Behandling

Brannskade - hudtransplantasjon

Den vanligste formen for operasjoner ved brannskader er hudtransplantasjoner.

De fleste større brannskader behøver omfattende kirurgi. Etter at man har fjernet huden og det underliggende brente vevet, er målet å få dekket sårene med pasientens egen hud. Dette blir hovedsakelig gjort gjennom det vi kaller delhudstransplantasjon.

Et delhudstransplantat består av overhuden og litt av lærhuden, og er omtrent 0,2-0,3 millimeter tykt. Transplantatet blir gjennomhullet slik at det kan strekkes ut, og på den måten dekke et større område. Hullene slipper også ut væske eller blod som ligger under. Derfor kan det ofte se fiskegarnmønstret ut. Etter hvert som såret gror, vil ny hud dekke disse hullene. Denne type hudtransplantat blir gjerne benyttet når store sår skal dekkes. Huden blir ofte hentet fra et av pasientens lår.

Ved små sår, spesielt i ansiktet og på hendene, kan det bli aktuelt å benytte et fullhudstransplantat.

Et fullhudstransplantat består av alle hudlagene. Huden blir gjerne hentet fra halsen, bak eller foran øret, fra innsiden av overarmen eller fra lyskene.

Før

De alle fleste hudtransplantasjoner blir utført på operasjonsstue med pasienten i narkose.

  • Man må faste fra midnatt kvelden før operasjonen.
  • Det vil bli tatt blodprøver og man vil klargjøre blod til blodoverføring, siden det ofte er behov for dette ved store brannskadeoperasjoner.
  • Anestesilege vil gå nøye gjennom pasientens sykehistorie og aktuelle tilstand slik at man kan gi en trygg og godt overvåket narkose med riktig smertelindring.

Under

De fleste hudtransplantasjoner ved behandling av akutte brannskader er det vi kaller delhudstransplantasjoner.

For å redusere blodtapet mest mulig vil man gjerne infiltrere huden med en løsning med fysiologisk saltvann tilsatt litt adrenalin før man starter operasjonen. Videre vil man gjerne benytte tøykluter som er dyppet i en lignende adrenalinløsning til å legge over sårene for å stoppe blødning raskest mulig.

Man høster et 0,2-0,3 millimeter tykt hudlag fra en plass på kroppen hvor huden er uskadet. Ofte benytter man hud fra lårene eller hodebunnen. Denne huden blir gjerne ekspandert ved å lage hull i den omtrent som et fiskegarn, alternativt ved å dele den opp til mange bittesmå kvadratiske hudbiter.

Man benytter så hudtransplantatet til å dekke de rengjorte sårene. Transplantatet kan festes ved at man syr, stifter eller limer det fast til sårene. Man kan også i noen tilfeller fiksere transplantatet ved å benytte det man kaller vakuumbandasjer, det vil si en bandasje som dekkes med lufttett film og man kobler på et sug/undertrykk for at bandasjen skal holde seg på plass.

På området hvor man har høstet hud fra får man et nytt sår som tilheler av seg selv i løpet av 2-3 uker.
For svært små defekter på hender og ansikt kan det være aktuelt å benytte fullhudstransplantat til å dekke sår. Disse består av alle hudens lag og gir ofte mindre arrproblematikk videre, her har man begrenset areal tilgjengelig og risikoen for å mislykkes er noe større. Man vil oftest benytte dette i senere faser, for eksempel ved rekonstruktive inngrep.

Etter at hudtransplantasjonen er ferdig dekker man transplantatet med bandasjer og det samme gjøres med donorstedet, det vil si områder hvor man høster huden fra.

Operasjonstiden avhenger av hvor stor skaden er. Den kan variere fra 15-20 minutter til mange timer.

Etter

Etter hudtransplantasjoner er det vanlig å vente 5-7 dager før man pakker ut de transplanterte områdene. Da har huden fått sjansen til å feste seg på det nye stedet og nye blodårer har fått vokse inn fra sårbunnen og inn i hudtransplantatet. Deretter vil man gjerne stelle området omtrent hver tredje dag inntil alt er tilhelet.

På donorstedet ønsker man å la bandasjen ligge urørt de første 14 dagene. Her vil huden kunne gro ut igjen av seg selv, på mange måter som ved et stort skrubbsår.

Dersom man mistenker infeksjon, kan det bli aktuelt å skifte på de opererte områdene tidligere.

I de fleste tilfeller vil pasienten kunne bevege seg fritt etter operasjonen. Dersom hudtransplantatet ligger over et ledd, kan det være kirurgen legger inn en gipsskinne i bandasjen for at man ikke skal bevege det aktuelle leddet for mye de første dagene. Det kan også være aktuelt at det blir lagt på en vakuumbandasje.

Vær oppmerksom

Dersom man får feber, økende smerte eller føler seg i dårlig allmenntilstand, kan dette være tegn på infeksjon. Det er da viktig at man kontakter personalet og får dem til å vurdere om det er behov for å framskynde planlagte sårstell.

Kontakt

  • Kontakt Kirurgisk/ortopedisk avdeling, Hammerfest

    Oppmøtested

    Kirurgisk/ortopedisk sengepost ligger i 3. etasje, kirurgisk og ortopedisk poliklinikk i 1. etasje.

    Praktisk informasjon

    Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk.  Du finner mer informasjon her:  tolketjenesten

  • Kontakt Avdeling for kirurgi, ortopedi, føde og gynekologi, Kirkenes

    Oppmøtested

    Se de ulike enhetene for oppmøtested. 

    En stor bygning ved siden av en vannmasse

    Kirkenes sykehus

    Skytterhusveien 2

    9900 Kirkenes

    Transport

    ​Bussholdeplassen er rett utenfor hovedinngangen.


    Se Snelandia sin reiseplanlegger ​for oppdaterte tider

    ​Kirkenes sykehus har 226 parkeringsplasser for besøkende og ansatte. Åtte plasser er reservert for handicap. I tillegg parkerer blodgivere som skal gi blod, og pasientverter gratis. Parkeringsavgift gjelder kjernetiden 8.00 - 14.00. I helgene er det gratis parkering.

    Du kan enten betale med app (Easypark) eller på automat (her skriver du inn bilens reg.nummer, og bilen registres digitalt. Du trenger ikke gå med lapp tilbake til bilen).

    Parkeringsavgiften er som følger:

    • Ved registrert parkering opptil 1 dag: kr 25,-
    • Ved registrert parkering på 1 uke (5 dager):  kr 100,-
    • Ved registrert parkering på 1 mnd:  kr 350,-

    ​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

    Mer om pasientreiser i Finnmark

    Praktisk informasjon

    Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk.  Du finner mer informasjon her:  tolketjenesten

    Det er kantine til venstre for hovedinngangen. Her får du kjøpt lunsjmat og noe vanlige kioskvarer. Det er kafébord og stoler der du kan sitte og spise, drikke en kopp kaffe. I tillegg er det automater hvor du kan kjøpe mat og drikke utenfor kantina sin åpningstid.

    Åpningstider

    10:30 – 15:30   mandag – fredag

    I første etasje, nede ved personalinngangen, finner du sykehusets livssynsnøytrale seremonirom. Dette rommet kan benyttes av pasienter, pårørende og ansatte, uavhengig av tro eller livssyn. Her er du alltid velkommen til å finne ro til ettertanke. Åpent for alle.​

    Bildet viser sykehusplan 1, 2 og 3 på Kirkenes sykehus

    Dette bildet viser sykehusplan 1, 2 og 3 på Kirkenes sykehus.

    Informasjonsskranken er til høyre når du kommer inn hovedinngangen.

    Åpningstider i skranken

    Mandag - torsdag:
    07:30 – 16:00

    Fredag:
    07.30 - 15.30

    ​Det er mange gode venteområder på sykehuset. Spør personalet om det nærmeste.