Slagalarmen i Alta er igang
Fra 5. desember er slagalarmen i Alta igjen operativ. Om lag 60 personer har vært involvert i arbeidet med nye og forbedrede prosedyrer.
Slagalarmen i Alta ble 10. oktober midlertidig stengt etter beslutning fra medisinsk ansvarlig. Bakgrunnen var behov for gjennomgang av prosedyrer og samtrening i fellesskap.
I uke 47 ble det gjennomført flere kurs og seks fullskala-øvelser for helsepersonell ved Klinikk Alta og Hammerfest sykehus. Hensikten var å øve på prosedyrer, evaluere gjennomføringen og finne forbedringspunkter, før faggruppa samlet seg for en endelig beslutning.
Faste, ukentlige øvelser
Beslutningen er at slagalarmen ved Klinikk Alta gjenåpnes med virkning fra tirsdag 5. desember kl. 08.00.
- Det er viktig at alt fungerer optimalt, slik at vi sikrer at ansvarlig lege får korrekt informasjon og at riktige beslutninger blir tatt. Dette er et stort ansvar, for feil kan få store konsekvenser, og vi har derfor valgt å skynde oss langsomt. Nå er vi der vi mener vi skal være, sier Ane Kokkvoll, konstituert medisinsk fagsjef i Finnmarkssykehuset.
Det er også bestemt at det skal gjennomføres ukentlige slagalarmøvelser mellom Hammerfest og Alta, slik at fagfolk som går i rotasjon får kjørte prosedyrene jevnlig. På denne måten blir fagfolkene i de to byene enda mer samkjørte.
- Det vil definitivt bedre kvaliteten på behandlingen vi tilbyr. For det første blir vi bedre kjent med de vi samarbeider med i Hammerfest, og vi får større trygghetsfølelse overfor hverandre, noe som er viktig i slike akutte situasjoner man blir stående i her inne, sier Lars-Erik Arstad, enhetsleder på medisinsk sengepost ved Klinikk Alta.
Om behandlingen
Tilbudet i Alta sikrer rask behandling med trombolyse, på folkemunne kalt plumbo, for å løse opp propper. Men ikke alle kan få en slik behandling, og dette er en viktig del av prosedyrene ved Slagalarm Alta. I tillegg til at det foretas en såkalt NIHSS-score på pasienten (NIH Stroke Scale), gjennomføres to CT-er, én med- og én uten kontrast.
Den viktigste hensikten med CT-undersøkelsen er ikke å kartlegge hjerneslaget, men å utelukke blødning. Er det blødning skal heller ikke pasienten ha trombolysebehandling.
Når dette er avklart, må personellet ha kjennskap til dosen, som skal injiseres. Vakthavende indremedisiner i Hammerfest av gjør om pasienten skal ha trombolyse, og hvor stor dose som skal injiseres. Dette skjer på bakgrunn av informasjon om pasienten, og resultater fra NIHSS-scoren.
Trombolyse må igangsettes innen fire og en halv time. Alvorlige hjerneslag skal til UNN Tromsø for videre behandling, for eksempel utfisking av propper.
- Derfor er det viktig å få pasienten inn til bildediagnostikk så raskt som mulig, sier overlege Svein Are Størdal på Medisinsk avdeling ved Hammerfest sykehus.
60 involverte
Slagalarmen ble opprettet i mai 2020, og bakgrunnen for den midlertidige stengingen var behov for revidering, opplæring og innøving av prosedyrer for slagalarmen. Hensikten var å lukke muligheter for feiltolking og feilbehandling, samt å innøve nye prosedyrer. Om lag 60 ansatte fra Prehospitale tjenester, Klinikk Alta og Hammerfest sykehus har deltatt. I tillegg har spesialist fra UNN bidratt i arbeidet.
Størdal deltok selv på øvelser ved Klinikk Alta, og mener revideringen med kurs og samøvelser har vært viktig for personell ved begge klinikker. Det gir til syvende og sist enda større trygghet for pasientene.
- Jeg har bare sett dette fra Hammerfest, og det har vært veldig interessant å være på denne siden, og oppleve forholdene på CT-rommet, og å se de ulike helsearbeiderne som er i loopen. Det har også vært interessant å følge ambulansearbeiderne, og hvordan de møter pasienten ute. Jeg synes det var en veldig god innsats, og de ivaretok pasienten trygt med første møte, sier han.
Her kan du lese mer om Slagalarm Alta: Slik fungerer slagalarmen