Diagnose

Aspergers syndrom hos voksne

Aspergers syndrom er en autismespekterforstyrrelse, der særtrekk er til stede mer eller mindre hele tiden og fører til generelle vansker med å fungere i hverdagen. Vanskene er til stede fra tidlig barndom.

Forhold i familiesituasjon, arbeid og skole kan forsterke eller lette funksjonsvanskene. Det kan derfor være viktig å stille diagnosen tidlig slik at omgivelsene kan tilrettelegges på en best mulig måte. Diagnosen stilles kun når det foreligger vansker og utfordringer i dagliglivet.

Personer med Aspergers syndrom har normal intellligens, og det antas at rundt 0,5 % av befolkningen har denne tilstanden.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det er også andre helsepersonell som kan henvise.

Vi kaller deg inn til møte med sykehuset eller vi kommer hjem til deg. Sammen med deg setter vi opp en plan for utredning og oppfølging. Dersom behovet ditt for tjenester i spesialisthelsetjenesten er langvarig og kompleks, vil du få tilbud om en koordinator som vil hjelpe til med å samordne og koordinere behandlingstilbudet ditt.

Ved henvisning til spesialisthelsetjenesten bør det følge med opplysninger om:

  • Somatisk og psykiatrisk status
  • Tidligere psykisk og somatisk helse
  •  Inntrykk av generell utvikling og fungering 
  • Sosiale og familiære forhold
  • Deltakelse på skole, i arbeid og i sosiale aktiviteter og fritidsaktiviteter 
  • Faste medisiner
  • Arvelige forhold som kan være av betydning
  • Rusmisbruk

Relevante epikriser, og sentrale utredninger fra skole, PPT og lignende bør legges ved henvisningen.

Utredning

Vi får ofte henvisninger for å vurdere om en person har Aspergers syndrom. Det hender også at personer som har fått diagnosen, ønsker å få dette vurdert på nytt.

For å kunne bekrefte eller avkrefte diagnosen, må en spesialist gjøre en grundig vurdering. Som regel vil dette innebære en eller to lengre samtaler med psykolog. Hovedregelen er at vi også har samtaler med andre personer som kjenner deg godt, dersom du samtykker til dette. Dette kan eksempelsvis være en av foreldrene dine, et annet eldre famliemedlem eller en lærer.

I samtalene kommer vi til å be dere om å fortelle om fysiske milepæler og utvikling av språk, lek og sosial kompetanse. Opplysninger om søvn og forhold rundt matinntak kan også være viktig.

Det finnes ikke gode spørreskjemaer eller intervjuguider for å stille en aspergerdiagnose. De redskapene som finnes, er screeningredskaper der en viss skåre betyr at vi bør vurdere deg nærmere.

Spesialisthelsetjenesten bruker diagnoseverket ICD-10, som har kriterier for Aspergers syndrom. Det er enighet om at kriteriene er for generelle, og at diagnosen kan stilles for lett. Når vi vurderer diagnosen, tar vi utgangspunkt i ICD-10, men bruker også mer utfyllende kriterier basert på anerkjent forskning og faglitteratur om temaet.


Kriterier for Aspergers syndrom

Ifølge ICD-10 innebærer tilstanden en unormal sosial samhandling som viser seg ved minst to av følgende kriterier (1-4):

  • Spesielt kroppsspråk, som skiller seg fra normal sosial sjenanse og klossethet.
  • Stiv, stirrende eller fjern blikkontakt. Den kan også være lite fleksibel og brukes til få formål. Det kan være vanskelig å tolke hvordan personen har det, og hva han eller hun vil. .
  • Ansiktsutrykk brukes lite til å vise følelser.
  • Gester og fakter kan være unaturlige, upersonlige, lite varierte, og virke tillærte. Gestene er gjerne informative og målrettede, som å klappe for noe bra, peke og markere «Ja» og «Nei» med nikking og risting. Gester og fakter blir lite brukt til å understreke det som blir sagt, eller til å vise følelser på en normal måte.
  • Motorisk klossethet, og spesiell og monoton talemåte.

Det kan være mange grunner til å ha få eller ingen venner. For at det skal ha noe med asperger å gjøre, må det være noen spesielle grunner.

  • Manglende interesse som barn for å utvikle vennskap, og at en i barndommen foretrakk å snakke med voksne heller enn andre barn.
  • Noen ønsker både venner og partner, men blir frustrert over ikke å få det. En kan ha vanskeligheter med å forstå sosiale regler, og oppfattes som eksentrisk, ensidig, pratsom og intens når en prøver å få kontakt.
  • Motorisk klossethet og liten evne til å delta i lagspill er vanlig, og kan bidra til avvisning og sosial isolasjon. 

Manglende evne til å forstå hva andre tenker, føler og vil gjøre, ligger ofte til grunn for problemer. (Det kalles gjerne manglende «teori om sinnet» eller manglende «mentalisering».)

  • Kroppsspråket, og evnen til å «lese» og å leve seg følelsesmessig inn i andre, kan være begrenset. Da kan det være vanskelig å gi og ta signaler. Du kan til og med virke ufølsom, uten å mene det slik.
  • Vansker med å se hvordan andre oppfatter deg, og å forstå og ta imot tilbakemeldinger på din oppførsel. På andre kan det virke som personen tar lite ansvar for egne handlinger. Det kan også innebære sosiale «blundere» i form av «naive» bemerkninger som kan være sårende uten at det er meningen.
  • Personer med aspergers kan ta sosiale initiativer, men kanskje basert på særinteresser, og være lite interessert i vanlige sosiale aktiviteter som spill og «småprat».  Noen foretrekker å drive med ting på egenhånd, og bruke andre som «redskaper» eller «hjelpemidler».
  • Kontakten med andre kan være eksentrisk og ensidig, og ta lite hensyn til andres reaksjoner. Pratingen kan være irrelevant og omstendelig, der en er opptatt av å uttrykke alle sine tanker, uten å organisere dem i et budskap som lytteren skal forstå. Det kan bli lange «monologer».

  • Svak evne til å oppfatte og å ta hensyn til at det som interesserer deg, også kan interessere andre, og til å skape og oppleve fellesskap med andre.
  • Personen kan være avhengig av stadige spørsmål for å fortelle noe.
  • Hvis vedkommende forteller, kan det være om særinteresser (som ikke er «spontan deling»).
    (Hvis manglende deling skyldes lavt selvbilde, sjenanse, tristhet eller lignende, har det ingenting med asperger å gjøre.)

Aspergers krever også begrensede, repeterende og stereotype atferdsmønstre, interesser og aktiviteter som viser seg ved minst ett av følgende kriterier:

  • Sterkt opptatt av et snevert emne eller interesse som en samler en mengde fakta og informasjon om.
  • Interessen er mer eller mindre altoppslukende, og tar ekstremt mye tid.
  • Interessen utføres med stor intensitet, og går ut over andre, viktigere aktiviteter.
  • Interessen gir liten yrkesmessig, praktisk eller sosial uttelling.
  • Interessen skiller seg klart fra interesser og hobbyer som er normale for alderen.

Dette kan ligne på tvangshandlinger, men det er en viktig forskjell: Tvangstanker og tvangshandlinger er forbundet med angst og lignende ubehag, og personen ønsker dem ikke, mens personer med aspergers trives med sine rutiner og ritualer. 

  • Dette kan innebære sære, rare, tidkrevende eller på andre måter uhensiktsmessige måter å gjøre ting på.
  • Det er gjerne unormalt sterk motstand mot endringer.
  • Det kan innebære sterk vilje til å gjennomføre en handling i en forutsigbar rekkefølge, til å fullføre en aktivitet eller til å «ramse opp noe». Viljen er så sterkt at personen blir nervøs eller stresset hvis han eller hun avbrytes.

Dette dreier seg om stereotyp atferd, eller selvstimulering. Det er mest aktuelt for autisme, og svært sjeldent hos personer med aspergers.

Også dette kriteriet er langt mer aktuelt for autisme, og tilsvarende lite aktuelt for aspergers.

Andre vilkår for å stille diagnosen

ICD-10 krever også at det i tidlig barndom ikke var noen vesentlig forsinkelse i utvikling av tale eller språkforståelse, eller i kognitiv utvikling. Milepæler i motorisk utvikling kan likevel være litt forsinket, og klossethet er vanlig. I praksis har likevel tidlig språklig og motorisk utvikling liten betydning for om diagnosen stilles, særlig for voksne.
I tillegg krever diagnose at de kvalitative avvikene i sosial samhandling og interesser er gjennomgripende. Det betyr at grunnleggende, spesielle væremåter er mer eller mindre framtredende hele tiden. Det medfører at dess mer «normalt» personen opptrer i noen situasjoner, dess mer taler det imot Asperger syndrom.

Oppfølging

Aspergers syndrom er mer eller mindre varig, og krever et langsiktig perspektiv. Mange med Aspergers syndrom klarer seg relativt godt både som unge og voksne, og grad av oppfølging avhenger av funksjonsnivå. Mange trenger, og har rett til, individuell plan (IP) som beskriver målsetninger og satsingsområder for hjelp, støtte og tiltak.

Kontakt

  • Kontakt VPP Hammerfest

    Oppmøtested

    VPP Hammerfest ligger sammen med BUP i et eget bygg vis a vis hovedinngangen til sykehuset.
    Henvendelser i resepsjonen innenfor hovedinngangen

    BUP og VPP Hammerfest

    Sykehusveien 28

    9601 Hammerfest

    Transport

    All parkering på sykehusområdet skal foregå på oppmerkede og skiltede plasser.

    Parkeringsavgiften er som følger:

    • Ved registrert parkering opptil 1 dag: kr 25,-
    • Ved registrert parkering på 1 uke (5 dager):  kr 100,-
    • Ved registrert parkering på 1 mnd:  kr 350,-

    Betaling via app (easypark) eller automat. Dette gjelder også for El-biler.

    Betaling i tidsrommet 07:50-21:00 på hverdager. Helger er gratis. 

    Les mer om parkeringsløsningen her

     

    Reserverte p-plasser

    Det er reservert fire plasser ved hovedinngangen for pasientgruppe kreftinfusjon. Parkeringskort for disse plassene hentes i resepsjonen. Det er ikke fri parkering.

     

    Det går minibuss mellom hovedinngangen på sykehuset og hurtigbåtkaia i Hammerfest sentrum som korresponderer med VargsundXpressen til og fra Alta mandag til fredag.

    Busstoppet Fuglenes veikryss ligger 300 meter fra sykehuset. Bruk Snelandia sin reiseplanlegger ​for oppdaterte busstider. 

    ​Hammerfest bussterminal ligger i Hammerfest sentrum, 2,5 kilometer fra Hammerfest sykehus. 

    ​For busstider se Snelandia sin reiseplanlegger. ​

     

    ​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

    Mer om pasientreiser i Finnmark

    Praktisk informasjon

    Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk.  Du finner mer informasjon her:  tolketjenesten

  • Kontakt VPP Kirkenes

    Oppmøtested

    BUP og VPP holder til i Wiullsgate 2 i Kirkenes sentrum.

    BUP og VPP, Kirkenes

    Wiullsgate 2

    9900 Kirkenes

    Transport

    ​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

    Mer om pasientreiser i Finnmark

    Praktisk informasjon

    Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk.  Du finner mer informasjon her:  tolketjenesten

  • Kontakt Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Alta

    Oppmøtested

    VPP ligger i 2.etasje ved Klinikk Alta. Følg skiltingen fra du kommer inn hovedinngangen. 

    Klinikk Alta

    Markveien 31

    9510 Alta

    Transport

    Alta bussterminal ligger 750 meter fra Klinikk Alta. 

    ​For busstider se Snelandia sin reiseplanlegger

    ​Bussholdeplassen er 50 meter fra hovedinngangen.

    ​Se Snelandia sin reiseplanlegger​ for oppdaterte tider.

    ​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

    Mer om pasientreiser i Finnmark

    Praktisk informasjon

    Det er betalte parkeringsplasser utenfor hovedinngangen. Parkeringen driftes av Alta kommune, les mer på deres nettsider. 

    ​Nærmeste apotek er 100 meter unna – rett over veien fra hovedinngangen.

    Alta sentrum ligger 100 meter unna klinikken, med kjøpesentre, kiosker og spisesteder. Klinikk Alta har ikke egen kantine. ​

    Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk.  Du finner mer informasjon her:  tolketjenesten

  • Kontakt VPP Karasjok – Voksenpsykiatrisk poliklinikk

    Oppmøtested

    Du finner oss i underetasjen på spesialistlegesenteret. 

    Sámi klinihkka - Ávjovárgeaidnu

    Ávjovárgeaidnu 182

    9730 Karasjok

    Transport

    De fleste busstoppene i Karasjok ligger i Karasjok sentrum. Det er ca 2,5 - 3km å gå derfra til spesialistlegesenteret. Taxsentralene ligger i Tverrveien.

    Bruk Snelandinas reiseplanlegger​ for å se oppdaterte busstider, og aktuelle stoppesteder.  

     

    ​Det er gratis parkering for pasienter og besøkende rett utenfor klinikken. Det finnes to ladestasjoner for EL-biler.

    Praktisk informasjon

    Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk.  Du finner mer informasjon her:  tolketjenesten

    Sámi Klinihkka ligger ca 2,5-3km fra Karasjok sentrum hvor du finner kiosk, apotek og spisesteder. 

  • Kontakt VPP Tana

    Oppmøtested

    Henvendelser i resepsjonen innenfor hovedinngangen

    VPP Tana

    Maskevarreveien 19

    9845 Tana

    Transport

    Holdeplass Tana bru bussterminal ligger i Tana bru sentrum, 650 meter fra helsesenteret.​

    Se Snelandia sin reiseplanlegger​ for oppdaterte tider. 

    ​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

    Mer om pasientreiser i Finnmark

    Praktisk informasjon

    Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk.  Du finner mer informasjon her:  tolketjenesten