Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Diagnose
Spondyloartritt
Spondyloartritt er en gruppe kroniske leddsykdommer kjennetegnet av betennelse i ledd i ryggsøylen eller bekkenet, ileosakralledd, og/eller betennelse i ledd i armer og ben. I tillegg til leddbetennelse kan det forekomme betennelser i senefester og i øyets regnbuehinne.
Ankyloserande spondylitt påverkar hovudsakleg ryggraden, noko som gir stivheit og smerter. Nye behandlingar kan gi både betre funksjon og prognose.
Ordet spondyloartritt er satt sammen av spondylitt (betennelse i ryggsøyle) og artritt (leddbetennelse). Diagnosegruppen spondyloartritt består av sykdommene aksial spondyloartritt, psoriasisartritt, reaktiv artritt og artritt ved tarmsykdommene ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Symptomene og behandlingsprinsippene for de ulike spondyloartrittene er i stor grad like, men kan arte seg forskjellig fra person til person.Noen opplever milde symptomer, mens andre har mer alvorlig sykdomsforløp hvor leddskade kan oppstå.
Ved aksial spondyloartritt har man betennelse i rygg og/eller bekkenledd. Hovedsymptomene på det er smerter og stivhet, ofte nattlige smerter. Det vanligste er at bevegelse gir lindring, mens hvile ikke gjør det.Også ledd og senefester utenfor ryggsøyla kan bli betente med hevelse, smerte og stivhet. Ved spondyloartritt har man økt risiko for betennelse i øyets regnbuehinne. Da kan øyet bli rødt og smertefullt og man bør da snarest bli undersøkt av øyelege. Påvirkning av indre organer er sjelden, men sykdommene kan gi økt risiko for å utvikle hjerte-karsykdom, og hos noen beinskjørhet, (osteoporose). Det er ikke uvanlig å oppleve generell tretthet eller utmattelse.
Aksial spondyloartritt oppstår nesten alltid før 40 års alder, oftest allerede i 20-årene.
Dersom det er mistanke om at du har spondyloartritt vil du bli henvist av fastlegen din til revmatolog. Opplysningene fra fastlegen gir grunnlag for om og hvor raskt du vil bli innkalt til vurdering.
Når symptomene er leddsmerter med spørsmål om spondyloartitt ber vi om:
1 Anamnese
a) Varighet av leddsmerte og senefestesmerte b) Morgenstivhet, tilstivning i hvile, bevegelseslindring? c) Eventuell effekt av NSAIDs? d) Tilkommet utfordringer med daglige funksjoner? e) Episoder med uveitt? f) Psoriasis, inflammatorisk tarmsykdom, forutgående infeksjon g) Eventuell hereditet og andre sjukdommer
2 Funn ved undersøkelse
a) Hevelse i ledd eller over senefester? b) Ømhet over ledd og senefester (uten å være tilsvarende øm utenfor leddene)? c) bevegelsesinnskrenkninger?
3 Blodprøver
a) CRP, SR b) HLA-B27
4 Resultat MR IS-ledd og ev andre symptomgivende ryggavsnitt ved mistanke om ryggaffeksjon
Utredning
Revmatologen vil snakke med deg og undersøke ryggen og leddene dine. Din beskrivelse av plagene gir viktig informasjon. Blodprøver vil vise om betennelsesmarkørene senkning og CRP er forhøyet. Hvis man har vevstypen HLA-B27 øker sannsynligheten for diagnosen, men man kan ha spondyloartritt uten å ha denne vevstypen. Vevstypen er vanlig i Norge også hos personer uten spondyloartritt.
For å diagnostisere leddbetennelse i ryggen og bekkenet tar vi vanligvis MR-undersøkelse, mens ultralyd blir brukt for å vurdere ledd i armer og ben. Vanlige røntgenbilder kan også være aktuelt. Bildeundersøkelser bidrar til å kartlegge omfanget av artritter og eventuelle leddskader.
Omfanget og varigheten av leddbetennelse sammen med opplysningene du gir og resualtatet av andre undersøkelser avgjør om man stilller en spondyloartrittdiagnose. Enkelte ganger kan diagnosen stilles ved første time, mens det andre ganger kan det være nødvendig med flere undersøkelser før det blir klart om du har tilstanden eller ikke.
Behandling
For noen kan trening være tilstrekkelig behandling for sykdommen, mens de fleste vil også ha behov for medisiner, iallefall i perioder. Ved god effekt av medisinene kan man sammen med behandler vurdere å trappe ned eller slutte med medisiner.
Medikamentell behandling
Dersom du skal starte med medisiner vil du få informasjon om medisinen og om det er behov for blodprøvekontroller hos fastlege under behandlingen.
Behandlingen kan deles inn i symptomlindrende medikamentell behandling og sykdomsreduserende antirevmatiske legemidler (DMARD).
Symptomlindrende behandling kan være smertestillende (Paracet) og betennelsesdempende medisiner (NSAIDs som f.eksNaproxen og Ibux).NSAIDs har ofte god effekt på spondyloartritt.
De sykdomsreduserende medisinene demper overaktiviteten i immunsystemet og dermed betennelsesprosessen. Dersom det betennelsen hovedsakelig er i ledd utenfor ryggsøyla er de mest aktuelle sykdomsreduserende legemiddelet er methotrexate (Methotrexate tabletter eller Metex injeksjoner), eller sulfasalzin (Salazopyrin). Ved betennelse i ryggsøyla uten tilstrekkelig effekt av trening og NSAIDsvil man vanligvis starte med biologisk behandling.
Dette er medisiner som er laget for å virke på spesifikke deler av betennelsesprosessen.De biologiske legemidlene gis direkte i blodet (intravenøs infusjon) eller som sprøyte/penn som settes under huden.Det tar ofte 3-4 måneder før disse medikamentene har effekt. Kortison er viktig for å dempe betennelsen i leddene i denne tiden før DMARDs har effekt. Noen ganger vil kortisoninjeksjoner i leddene være nødvendig og effektivt.
Annen behandling
Trening og øvelser kan gjøre at du blir mindre stiv, får bedre funksjon og kan vedlikeholde bevegelighet, i tillegg til å gi allmenne helseeffekter. Mange med spondyloartritt får veiledning fra fysioterapeut om dette i starten av diagnosen, i perioder kan det også være nyttig med behandling hos fysioterapeut. Ergoterapeut kan gi råd og veiledning, særlig ved funksjonstap i hender.
Svangerskap
Man kan få barn selv om man har spondyloartritt, men det er ønskelig at svangerskapene planlegges til en periode der spondyloartritt er lite aktiv. Det er viktig at man tar opp ønske om barn på kontroller fordi det kan være behov for å endre behandling, eller ta røntgenbilder før svangerskap planlegges. Det er ikke økt forekomst av misdannelser hos barnet til kvinner med spondyloartritt.
Oppfølging
Oppfølgningen vil være et samarbeid mellom deg, fastlegen din og revmatologisk avdeling.
Det vil være tette kontrollernår du får diagnosen og ved perioder med aktivitet i sykdommen. Mange sykehus har laget pasientforløp der det inngår kontroller hos sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut i tillegg til lege det første året. I perioder med lav sykdomsaktivitet vil det være sjeldnere kontroller og i noen tilfeller vil oppfølgningen være hos fastlegen, og kun kontakt med revmatolog dersom sykdommen skulle blusse opp igjen.
Du må selv avtale kontroller hos fastlegen:
Du bør ha en kontrolltime i året hos fastlege der blant anna risiko for hjerte- og karsykdom og beinskjørhet blir vurdert.
Hvis du bruker DMARDs må du avtale blodprøvetaking regelmessig, vanligvis 4 ganger i året. Dette er for å sjekke at behandlingen ikke har utilsiktede bivirkninger.
Hvis du bruker DMARDs og/eller er >65 år bør du vaksinere deg mot influensa- og koronavirus om høsten og pneumokokkvaksine hvert 6. år. Ved noen DMARDs er det anbefalt vaksine om herpes zoster (Shingrix) i tillegg.
DMARDs demper immunsystemet noe. Dersom du bruker biologisk DMARD og får infeksjon som gjør at du trenger antibiotika eller må legges inn på sykehus, bør du ta pause fra biologisk behandling til infeksjonen er under kontroll. Dersom du skal opereres er det viktig at du sier ifra på forhånd dersom du bruker biologisk behandling, det vil ofte bli anbefalt å ta pause fra biologisk behandling i forkant og de første 2 ukene etter en operasjon.
Å leve godt med spondyloartritt
Målet er at det ikke skal være tegn til betennelse i leddene, og at man skal kunne delta i arbeidslivet og i sosiale aktiviteter på linje med friske personer.
God kunnskap om sykdommen er viktig. Det gir deg grunnlag for å mestre din situasjon, og å ta gode valg for deg og helsen din. Mange erfarer at det er nyttig å møte andre som har lignende helseutfordringer. Mange sykehus arrangerer lærings- og mestringskurs med tanke på dette.
Livsstilen man har kan påvirke sykdomsforløpet ved spondyloartritt. Det anbefales å ha et sunt kosthold, unngå tobakk og å trene regelmessig, både styrke og kondisjonstrening. Anbefalingene for fysisk aktivitet og kosthold for mennesker med spondyloartritt er i prinsippet lik anbefalingene for hele befolkningen.
Dersom du har utfordringer med fysisk aktivitet eller utførelse av aktiviteter i hverdagen kan vurdering hos fysioterapeut og ergoterapeut være nyttig. Dette kan du snakke med din behandler om.
Medisinsk sengepost ligger i 4. etasje, medisinsk poliklinikk i 2. etasje. Barne- og ungdomsenheten ligger i 4.etasje og habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) finner du på nye Hammerfest sykehus.
Det går minibuss mellom hovedinngangen på sykehuset og hurtigbåtkaia i Hammerfest sentrum som korresponderer med VargsundXpressen til og fra Alta mandag til fredag.
Busstoppet Fuglenes veikryss ligger 300 meter fra sykehuset. Bruk Snelandia sin reiseplanlegger for oppdaterte busstider.
Hammerfest hurtigbåtkai ligger i Hammerfest sentrum, 2,5 kilometer fra Hammerfest sykehus.
Det er reservert fire plasser ved hovedinngangen for pasientgruppe kreftinfusjon. Parkeringskort for disse plassene hentes i resepsjonen. Det er ikke fri parkering.
Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.
Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk. Du finner mer informasjon her: tolketjenesten
Du finner kafeteriaen i sykehuset i første etasje mot sørvest. Her kan du nyte byens fineste utsikt over Sørøysundet mens du nyter en kopp kaffe, noe å bite i eller en full middag. Du er selvfølgelig hjertelig velkommen selv om du ikke kjøper noe å spise eller drikke også.
Kafeteriaen er alltid åpen.
Matservering
Hverdager 08:00 – 13:30
Lørdager, søndager og helligdager 11:45 – 12:30
Narvesen har kioskutsalg i hovedvestibylen på sykehuset. Her får du kjøpt alle vanlige kioskvarer, samt forskjellige nødvendighetsartikler som du kan få bruk for på sykehuset og selvfølgelig lesestoff av alle slag.
Sykehusprest Karen Lorentzen
Hammerfest sykehus har egen prest. Prestetjenesten er et tilbud til pasienter, pårørende og ansatte. Sykehuspresten heter Karen Lorentzen. Sykehuset har også avtale med byens prester. De kan tilkalles til tjenester som ikke kan vente, når sykehuspresten ikke er til stede.
Samtale
Sykdom og usikkerhet omkring helse og egen framtid berører dype og grunnleggende livsverdier i oss. Det er ikke en forutsetning at man deler kirkens tro for å få et møte med presten. Utgangspunktet for en samtale kan være når du trenger noen som kan lytte, når du er i en vanskelig livssituasjon, når du vil dele spørsmål som ligger deg på hjertet. Presten skal la samtalen foregå ut fra samtalepartneren sine forutsetninger. Presten har taushetsplikt, og samtalen blir ikke referert videre til noen eller skrevet ned i journaler.
Pasienter som tilhører andre religioner eller livssyn enn Den norske kirke skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Prestetjenesten kan hjelpe til å formidle slik kontakt.
Sykehuspresten kan kontaktes på telefon 78 96 92 02 / 911 82 776
Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder.
Nettverksnavn: HN-GJEST
Du trenger ikke oppgi passord
Innerst i kafeteriaen finner du et venterom med behagelige stoler, der du kan hvile og slappe av mens du venter på behandling, undersøkelse eller hjemtransport.
Kirkenes sykehus har 226 parkeringsplasser for besøkende og ansatte. Åtte plasser er reservert for handicap. I tillegg parkerer blodgivere som skal gi blod, og pasientverter gratis. Parkeringsavgift gjelder kjernetiden 8.00 - 14.00. I helgene er det gratis parkering.
Du kan enten betale med app (Easypark) eller på automat (her skriver du inn bilens reg.nummer, og bilen registres digitalt. Du trenger ikke gå med lapp tilbake til bilen).
Parkeringsavgiften er som følger:
Ved registrert parkering opptil 1 dag: kr 25,-
Ved registrert parkering på 1 uke (5 dager): kr 100,-
Ved registrert parkering på 1 mnd: kr 350,-
Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.
Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk. Du finner mer informasjon her: tolketjenesten
Det er kantine til venstre for hovedinngangen. Her får du kjøpt lunsjmat og noe vanlige kioskvarer. Det er kafébord og stoler der du kan sitte og spise, drikke en kopp kaffe. I tillegg er det automater hvor du kan kjøpe mat og drikke utenfor kantina sin åpningstid.
Åpningstider
10:00 – 14:30 mandag – fredag
Dette bildet viser sykehusplan 1, 2 og 3 på Kirkenes sykehus.
Bakvaktsordning – tilkalling av prest
Prestetjenesten i Sør-Varanger har en bakvaktsordning hvor ansatte på Kirkenes sykehus kan ringe prest i tilfelle pasienter eller pårørende ønsker å komme i kontakt med de.
Eksempler på hva prestetjenesten kan tilby:
Sjelesorg og samtale
Nattverd
Dåp
I tillegg til egne liturgier/bønner ved livets slutt.
Det gjøres avtale med presten på telefon om hvor og når vedkommende skal komme. Som et utgangspunkt vil vi komme til sykehuset så raskt det praktisk lar seg gjøre. Uoppsettelige tjenester vil alltid ha høy prioritert.
Telefonnummeret som skal benyttes:
78 97 75 70 (menighetskontoret og kan benyttes i arbeidstida - kl 09.00-15.00)
41 37 42 34 (direkte til prest)
Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder.
Nettverksnavn: HN-GJEST
Du trenger ikke oppgi passord
I første etasje, nede ved personalinngangen, finner du sykehusets livssynsnøytrale seremonirom. Dette rommet kan benyttes av pasienter, pårørende og ansatte, uavhengig av tro eller livssyn. Her er du alltid velkommen til å finne ro til ettertanke. Åpent for alle.
Alta sentrum ligger 100 meter unna klinikken, med kjøpesentre, kiosker og spisesteder. Klinikk Alta har ikke egen kantine.
Nærmeste apotek er 100 meter unna – rett over veien fra hovedinngangen.
Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk. Du finner mer informasjon her: tolketjenesten
Det er et røykeområde i friluft utenfor hovedinngangen.
Ellers er det røyking forbudt på hele området, ute og inne.
De fleste busstoppene i Karasjok ligger i Karasjok sentrum. Det er ca 2,5 - 3km å gå derfra til spesialistlegesenteret. Taxsentralene ligger i Tverrveien.
