovedregel bli transportert direkte til et større sykehus. Unntaket er situasjoner der det vurderes at pasienten har behov for stabiliserende behandling så raskt som mulig, og transporttiden til lokalsykehus er vesentlig kortere enn til nærmeste større sykehus.

Pasientstrømanalysen som ble gjennomført i 2021, viste at 95 prosent av alle pasientene som legges inn ved Hammerfest sykehus, ferdigbehandles ved lokalsykehuset. Pasienter med alvorlig sykdom eller skade der det er behov for mer spesialisert behandling, overføres til universitetssykehus etter initial stabilisering.

​Prosedyrer for hjertepasienter

Det er korrekt at noen hjertepasienter skal direkte til UNN, men de fleste tar vi hånd om i Finnmarkssykehuset. Vi gir trombolyse ved hjerteinfarkt, behandler akutt hjertesvikt, gir oksygen og smertebehandling og stabiliserer pasienter som kommer inn med de fleste akutte hjertetilstander. Behandlingen er i henhold til nasjonale retningslinjer.

Fordi visse akutte hjertepasienter – for å spare tid – ikke skal innom sitt lokalsykehus, men heller transporteres direkte til høyere behandlingsnivå, har indremedisinere og hjertespesialister ved UNN og Finnmarkssykehuset utarbeidet prosedyrer for dette. Prosedyren ble utarbeidet i 2015, og har vært oppdatert flere ganger.

Utvelgelsen av hvilke pasienter som skal til et universitetssykehus og hvilke som skal til et lokalsykehus, følger nasjonale og regionale retningslinjer.

Prosedyren omtaler særlig de store, akutte infarktene (såkalte STEMI-infarkt) som skal rett til UNN Tromsø. I tillegg skal også mindre hjerteinfarkt vurderes for transport rett til UNN dersom pasienten er klinisk ustabil (f.eks. tilbakefall av smerter, hjerte-urytme og lignende).

​Hovedgrupper av infarkt

I det følgende vil vi redegjøre for ulike typer hjerteinfarkt. Vi deler hjerteinfarkt inn i to hovedgrupper, STEMI og NSTEMI.

STEMI: Dette er vanligvis de alvorligste infarktene, men utgjør en liten del av totaltallet. De forårsakes av at en blodåre tettes igjen av en blodpropp. Behandlingen er å få åpnet den tette åren så raskt som mulig. Det beste er å få utført en primær PCI (utblokking), noe som må skje innen 90 minutter fra symptomdebut. Hvis PCI ikke er mulig innen dette tidsintervallet (noe som i praksis gjelder nesten alle pasienter fra Finnmark, også fra Alta), skal det gis trombolysebehandling («plumbo») snarest mulig.

Denne behandlingen gis av ambulansepersonell (evt. legevaktlege) utenfor sykehus. Pasienten skal deretter transporteres så raskt som mulig til et sykehus som kan utføre PCI. Det raskeste tilgjengelige transportmiddelet skal benyttes. Disse pasientene skal som hovedregel ikke legges inn ved lokalsykehus.

NSTEMI: Som regel mindre infarkt. Årsaken er her en trang, men ikke tilstoppet blodåre, som medfører at en del av hjertemuskelen får noe, men ikke tilstrekkelig blodforsyning. I disse tilfellene haster det å få stabilisert pasienten. Dette gjøres med medikamenter som hindrer dannelse av blodpropp (som kan tilkomme og forverre situasjonen), samt medikamenter som reduserer belastningen på hjertemuskelen (oksygenbehovet), slik at ytterligere skade forhindres.

Denne behandlingen påbegynnes ved lokalsykehus, og pasienten overflyttes til PCI-senter etter avtale, som regel påfølgende dag. PCI er endelig behandling også for denne gruppen, men tidsvinduet er vesentlig lenger enn ved STEMI, slik at målsettingen er at PCI utføres innen 72 timer etter symptomdebut.

Så lenge pasientene er stabile (bedømt ut fra symptomer, blodprøver og EKG) er det imidlertid ikke farlig om det går lenger tid før endelig behandling iverksettes. Unntaket er pasienter med vedvarende smerter, økende avvik i blodprøver og varierende («dynamiske») EKG-forandringer. I slike tilfeller skal transport til «PCI-sykehus» iverksettes så raskt som mulig (evt. med helikopter).

Hovedregelen er dermed at alle pasienter med hjerteinfarkt skal ferdigbehandles ved et PCI-senter, men de fleste pasientene (NSTEMI) vil ikke ha prognosetap selv om denne behandlingen utsettes noen dager.

Spørsmål knyttet til ambulansefly og operative begrensninger må Luftambulansetjenesten (LAT HF) svare på.

 

Bjørn Wembstad, overlege i indremedisin og avdelingsleder ved Hammerfest sykehus

Harald G. Sunde, medisinsk fagsjef i Finnmarkssykehuset

​