Selvmordsforskning i samiske områder ga behandlere viktige verktøy

Resultater fra forskning på selvmord i samiske områder hjelper helsepersonell med bedre individuell tilpasning og mer treffsikre tiltak i forebyggingen.

Tekst og foto: Eirik Palm, Finnmarkssykehuset
Publisert 11.06.2025
Sami klinihkka SANKS

Selvmord er et alvorlig folkehelseproblem som rammer ulike befolkningsgrupper ulikt. I samiske områder har forskning på temaet vært begrenset, til tross for bekymringer om økt sårbarhet blant samer. Her ville Jon Petter Anders Stoor, stipendiat ved SANKS FoU, Finnmarkssykehuset bidra. I samarbeid med Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet gikk han i 2016 i gang med arbeidet.

Begrenset kunnskap


Bakgrunnen for studien var behovet for økt kunnskap om hvordan selvmord forstås blant samer, og hvilke forebyggende tiltak som er iverksatt. Tidligere forskning har primært vært begrenset til registerstudier og ungdomsundersøkelser, uten evaluering av forebyggende tiltak eller en dypere forståelse av hvordan kontekstuelle faktorer påvirker selvmordsrisiko.

Prosjektet pågikk frem til 2020, og den omfattende studien har kastet lys over viktige sammenhenger mellom kontekstuelle faktorer og selvmord i Sápmi. Resultatene har allerede fått betydning for forebyggingsarbeidet.

– Selvmordsforebygging i samiske områder krever en helhetlig tilnærming som kombinerer individuell støtte, kulturell forståelse og strukturelle tiltak. Denne studien har lagt et viktig grunnlag for videre forskning og utvikling av tiltak som er skreddersydd for samiske behov, sier Anne Cathrine Silviken, som har vært prosjektleder og hovedveileder for studien.

Kultur og historie


Forskningen avdekket at selvmord i samiske områder ofte må forstås i lys av kulturelle og historiske faktorer. Gjennom fokusgruppestudier i Norge og Sverige ble det identifisert flere viktige temaer som folk mente var relevante når man skal forstå selvmord blant samer. Mens selvmord på svensk side var nært knyttet til samers kamp for sin kultur og identitet, tap av identitet, sosial smitteeffekt og utfordringer med å få hjelp, var hovedtema på norsk side at samer bærer en tyngre bør enn majoritetsbefolkningen. Og at de mangler problemløsningsstrategier for å håndtere denne børa. Dette tyder på at samer står overfor unike utfordringer knyttet til historiske traumer, diskriminering og interne sosiale dynamikker. Det viser videre at sterke samiske nettverk både kan være en ressurs og en belastning. I noen tilfeller kan den samiske tradisjonen for selvstendighet hindre at folk søker hjelp.

Begrenset måling av tidligere tiltak


I tillegg var det viktig å få kunnskap om tidligere tiltak og effekten av disse for å ha sammenlikningsgrunnlag. Det ble derfor gjennomført en kartlegging av selvmordsforebyggende tiltak i Sápmi i tiden fra 2005 og frem til 2019. Sápmi strekker seg gjennom flere land, blant annet Norge, Sverige og Finland, og studien identifiserte til sammen 17 tiltak i de tre landene; ni i Sverige, fem i Norge, ett i Finland og to grenseoverskridende initiativer. En sentral utfordring var at disse tiltakene i liten grad tok for seg større samfunnsmessige strukturer og sammenhenger, og i stedet ofte fokuserte på individuelle og relasjonelle faktorer. Studien avdekket også en gjennomgående mangel på systematiske evalueringer av de ulike tiltakene. Det ble derfor vanskelig å vurdere effekten av de ulike tiltakene.

En kvinne med skjerf
Anne Cath. Silviken har vært prosjektleder for studien.

Handlingsplan mot selvmord

Forskningsresultatene har fått stor betydning for forståelsen av selvmord i samisk befolkning og for det selvmordsforebyggende arbeidet i samiske områder. Funnene er blitt presentert på nasjonale og internasjonale konferanser, og har blitt brukt i undervisning for helsepersonell. Brukermedvirkning har vært viktig i gjennomføringen av prosjektet, og for å sikre at forskningen ble forankret i samiske erfaringer og behov.

SANKS er en del av Sámi klinihkka i Finnmarkssykehuset, og tilbyr utredning og behandling på spesialistnivå av voksne, barn og unge. SANKS har også nasjonale kompetansefunksjoner, og målet er å bidra til at den samiske befolkningen får et likeverdig tilbud innenfor psykisk helse og avhengighet. Sámi klinihkka har i tillegg et nært samarbeid med flere regioner i Sverige.

Funnene i studien har vært sentrale i utformingen av en handlingsplan mot selvmord. Denne planen fokuserer både på tiltak internt i Sámi klinihkka, og samarbeid med andre institusjoner og kommuner med samisk befolkning.

– Forskningen gir verdifull innsikt for klinisk praksis og tjenesteutøvelse i møte med samiske pasienter. Ved å forstå de kulturelle og historiske faktorene som påvirker psykisk helse, kan helsepersonell bedre tilpasse hjelpetilbudet og bidra til mer treffsikre forebyggende tiltak, sier Silviken.

Fakta

Suicide among Sámi - Cultural meanings of suicide and
interventions for suicide prevention in Nordic parts of
Sápmi er finansiert av Helse Nord RHF og Fulbright
Arctic Initiative.


Prosjektleder Anne Cath. Silviken, ansatt i SANKS,
Finnmarkssykehuset.

Stipendiat Jon Petter Anders Stoor, ansatt i SANKS,
Finnmarkssykehuset og tilknyttet Senter for samisk
helseforskning, UiT Norges arktiske universitet

Veiledere: Anne Cath. Silviken (SANKS,
Finnmarkssykehuset, hovedveileder) og Mette Lyberg
Rasmussen (Folkehelseinstituttet, biveileder) og
Eduardo Chachamovich (McGill University, Canada,
biveileder)