Behandling

Cøliakibehandling med glutenfri kost

Cirka 1-2 prosent av den norske befolkningen har cøliaki. Sykdommen har blitt mer vanlig, og helsevesenet har blitt flinkere til å stille diagnosen. Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes overfølsomhet for proteinet gluten. Glutenfri kost er den eneste behandlingen av cøliaki.  Behandlingen er livslang når diagnosen er stilt.

Har du cøliaki kan du bli du syk av å spise mat som inneholder gluten. Sykdommen er kronisk, men de fleste blir symptomfrie med et glutenfritt kosthold.

Les mer på helsenorge.no

Proteinet gluten er i hvete, rug, bygg og spelt. Ved cøliaki vil inntak av gluten gjøre at immunsystemet ditt i tynntarmens slimhinne blir aktivert og tarmtottene brutt ned. Dermed blir tarmens evne til å ta opp næringsstoffer fra kosten svekket og hele kroppen blir påvirket av betennelsen. 

Cøliaki er en kronisk sykdom. Når den blir behandlet med et glutenfritt kosthold, blir de aller fleste helt friske. Sykdommen kan oppstå i alle aldre. De aller fleste får diagnosen i voksen alder.

Henvisning og vurdering

Utredning av cøliaki skal starte i primærhelsetjenesten. Fastlegen starter alltid med å ta en blodprøve som blir sendt til et immunologisk laboratorium. Det finnes også hurtigtester som selges på apotek. Bruk av disse er omdiskutert. 

Når vi finner en positiv blodprøve, eller det er annen grunn til at vi mistenker cøliaki, blir du henvist til spesialist (gastroenterolog). Du må ta gastroskopi med vevsprøver (biopsi) av tynntarmslimhinnen. Det er viktig at du har spist glutenholdig kost i minst 4 uker før gastroskopien, tilsvarende ca. 4 skiver brød per dag. Dette for å kunne påvise de typiske forandringene på tarmtottene.

For barn gjelder egne retningslinjer for utredning basert kun på blodprøver. Barn skal vurderes av barnelege ved positiv blodprøve. Når diagnosen er stilt, henviser vi deg for opplæring i glutenfri kost. 

Det varierer mellom sykehusene om opplæring skjer ved individuell kostveiledning hos klinisk ernæringsfysiolog, ved kurs om glutenfri kost for nyopdaget cøliaki, eller om du må lære deg omlegging til glutenfri kost selv. 

Norsk Cøliakiforening (NCF, www.ncf.no) oppfordrer landets primærleger til å "tenke på cøliaki" ved en rekke forskjellige symptomer, som er vanlige ved ubehandlet cøliaki:             

  • Periodevis/langvarig diaré
  • Kronisk forstoppelse samt luftansamlinger
  • Følelse av oppblåsthet
  • Kronisk jern- og vitaminmangel
  • Vantrivsel
  • Påfallende tretthet
  • Uforklarlige magesmerter
  • Benskjørhet
  • Manglende vektøkning (vekttap), og dårlig høydevekst (hos barn)
  • Emaljeskader på permanente tenner

Det er meget viktig å ikke introdusere glutenfri kost før diagnosen er stilt av spesialist. Når gluten fjernes fra kosten normaliseres tarmtottene forholdsvis raskt. Da vil det være vanskelig å stille diagnose.              

Ved mistanke om cøliaki tas først en blodprøve som måler IgA antistoffer mot enzymet transglutaminase 2 (tTG eller TG2) i tynntarmen. Nesten alle med klart forhøyet nivå av IgA anti-TG2 har cøliaki. Man kan ha cøliaki selv om blodprøven ikke viser forhøyete nivåer.

Etter blodprøve tas en vevsprøve (biopsi) av tynntarmen. Legen (spesialist) fører da en slange man kan se igjennom (fiberoptisk gastroskop) forbi spiserør og magesekk ned til tynntarmen. Derfra hentes det opp små biter av slimhinnen i tynntarmen. Bitene undersøkes i mikroskop etterpå, og en diagnose kan stilles. Biopsi er en ufarlig, rask og som oftest grei undersøkelse. Man kan oppleve ubehag ved å skulle svelge «slangen», men dette kan dempes med bedøvelse.             

Nærmere informasjon om diagnostisering og krav til henvisning finnes i  Retningslinjer for diagnostisering, behandling og oppfølging av cøliaki , under informasjon til helsepersonell på www.ncf.no.             

Før

Den viktigste forberedelsen før oppstart med glutenfri kost, er å ikke starte uten at diagnosen cøliaki er stilt av gastroenterolog.  

Fastlege eller annen helsetjeneste som henviser deg til spesialisthelsetjenesten for diagnostisering, må understreke viktigheten av at du ikke prøver ut glutenfri kost på egen hånd. 

Mange personer i befolkningen velger å spise glutenfri mat selv om de ikke har cøliaki. I slike tilfeller snakker vi gjerne om «ikke-cøliakisk glutensensitivitet». Nyere forskning tyder på at dette er en variant av «irritabel tarm syndrom». Diagnostikk av denne tilstanden er vanskelig.

Under

Glutenfri kost betyr et kosthold som ikke inneholder hvete, rug og bygg, og heller ikke varianter av disse kornsortene (som spelt, durumhvete, enkorn, emmer, tritikale og kamut). Havre har protein som ligner på gluten, men i lav mengde. De aller fleste cøliakere tåler havre. Men mange havreprodukter som kjeks og kornblandinger kan være forurenset med gluten gjennom produksjonsprosessen. I Norge  anbefaler vi derfor spesialprodusert, glutenfri havre til cøliakere.

Når du skal legge om til glutenfritt kosthold bør du få veiledning fra klinisk ernæringsfysiolog, enten i gruppeundervisning eller individuelt. Avhengig av hvor lenge du har hatt udiagnostisert cøliaki, kan det ha oppstått overfølsomhetstilstander som krever andre kosthensyn i tillegg til "bare" glutenfritt. Kanskje trenger du tilskudd av visse vitaminer og mineraler. 

Til hjelp i overgangen til et glutenfritt kosthold har du behov for informasjon om hvilke produkter som inneholder gluten og hvilke (spesial) produkter som er glutenfrie. Gjærbakst er utfordrende å få til glutenfritt, men det er kommet mange fine oppskrifter som du kan teste ut. Cøliakiforeningen har god informasjon om dette. 

Utvalget av glutenfri mat i dagligvareforretning, helsekost og nettbutikker er økende og blir stadig bedre. Det er veldig mye du fortsatt kan spise og drikke selv om du har glutenintoleranse. Kunnskapen hos restauranter og kantiner er også blitt mye bedre.  

Det er viktig at du ikke legger om til glutenfritt kosthold før sikker diagnose er stilt av gastroenterolog. Med sikker diagnose har alle med cøliaki krav på grunnstønad fra NAV. Informasjon om grunnstønad og om glutenfritt kosthold finnes på www.ncf.no

 

Kostholdsveiledning ved cøliaki

Eneste medisin for personer med cøliaki er glutenfritt kosthold. Opplæring innen kosthold er avgjørende for å bli frisk.
Se film om kostholdsveiledning
tegning av person med tankebobler med mat i

Kliniske studier

3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Etter

Behandlingen av cøliaki med glutenfri kost er livslang. Tynntarmsslimhinnen heles vanligvis av seg selv når gluten blir fjernet fra kosten. Hvis du er nøye på å spise 100 prosent glutenfritt, vil du fortsette å være frisk. 

Tilstandene «komplisert» og «refraktær» cøliaki er heldigvis sjeldne. Oslo universitetssykehus (OUS) har spesiell kompetanse innen utredning av cøliaki inkludert de kompliserte tilfellene som ikke blir bra av glutenfri kost.   

Etter at du har fått påvist cøliaki, er det viktig med oppfølging. Spesielt de to første årene. Enkelte steder blir du fulgt opp av spesialist, andre steder av fastlege. Barn skal ha oppfølging hos barnelege. Etter tre måneder anbefaler vi oppfølging hos klinisk ernæringsfysiolog med gjennomgang av kostbehandlingen. Ved mange sykehus blir man henvist til cøliakikurs ved lærings- og mestringssenteret. 

Etter ca. 12 måneder med kostbehandling bør det bli tatt antistoffprøver. Noen steder tilbyr man også rutinemessig oppfølgning med gastroskopi med biopsi for å sikre at slimhinnen er tilhelet. 

Vi anbefaler deretter regelmessig kontroll hvert annet år (voksne). 

Ved oppfølging kontrollerer vi din kliniske status og ernæringsstatus. Eventuelt tar vi blodprøver, avhengig av klinisk situasjon. Noen kan ha lave nivåer av jern, zink, vitamin D og B12, og vil da ha behov for tilskudd.

Spesielle forhold hos barn

Barn bør følges av barnelege, og kontrollene bør skje oftere hos barn enn hos voksne, minst en gang årlig. Ved oppfølging kontrollerer vi barnets høyde og vekt samt klinisk status. Barnets kosthold skal være allsidig og det bør bli tilrettelagt og fulgt opp av klinisk ernæringsfysiolog.


Video: Hva er egentlig cøliaki?

Dette er en opplæringsvideo laget til personer med cøliaki og deres pårørende.
Se videoen her.
Illustrasjon av en dame og mange matprodukter rundt seg.

Vær oppmerksom

Ubehandlet cøliaki betyr at en lever med en skadet tynntarmslimhinne, som er en risikosituasjon. Det er av aller største viktighet å følge glutenfri kost 100% og  livet ut, om en har fått diagnosen cøliaki.  

I følge Norsk Cøliakiforening (www.ncf.no) er det grunn til å tro at flere tusen personer er udiagnostisert med cøliaki i Norge.

Kontakt

  • Kontakt Medisinsk avdeling, Kirkenes

    Oppmøtested

    Du finner medisinsk poliklinikk nede i 1 etasje med de andre poliklinikkene og medisinsk sengetun i 2 etasje. 

    En stor bygning ved siden av en vannmasse

    Kirkenes sykehus

    Skytterhusveien 2

    9900 Kirkenes

    Transport

    ​Bussholdeplassen er rett utenfor hovedinngangen.


    Se Snelandia sin reiseplanlegger ​for oppdaterte tider

    ​Kirkenes sykehus har 226 parkeringsplasser for besøkende og ansatte. Åtte plasser er reservert for handicap. I tillegg parkerer blodgivere som skal gi blod, og pasientverter gratis. Parkeringsavgift gjelder kjernetiden 8.00 - 14.00. I helgene er det gratis parkering.

    Du kan enten betale med app (Easypark) eller på automat (her skriver du inn bilens reg.nummer, og bilen registres digitalt. Du trenger ikke gå med lapp tilbake til bilen).

    Parkeringsavgiften er som følger:

    • Ved registrert parkering opptil 1 dag: kr 25,-
    • Ved registrert parkering på 1 uke (5 dager):  kr 100,-
    • Ved registrert parkering på 1 mnd:  kr 350,-

    ​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

    Mer om pasientreiser i Finnmark

    Praktisk informasjon

    Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk.  Du finner mer informasjon her:  tolketjenesten

    Det er kantine til venstre for hovedinngangen. Her får du kjøpt lunsjmat og noe vanlige kioskvarer. Det er kafébord og stoler der du kan sitte og spise, drikke en kopp kaffe. I tillegg er det automater hvor du kan kjøpe mat og drikke utenfor kantina sin åpningstid.

    Åpningstider

    10:00 – 14:30   mandag – fredag

    Bildet viser sykehusplan 1, 2 og 3 på Kirkenes sykehus

    Dette bildet viser sykehusplan 1, 2 og 3 på Kirkenes sykehus.

    Bakvaktsordning – tilkalling av prest

    Prestetjenesten i Sør-Varanger har en bakvaktsordning hvor ansatte på Kirkenes sykehus kan ringe prest i tilfelle pasienter eller pårørende ønsker å komme i kontakt med de.   

    Eksempler på hva prestetjenesten kan tilby:

    • Sjelesorg og samtale
    • Nattverd
    • Dåp
    • I tillegg til egne liturgier/bønner ved livets slutt.

    Det gjøres avtale med presten på telefon om hvor og når vedkommende skal komme. Som et utgangspunkt vil vi komme til sykehuset så raskt det praktisk lar seg gjøre. Uoppsettelige tjenester vil alltid ha høy prioritert.

    Telefonnummeret som skal benyttes:

    78 97 75 70 (menighetskontoret og kan benyttes i arbeidstida - kl 09.00-15.00)

    41 37 42 34 (direkte til prest) 


    Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder.

    Nettverksnavn: HN-GJEST

    Du trenger ikke oppgi passord

    I første etasje, nede ved personalinngangen, finner du sykehusets livssynsnøytrale seremonirom. Dette rommet kan benyttes av pasienter, pårørende og ansatte, uavhengig av tro eller livssyn. Her er du alltid velkommen til å finne ro til ettertanke. Åpent for alle.​

  • Kontakt Somatisk avdeling, Alta

    Oppmøtested

    Du kan henvende deg i resepsjonen ved hovedinngangen. Det er et venteareal til venstre når du kommer inn inngangen. 

    Klinikk Alta

    Markveien 31

    9510 Alta

    Transport

    Alta bussterminal ligger 750 meter fra Klinikk Alta. 

    ​For busstider se Snelandia sin reiseplanlegger

    ​Bussholdeplassen er 50 meter fra hovedinngangen.

    ​Se Snelandia sin reiseplanlegger​ for oppdaterte tider.

    Det er betalte parkeringsplasser utenfor hovedinngangen. Parkeringen driftes av Alta kommune, les mer på deres nettsider. 

    ​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

    Mer om pasientreiser i Finnmark

    Praktisk informasjon

    Alta sentrum ligger 100 meter unna klinikken, med kjøpesentre, kiosker og spisesteder. Klinikk Alta har ikke egen kantine. ​

    ​Nærmeste apotek er 100 meter unna – rett over veien fra hovedinngangen.

    Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk.  Du finner mer informasjon her:  tolketjenesten

    ​​Det er et røykeområde i friluft utenfor hovedinngangen.

    Ellers er det røyking forbudt på hele området, ute og inne.

  • Kontakt Spesialistlegesenteret i Karasjok

    Oppmøtested

    Du finner ventearealet til venstre når du kommer inn hovedinngangen. 

    Sámi klinihkka - Ávjovárgeaidnu

    Ávjovárgeaidnu 182

    9730 Karasjok

    Transport

    De fleste busstoppene i Karasjok ligger i Karasjok sentrum. Det er ca 2,5 - 3km å gå derfra til spesialistlegesenteret. Taxsentralene ligger i Tverrveien.

    Bruk Snelandinas reiseplanlegger​ for å se oppdaterte busstider, og aktuelle stoppesteder.  

     

    ​Det er gratis parkering for pasienter og besøkende rett utenfor klinikken. Det finnes to ladestasjoner for EL-biler.

    ​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

    Mer om pasientreiser i Finnmark

    Praktisk informasjon

    Sámi Klinihkka ligger ca 2,5-3km fra Karasjok sentrum hvor du finner kiosk, apotek og spisesteder. 

    ​​Det er et røykeområde i friluft utenfor hovedinngangen.

    Ellers er det røyking forbudt på hele området, ute og inne.