Overraskende resultater om barn med høy BMI
Det trenger ikke være så vanskelig for barn med høy BMI å gå ned i vekt, viser nye studier fra Aktivitetsskolen for overvektige barn. Intensiv oppfølging fra helsepersonell og grupper er ikke avgjørende for å redusere overvekt.
Eirik Palm, kommunikasjonssjef
Publisert 06.01.2020
Sist oppdatert 11.04.2024
- Det er kanskje ikke nødvendig å bruke så mye ressurser, om vi skal forstå resultatene riktig, sier Ane Kokkvoll, forsker og overlege ved Barneavdelingen på Hammerfest sykehus, og en av landets fremste eksperter når det kommer til barn og overvekt.
Avgjørende med intensiv oppfølging?
Kokkvoll var sentral da Aktivitetsskolen i Hammerfest ble startet opp som forprosjekt i 2005 til 2006. Bakgrunnen for prosjektet var et økende antall henvisninger på grunn av overvekt og fedme. Standard poliklinisk behandling ble vurdert som lite tilfredsstillende, noe studier også bekreftet.
Et gruppebasert tilbud for tolv familier, gjennomført i samarbeid med Hammerfest kommune, ga imidlertid oppmuntrende resultater, både når det kom til endring i grad av overvekt, fysisk aktivitet og trivsel.
Spørsmålet som meldte seg var i hvor stor grad gruppebaserte aktiviteter, med mer intensiv flerfaglig oppfølging fra helsepersonell, var avgjørende for disse endringene.
97 barn med overvekt, og som ønsket hjelp, ble derfor tilfeldig trukket ut til to ulike tilbud i Aktivitetsskolen. Barna som var i aldersgruppa 6 til 12 år, og kom fra seks Finnmarks-kommuner samt Tromsø kommune, ble deretter fulgt i årene 2009 til 2013.
Forskerne ville finne ut om et nytt tilbud for barn med overvekt og fedme i familiegrupper var mer effektivt for å oppnå vektkontroll, enn individuell oppfølging i barnepoliklinikk og hos helsesykepleier.
To grupper
Deltakerne ble delt i to grupper: Flerfamilie- og enkeltfamiliegruppa.
- Flerfamiliegruppa hadde aktiviteter sammen og fikk 119 timer med individuell oppfølging og veiledning. Deltakerne i denne gruppa gjennomførte aktivitetsskolen sammen med andre foreldre og barn, og hadde organisert, fysisk aktivitet hver uke. Gruppa fikk veiledning av et flerfaglig team på sykehuset og ble fulgt opp av helsepersonell, fysioterapeut og trener i kommunen. Etter et halvt år fikk de tilbud om en firedagers friluftsskole.
- Enkeltfamiliegruppa fikk poliklinisk oppfølging av sykepleier, barnelege og klinisk ernæringsfysiolog samt helsesøster i kommunen. Deltakerne fikk bare elleve timer hver med individuell oppfølging fra helsepersonell, og måtte i stor grad selv sørge for aktivitet og livsstilsendring.
Sørget selv for aktivitet og endring
Vi gjør en liten stopp her for å bli kjent med Felix Jakobsen fra Hammerfest. Felix er i dag 19 år, og var en av de som ble plukket ut til å delta i undersøkelsen. Fra han var elleve år til han var 13, deltok han på Aktivitetsskolen.
Felix havnet i enkeltfamiliegruppa.
- Jeg husker vi ble målt og veid. Så skulle vi jogge så mange ganger vi greide nedover korridoren. Jeg jogget litt i starten, så måtte jeg gå resten, forteller han om den første dagen.
(Saken fortsetter under bildet)
Felix Jakobsen er blant mange med positive erfaringer fra Aktivitetsskolen.
Utholdenheten var relativt dårlig, og han forteller at han som elleveåring veide rundt 65 kilo. I begynnelsen la han ikke merke til endringene, men plutselig i 2013 var det store forskjeller. Blant annet løp han uten vanskeligheter.
- Jeg syntes det i starten var veldig tungt, men jeg husker også at jeg gledet meg til å sammenlikne med tidligere resultater. Det var artig å se hvordan det påvirket kroppen når jeg begynte å trene og spise mer sunt, forteller han.
Fremgangen var god, og selv om han som 13-åring fremdeles hadde høy BMI, følte han at han kunne delta i aktiviteter. Han hadde også gode venner som spilte fotball, og som ville ha ham med til tross for at han «ikke var særlig god», men så kom mestringen og fremgangen fortsatte.
- Slik hadde jeg ikke følt meg på veldig lenge. Jeg gledet meg til trening, og jeg husker godt min første scoring på banen. Det var en god følelse, og jeg var veldig stolt over forbedringene, sier 19-åringen.
Han forteller at mye egentlig handlet selvkontroll, om det å si nei til ekstra kalorier. I tillegg var det viktig at aktiviteten var lystbetont og at han hadde det gøy sammen med vennene sine. Det ga en ekstra motivasjon.
Studien varte i to år. Deretter var det kontroll etter ytterligere ett år.
Overraskende resultater
Erfaringene fra studiene ett år etter avsluttet behandling, ble nylig publisert. Resultatene er overraskende:
- Det var ingen tydelig forskjell mellom de to gruppene.
- Når det kom til BMI hadde de med få veiledningstimer og mindre intensiv oppfølging (enkeltfamilie) like gode resultater som de med 120 timer og et team i ryggen.
- Det ble også konstatert at reduksjonen i graden av overvekt fortsatte i begge grupper, også tolv måneder etter avsluttet program.
- Den eneste forskjellen var at risikofaktorene for hjerte- og karsykdom og diabetes type 2 i større grad ble redusert i flerfamiliegruppa.
Frafallet var på 36 prosent etter tre år. Felix var en av 62 deltakere som møtte opp til etterkontroll, ett år etter at studiet var avsluttet. Deltakerne i gruppa hans opplevde de samme positive resultatene som gruppa med tett oppfølging.
Ane Kokkvoll mener det er overraskende at det ikke ble noen forskjell i utviklingen av vektkurven til deltakerne, og at resultatene tyder på at effekten av grupper ikke nødvendigvis er så store som man skulle tro.
Store ressurser rundt seg og mye kontakttid er med andre ord ingen betingelse for å lykkes.
God oppfølging i egen kommune viktig
- Jeg hadde ventet at det ble en signifikant forskjell mellom gruppene, og at effekten for den individuelle gruppa (enkeltfamilie), kanskje i større grad ville gå tilbake etter at prosjektet var over, sier hun og trekker frem fire viktige punkter:
- Studien viser at begge grupper fortsetter å gå ned i grad av overvekt, også året etter avslutning. At begge behandlinger synes å ha en langvarig effekt, tyder på at begge tiltak virket, og at det nytter å hjelpe.
- Studien viser at store ressurser fra spesialisthelsetjenesten nødvendigvis ikke er avgjørende for å lykkes, men at det viktigste er god oppfølging lokalt i egen kommune.
- Kompetansen i kommunene er viktig for å lykkes. Felles for begge grupper var nemlig en strukturert oppfølging i egen kommune, godt samarbeid mellom kommuneteam og sykehusteam underveis, felles kompetansenettverk og kurs.
- For barn som allerede har påvist høyt blodtrykk og høyt insulinnivå, bør man vurdere mer ressurser, siden det ble påvist større reduksjon av risikofaktorer i flerfamilietilbudet.
- Kanskje er det tilstrekkelig med et individuelt tilbud for de fleste, forutsatt at personellet de møter har opplæring, kunnskap, og kan motivere dem til de livsstilsendringene som trengs, sier Ane Kokkvoll, og fortsetter:
Ingen "quick fix"
- Det har kanskje vært en tendens til å tro at det er «quick fix» å endre litt på livsstilen, men veldig mange av disse familiene er aktive fra før, og opplever at de gjør ganske mye. Likevel er det ikke nok. Det kommer av den genetiske disposisjonen, som betyr at det krever hardt arbeid, og ikke bare et år eller to. Derfor trenger man oppfølging utenfra til å holde fokus, også i perioder der man selv føler at man ikke klarer å følge opp.
Felix Jakobsen tenker tilbake på sin vei. Han er glad han greide det, og mener det for hans del ikke minst handlet om å endre livsstil for å nå målet.
- Jeg gikk fra å mislike gymtimer, til at det ble favorittfaget mitt. Jeg gikk fra den verste til den beste i noen områder. Det betyr mye for selvtilliten, sier han.
Ane Kokkvoll ble i desember 2019 tildelt Finnmarkssykehusets forskningspris for 2019 for arbeidet med Aktivitetsskolen og studien av langtidseffekten blant deltakerne.
Ane Kokkvoll mottok i desember 2019 Forskningsprisen for arbeidet med Aktivitetsskolen og studien i etterkant.