Leserinnlegg av Jan Norum, kreftlege ved Finnmarkssykehuset
Prostatakreft i Finnmark
I disse dager pågår «blå sløyfe aksjonen». Målet med denne er å informere befolkningen om prostatakreft, eller blærehalskjertel-kreft som er det norske navnet. Kreftformen er den vanligste i Norge.
Mer enn 5000 personer får årlig påvist sykdommen. Likevel har andre kreftformer ofte fått større oppmerksomhet. Som en pasient uttrykte det: Det er ikke så lett å snakke om «protostaten». Den har i nordnorsk dagligtale også fått flere andre mer eller mindre uklare benevnelser. «Han der nede», «understellet», «nullpunktet», er eksempler jeg har hørt brukt om denne kjertelen.
Prostatakreft i Finnmark
Årlig får mer enn 60 personer påvist prostatakreft i Finnmark. Sykdommen er sjeldnere i vårt fylke enn i Norge. Hovedårsaken er at denne sykdommen særlig rammer gamle menn. En lavere forventet levealder i Finnmark gir dermed færre tilfeller. Genetiske faktorer kan også være en årsak til lavere forekomst. Dette da denne kreftsykdommen har lavere forekomst i den samiske befolkningen. Om dette skyldes gener eller levevaner er i dag ukjent.
Nylig forskning har påvist at prostatakreft i Finnmark ofte påvises senere her enn i andre deler av Norge. Dette sees ved at nydiagnostiserte pasienter i Finnmark har en høyere PSA- (prostata spesifikt antigen) verdi enn i landet for øvrig. PSA påvises i blodprøve og en høyere verdier indikerer prostatakreft. Jo høyere verdi, jo større sannsynlighet for mer avansert sykdom.
Dagens behandling
I dag kan pasienter i tidlige stadier av sykdommen helbredes gjennom operasjon (robot assistert fjerning av prostata og evt. lymfeknuter), hormonbehandling og stråleterapi. I dag skjer dette ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø. Diagnostikk og planlegging av behandlingen skjer i et tett samarbeid mellom Finnmarkssykehuset og UNN. Dette gjennom såkalte multidisiplinære team (MDT) hvor leger (patologer, røntgenleger, spesialkiruger, onkologer) deltar fra begge sykehus. Dette sikrer en regional likeverdig og moderne behandling for alle pasienter, både i tidlig og sen fase av sykdommen.
En nylig gjennomgang av krefttilfellene i Vest- Finnmark, hittil i 2017, viste at bruken av såkalte «pakkeforløp» for denne sykdommen fungerte bra, men kunne bedres. Tilliten som Alta pasienter hadde vist, ved å velge Finnmarkssykehuset, var gledelig. Forbedringsområdene for pakkeforløpene var raskere henvisning til 3T MR-undersøkelse i Tromsø og kortere ventetid for denne undersøkelsen. Hammerfest sykehus har ikke en 3T MR-maskin og er derfor avhengig av å sende pasientene til Tromsø for undersøkelse. Likeledes må det sikres raskere kommunikasjon og kortere tid til taking av vevsprøver fra prostata (gjøres i Hammerfest) og operasjon i Tromsø. Trolig bør operasjonskapasiteten i Tromsø økes. Selv om ventetiden ved denne sykdommen ikke påvirker resultatene, er det en betydelig påkjenning å gå og vente på behandlingen. Forbedringsarbeidet må derfor fortsette. Stråleterapi kan ofte være et godt alternativ til operasjon.
Hva kan finnmarkingene gjøre selv?
Mange menn opplever med økende alder at prostata blir større og vannlatingsmønsteret endres. Svak stråle, hyppig vannlating, vansker med å tømme blæren og blod i urinen kan være tegn på prostatakreft. Dersom plagene har en raskere utvikling eller at andre i familien har fått påvist prostatakreft kan det være en god grunn for en undersøkelse hos fastlege og måling av PSA. Ved mistanke om kreft skal pasientene henvises til utredning etter «pakkeforløp for prostatakreft». Dette ivaretar fastlegene. Finnmarkssykehuset vil sammen med UNN sikre at du får et best mulig «pakkeforløp». Kanskje med «blå sløyfe»?