Program for Forskningsdagen 2023

Torsdag 21. september markerer vi Forskningsdagene, med spennende foredrag i Alta, Hammerfest, Karasjok og Kirkenes. Arrangementet er gratis, og åpent for alle.

Eirik Palm/kommunikasjonssjef
Publisert 16.10.2023
En gruppe mennesker i klær
Forskningsdagen

Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival i regi av Norges forskningsråd. Alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet for allmennheten. Festivalen har vært arrangert hvert år siden 1995 og er en av Europas store, landsdekkende forskningsfestivaler.

I Finnmark markeres ​Forskningsdagene årlig med en egen dag i regi av Finnmarkssykehuset i samarbeid med UiT - Norges arktiske universitet.


Forskningsdagen 2023 foregår med innlegg på Hammerfest bibliotek, UiT Kirkenes, Sámi klinihkka SANKS og Alta bibliotek. Du kan se foredragene og møte forskerne på de ulike stedene, eller følge arrangementet digitalt her: Forskningsdagen 2023 - Teams

Under programmet kan du lese mer om årets bidragsytere og forskningen.

PROGRAM

Hammerfest

HAMMERFEST BIBLIOTEK


11.30 - 12.00 
MALIN FORS, psykologspesialist, dr. philos. og 1. amanuensis:


”Sosiopolitiske og historiske perspektiv på psykiatrisk diagnostikk -
vitenskapelige dilemmaer.”


12.00 - 12.30 
INGRID PETRIKKE OLSEN, overlege og 1. amanuensis:


”Symptomer på psykisk helse før og etter en kardiovaskulær hendelse.”

12.30 - 13.00 Pause

Kirkenes

UIT - NORGES ARKTISKE UNIVERSITET, 
Wiullsgate 3​


13.00 - 13.30
OLAV AUNE THOMASSEN, overlege og PhD-kandidat:


”Kan avanserte ultralydbaserte metoder bidra til forbedret diagnostikk av nyresykdom?”


Karasjok

SÁMI KLINIHKKA, SANKS (møterom) samt venterom ved Ávjovárgeaidnu og Stuorraluohkká (Teams)


13.30 - 14.00 
SHIHO HANSEN, PhD, SANKS FoU-rådgiver


”Mediasjonsanalyse av holdninger, kunnskap og atferd om unge kvinners fruktbarhet blant unge urfolkskvinner i Guatemala.”


Alta

ALTA BIBLIOTEK


14.00 - 15.30
Medisinerstudentene i Finnmark presenterer sin forskning


SIRI ANNE AMUNDSEN: ”Føder friske gravide kvinner i Finnmark normalt?”


NILS-VEGARD JOHAN ANDERSEN: ”Overvekt og fedme i ung alder og risiko for å utvikle kreft i tykk- og endetarmen senere i livet.”


LIVE RISNES HAGLUND: ”Bruk av naturlig språkprosessering i psykiatri: En systematisk kartleggingsoversikt.”


ANDREAS HAVNERÅS HANSEN: ”Prevalens og kontinuitet av medisinske avgjørelser tatt i konsultasjoner med hjertesviktpasienter.”


PIA KVIG JOHANNESSEN: ”Fødselsutfall hos kvinner som fødte innen 1 time etter innkomst til fødeavdeling.”


MARTINIUS DITLØVSEN MANGERSNES: ”Keisersnitt i Finnmarkssykehuset i perioden 2018-2020.”


RAIKA SAEI: ”Hvordan velger 113-ansatte sin respons ved mulig alvorlig skade?”


JOHAN SCHANCHE: ”Karbapenemer vs betalaktam/betalaktamasehemmer-kombinasjoner i behandlingen av infeksjoner forårsaket av 
ESBL-produserende Enterobacteriaceae - Et 
litteraturstudie og en metaanalyse.”


SILJE MARET SOMBY: ”Barne- og ungdomspsykiatri i et lavinntektsland (Nepal). Utfordringer, barrierer og muligheter i pasientbehandling og i samarbeid med distriktene. En kvalitativ studie.”​

Om foredragsholderne og foredragene

Malin Fors

Malin Fors er psykologspesialist, dr. philos. og 1. amanuensis ved UiT Norges Arktiske universitet. Til daglig arbeider hun på Voksenpsykiatrisk poliklinikk Hammerfest. Dr. Fors vant American Psychological Association:s bokpris Johanna K. Tabin Award 2016, fikk Erikson Scholar 2020 av Austen Rigg Center, MA, USA og ble tildelt Forskningsprisen av Finnmarkssykehuset 2021.  

Psykiatrisk diagnostikk er avhengig av kultur og sosial kontekst og har endret seg gjennom historien. Diagnostikken har vart kritisert for å være normativ, diskriminerende og til og med et maktmiddel i undertrykkelse. Urfolk har blitt sett på som mindre intelligente, sorte som late og homofile som perverse, for å vise noen eksempel. Dr Fors tar oss igennom historiske og sosiopolitiske dimensjoner av psykiatrisk diagnostikk og tematiserer det vitenskaplige dilemmaet at diagnosene i seg selv er sosiale konstrukt. Samtidig er psykiatriske diagnoser også en språk som er til nytte for pasienten. Rett brukt kan det gi rettigheter slik som uføre, psykoterapi og medikamentell behandling.


Ingrid Petrikke Olsen

Ingrid Petrikke er overlege ved fødeavdelingen ved Hammerfest sykehus og 1.amanuensis ved IKM, UIT der hun leder forskningsgruppen INTERprofessional rural RESearch Team – Finnmark (INTEREST) i Hammerfest.  

Tromsøunderøkelsen ved UIT har pågått i mange år og gir verdifull informasjon om helse blant befolkningen i nord. I dette innlegget presenteres en studie som har sett på om det er en assosiasjon mellom psykisk helse og senere utvikling av hjerte-kar sykdommer hos de samme personene. Dette er også et eksempel på forskningssamarbeid på tvers av fag og profesjoner.


Viera Stubnova

Viera Stubnova er PhD og overlege ved medisinsk avdeling på Kirkenes sykehus, og forsker (post doktor) ved samme avdeling. 

Hvordan påvirker avstander til spesialisthelsetjeneste overlevelse av pasienter? Dialysepasienter og nyretransplanterte i Finnmark har dårligere overlevelse sammenliknet med resten av landet men kan avstander ha noe å si? Kunnskap om hvordan reiseavstand og -tid påvirker pasientutfall er sparsom, men viktig for å kunne identifisere områder i helsetjenesten med forbedringspotensiale.


Olav Aune Thomassen

Olav Aune Thomassen er radiolog ved Kirkenes sykehus. PhD-kandidat i det aktuelle prosjektet som det nå søkes finansiering for.  

Kronisk nyresykdom berører så mye som 10 % av den voksne befolkningen. For noen medfører tilstanden stor sykdomsbyrde. Vi stiller spørsmålet om avansert ultralyddiagnostikk og algoritmer kan bidra til å finne nyrene som er ekstra utsatte og trenger forebyggende tiltak.


Shiho Hansen

Shiho Hansen har en doktorgrad i Medical Science (med internasjonal helse) fra Universitetet i Tōhoku i Japan. Hun har over 15 års arbeidserfaring i forsknings- og utviklingprosjekter fra helse og sosial sektoren med Japan International Cooperation Agency (JICA) og FNs befolkningsfond (UNFPA) i lav- og mellominntektsland i Mellom-Amerika (Guatemala, Honduras, Mexico, Nicaragua) og Asia (Nepal og Lao PDR).  

Dette er sekundærdataforskning som bruker data fra Befolkningsbaserte helseundersøkelser i Guatemala 2014–2015 (Encuesta Nacional de Salud Materno Infantil en Guatemala). Formålet med studien er å undersøke assosiasjonsmekanismene som påvirker unge kvinners fruktbarhet blant unge urfolkskvinner i Guatemala, f.eks. holdninger, kunnskap og atferd knyttet til tenåringsfødsler.


I tillegg kommer ni spennende presentasjoner fra medisinerstudentene i Finnmark (se programmet).