Diagnose

Malaria

Malaria er en potensiell dødelig parasittinfeksjon som overføres fra menneske til menneske med mygg. Alle som kommer hjem med feber fra områder der malaria finnes, bør raskt bli undersøkt for om de kan ha malaria. Ubehandlet malaria kan gjøre deg alvorlig syk.

Malaria er en farlig sykdom som spres ved myggstikk. Den er vanlig i deler av Asia, Afrika og Sør-Amerika. Du kan forhindre sykdommen ved å unngå myggstikk og ved å ta malariatabletter.

Malaria skyldes en liten parasitt. En parasitt er en bitte liten organisme som kan overføres til mennesker via myggstikk fra malariamygg. Ubehandlet malaria kan gjøre deg alvorlig syk.

Les mer på helsenorge.no

Utredning

Utredningen av reiserelatert feber skal inneholde en kartlegging av om du har vært i områder der malaria forekommer, og om du har brukt forebyggende malariamedisin eller fulgt andre forebyggende tiltak.

For å undersøke om du kan ha malaria, tar vi en blodprøve. Litt avhengig av tilgjengelig ekspertise på det enkelte sykehus, blir blodprøven undersøkt med en malaria-hurtigtest og/eller et såkalt blodutstryk der vi kan se parasitten i mikroskopet. Noen sykehus har også en molekylærgenetisk metode (PCR-metode) for påvisning av malaria. Parasitt-mengden i blodet kan variere over tid, så en negativ prøve, bør gjentas om symptomene (feber og frostanfall) vedvarer, og vi ikke finner en annen god forklaring.

Falciparum-malaria ble tidligere kalt ondartet malaria fordi den kan gi alvorlig sykdom og død, mens de andre formene ble kalt benign malaria og gir meget sjelden alvorlig sykdom. Benign malaria kan skyldes vivax-, ovale- eller malariae-parasitter. Andre, sjeldne former finnes også.

Behandling

Alle som får påvist malaria skal behandles, og er vi i tvil om det foreligger den farlige malariaformen (falciparum-malaria) eller en av de andre mindre alvorlige malaria-formene, skal vi oppfatte det som falciparum-malaria, for ikke å utelate behandling av en mulig falciparum-malaria.

Behandlingsalternativene varierer med type malaria og med hvor syk du er. Hvis du har falciparum-malaria og er i såpass god form at du kan spise og drikke og ikke kaster opp, kan du behandles med tabletter. Falciparum-malaria skal aldri behandles med klorokin fordi parasitten har utviklet resistens mot denne medisinen, men det finnes gode og effektive alternativer. Førstevalget er en kombinasjonspille som inneholder artemisinin og et tilleggsstoff, Eurartesim® eller Riamet®. Dette er kostbart og legen må søke om registreringsfritak for at apoteket skal kunne gi ut medisinen. Andre malariamedisiner mot falciparum-malaria kan skrives ut på vanlig resept alene. Disse heter Malarone®, Lariam® og Doxylin®.

Er du derimot alvorlig syk, må du innlegges på sykehus og behandles med en intravenøs form av artemisinin etterfulgt av en vanlig tablettkur. Alle akuttmedisinske mottakelser på norske sykehus bør ha denne medisinen på lager. På sykehuset vil vi følge nøye med den kliniske tilstanden og resultatene av blodprøvene som tas, bl.a. om mengden parasitter i de røde blodlegemene faller fort som tegn på at behandlingen virker slik den skal.

Hvor lenge varer behandlingen?

Behandlingen er som regel veldig effektiv, og de fleste kan gå over fra intravenøs behandling til tabletter etter noen få dager. Unntaket er hvis du kommer for sent til slik at det allerede har utviklet seg alvorlige komplikasjoner til malaria-infeksjonen.

En tablett-kur varer tre til fire dager.

Hva skjer etterpå?

De fleste utskrives uten mén eller behov for videre oppfølging. De som får påvist vivax- eller ovale-malaria skal i tillegg etterbehandles med noe som heter primakvin i to uker for å drepe sovende parasitter i leveren som ellers kunne gitt tilbakefall senere. Før du får denne medisinen, må du ta en blodprøve for å sjekke at du tåler denne medisinen. De som har en medfødt enzym-svikt (glukose-6-fosfat-dehydrogenase-mangel), kan bli syke av primakvin. Dette er mest utbredt blant personer fra sørligere strøk og ekstremt sjelden hos skandinaver. Denne medisinen må legen også søke om registreringsfritak for.

Bivirkninger og komplikasjoner

Artemisinin-behandling tolereres vanligvis godt, men hvis du har fått intravenøs behandling, bør du ta en blodprøvekontroll som beskrevet nedenfor for å utelukke mulige senkomplikasjoner. Ellers varierer bivirkningene med type malariamedisin som blir gitt. Lariam® (meflokin) kan gi psykiatriske bivirkninger og om du har eller har hatt alvorlig psykiatriske sykdom (psykose eller alvorlig depresjon) bør du unngå å ta disse. Malarone® (atovakvon-proguanil) kan gi forbigående kvalme og oppkast. Doxycyklin kan gi hudutslett ved soleksponering og sopp i underlivet.

Forholdsregler

Ved livstruende sykdom, er målet å redde liv, og man må gi artemisinin intravenøst (via en nål i en blodåre). Hvis du ikke er så syk, kan du ta tabletter. Valget av type malaria-medisin vurderes opp mot alder, eventuell graviditet og andre faste medisiner. Falciparum-malaria kan gi alvorlig sykdom og skal derfor alltid behandles. I praksis vil vi også alltid behandle de andre malaria-formene.

Oppfølging

De fleste vil ikke ha behov for noen spesiell oppfølging etter gjennomgått vellykket behandling for malaria. Unntaket er om du har fått intravenøs behandling med artemisinin mot alvorlig falciparum-malaria fordi dette kan gi bivirkninger etter avsluttet behandling. Du bør derfor ta en blodprøvekontroll ukentlig den første tiden etter utskrivelsen. De som trenger etterbehandling med primakvin (se ovenfor), bør også følges med blodprøver. 

Du utvikler ingen immunitet mot malaria om du har hatt sykdommen en gang. Sjansen for å få det igjen er derfor like stor som tidligere hvis du ikke bruker effektiv beskyttelse mot myggstikk og eventuelt forebyggende tablettbehandling der malaria finnes i tropiske og subtropiske strøk. Oppsøk erfaren reiserådgivning i god tid før avreise for å avklare behovet for malariabeskyttelse dit du skal reise og hvilken malariamedisin du eventuelt bør bruke som forebyggende behandling.

Ofte stilte spørsmål

Jeg er født og oppvokst i et område der den alvorlige formen for malaria finnes og hadde malaria flere ganger mens jeg bodde der. Nå har jeg bodd i Norge i fem år og skal reise tilbake på ferie. Legen min sier jeg bør ta malariamedisin for å forebygge malaria. Trenger jeg virkelig det? Jeg brukte jo ikke det da jeg bodde der.

De som vokser opp i områder der malaria forekommer året rundt og som har hatt malaria flere ganger, utvikler etter hvert en delvis immunitet (beskyttelse) mot å bli alvorlig syke av malaria. Men hvis denne gjentatte smitten av malaria opphører, som det gjør om man flytter bort fra et område med malaria, mister man denne immuniteten, og innen fem år er den helt borte. Du vil nå kunne bli like syk som en turist som smittes med malaria for første gang og bør absolutt bruke både tablettbeskyttelse og barrierebeskyttelse når du reiser tilbake.

Hvor kan jeg finne ut om jeg har fått malaria?

Storbylegevakter og alle medisinske akuttmottak bør ha tilgjengelig utstyr for diagnostikk (minimum hurtigtest) og behandling av malaria. Hvis du kommer hjem fra et område der malaria forekommer og får feber, husk å fortelle legen om hvor du har vært og om du har beskyttet deg mot myggstikk med tabletter og andre beskyttende tiltak. Legen din kan konferere med vakthavende indremedisiner eller infeksjonslege på nærmeste sykehus ved behov.

Jeg har hatt malaria en gang før. Kan jeg få det igjen?

Ja, du utvikler ingen effektiv immunitet mot malaria etter å ha hatt det én gang, så du må beskytte deg med myggmidler og annen barrierebeskyttelse og evt. tabletter hvis du skal reise til et malaria-område igjen.

Hvor finnes malaria?

Malaria forekommer i subtropiske og tropiske strøk i Afrika sør for Sahara, Sør- og Mellom-Amerika og i Asia på det indiske subkontinent og i Sørøst-Asia. Falciparum-malaria er den vanligste malaria-typen i Afrika sør for Sahara, og det er der risikoen for å få falciparum-malaria er størst. De fleste som kommer hjem til Norge med falciparum-malaria har vært i Afrika sør for Sahara. Vivax-malaria er vanligst i malaria-områder i Asia, inkludert i Pakistan dit mange fra Norge reiser på besøk til slektninger. Forekomsten av malariamygg kan variere over korte strekninger og varierer med temperatur, fuktighet og regntid. Du bør derfor alltid forhøre deg om det er sesong for malaria der du skal reise. 

Noen steder i Sør-Asia forekommer resistens mot vanlige malariaforebyggende behandling. Man bør oppsøke erfarne reiserådgivere i forkant av en reise til områder der malaria forekommer for å avklare behovet og evt. typen malariamedisin som passer best for deg.

Kontakt

  • Kontakt Akuttmedisinsk avdeling, Hammerfest

    Oppmøtested

    Akuttmottaket finner du rundt hjørnet til venstre for hovedinngangen. På kveldstid og i helger kan du bruke ringeklokka for å ringe på. 

    En parkeringsplass foran en bygning

    Hammerfest sykehus

    Sykehusveien 35

    9601 Hammerfest

    Transport

    ​Hammerfest bussterminal ligger i Hammerfest sentrum, 2,5 kilometer fra Hammerfest sykehus. 

    ​For busstider se Snelandia sin reiseplanlegger. ​

     

    Det går minibuss mellom hovedinngangen på sykehuset og hurtigbåtkaia i Hammerfest sentrum som korresponderer med VargsundXpressen til og fra Alta mandag til fredag.

    Busstoppet Fuglenes veikryss ligger 300 meter fra sykehuset. Bruk Snelandia sin reiseplanlegger ​for oppdaterte busstider. 

    All parkering på sykehusområdet skal foregå på oppmerkede og skiltede plasser.

    Parkeringsavgiften er som følger:

    • Ved registrert parkering opptil 1 dag: kr 25,-
    • Ved registrert parkering på 1 uke (5 dager):  kr 100,-
    • Ved registrert parkering på 1 mnd:  kr 350,-

    Betaling via app (easypark) eller automat. Dette gjelder også for El-biler.

    Betaling i tidsrommet 07:50-21:00 på hverdager. Helger er gratis. 

    Les mer om parkeringsløsningen her

     

    Reserverte p-plasser

    Det er reservert fire plasser ved hovedinngangen for pasientgruppe kreftinfusjon. Parkeringskort for disse plassene hentes i resepsjonen. Det er ikke fri parkering.

     

    ​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

    Mer om pasientreiser i Finnmark

    Praktisk informasjon

    Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk.  Du finner mer informasjon her:  tolketjenesten

    Du finner kafeteriaen i sykehuset i første etasje mot sørvest. Her kan du nyte byens fineste utsikt over Sørøysundet mens du nyter en kopp kaffe, noe å bite i eller en full middag. Du er selvfølgelig hjertelig velkommen selv om du ikke kjøper noe å spise eller drikke også.

    Kafeteriaen er alltid åpen.

    Matservering

    Hverdager
    08:00 – 13:30

    Lørdager, søndager og helligdager
    11:45 – 12:30 

    Narvesen har kioskutsalg i hovedvestibylen på sykehuset. Her får du kjøpt alle vanlige kioskvarer, samt forskjellige nødvendighetsartikler som du kan få bruk for på sykehuset og selvfølgelig lesestoff av alle slag. 

    Åpningstider

    mandag – fredag
    08:00 – 17:00
    lørdag
    12:00 – 16:00
    søndag
    12:00 – 16:00

     Sjøkart

     

     

    En mann med briller
    Sykehusprest Karen Lorentzen
     Hammerfest sykehus har egen prest. Prestetjenesten er et tilbud til pasienter, pårørende og ansatte. Sykehuspresten heter Karen Lorentzen. Sykehuset har også avtale med byens prester.  De kan tilkalles til tjenester som ikke kan vente, når sykehuspresten ikke er til stede.

    Samtale

    Sykdom og usikkerhet omkring helse og egen framtid berører dype og grunnleggende livsverdier i oss. Det er ikke en forutsetning at man deler kirkens tro for å få et møte med presten. Utgangspunktet for en samtale kan være når du trenger noen som kan lytte, når du er i en vanskelig livssituasjon, når du vil dele spørsmål som ligger deg på hjertet. Presten skal la samtalen foregå ut fra samtalepartneren sine forutsetninger. Presten har taushetsplikt, og samtalen blir ikke referert videre til noen eller skrevet ned i journaler.

    Pasienter som tilhører andre religioner eller livssyn enn Den norske kirke skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det.
    Prestetjenesten kan hjelpe til å formidle slik kontakt.

    Sykehuspresten kan kontaktes på telefon 78 96 92 02​ / 911 82 776

    Mer om sykehuspresten

    Kappellet

    ​Dette rommet kan benyttes av pasienter, pårørende og ansatte. Det er alltid åpent. Her kan du finne ro til ettertanke. Kapellet har et piano, og i rommet utenfor finnes aktuell litteratur.

    Kapellet er åpent for alle, uavhengig av tro eller livssyn.

    Kapellet ligger på grunnplanet i sykehuset, til venstre når du har passert kafeteriaen. Følg skiltene.

    Bønnerom

    Vi har bønnerom tilgjengelig for våre muslimske pasienter. Spør personalet om hvor dette ligger så kan de vise deg. 

  • Kontakt Akuttmedisinsk avdeling, Kirkenes

    Oppmøtested

    Akuttmottaket er på baksiden av sykehuset. 

    En stor bygning ved siden av en vannmasse

    Kirkenes sykehus

    Skytterhusveien 2

    9900 Kirkenes

    Transport

    ​Bussholdeplassen er rett utenfor hovedinngangen.


    Se Snelandia sin reiseplanlegger ​for oppdaterte tider

    ​Kirkenes sykehus har 226 parkeringsplasser for besøkende og ansatte. Åtte plasser er reservert for handicap. I tillegg parkerer blodgivere som skal gi blod, og pasientverter gratis. Parkeringsavgift gjelder kjernetiden 8.00 - 14.00. I helgene er det gratis parkering.

    Du kan enten betale med app (Easypark) eller på automat (her skriver du inn bilens reg.nummer, og bilen registres digitalt. Du trenger ikke gå med lapp tilbake til bilen).

    Parkeringsavgiften er som følger:

    • Ved registrert parkering opptil 1 dag: kr 25,-
    • Ved registrert parkering på 1 uke (5 dager):  kr 100,-
    • Ved registrert parkering på 1 mnd:  kr 350,-

    Praktisk informasjon

    Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk.  Du finner mer informasjon her:  tolketjenesten

    Det er kantine til venstre for hovedinngangen. Her får du kjøpt lunsjmat og noe vanlige kioskvarer. Det er kafébord og stoler der du kan sitte og spise, drikke en kopp kaffe. I tillegg er det automater hvor du kan kjøpe mat og drikke utenfor kantina sin åpningstid.

    Åpningstider

    10:00 – 14:30   mandag – fredag

    Bildet viser sykehusplan 1, 2 og 3 på Kirkenes sykehus

    Dette bildet viser sykehusplan 1, 2 og 3 på Kirkenes sykehus.

    Bakvaktsordning – tilkalling av prest

    Prestetjenesten i Sør-Varanger har en bakvaktsordning hvor ansatte på Kirkenes sykehus kan ringe prest i tilfelle pasienter eller pårørende ønsker å komme i kontakt med de.   

    Eksempler på hva prestetjenesten kan tilby:

    • Sjelesorg og samtale
    • Nattverd
    • Dåp
    • I tillegg til egne liturgier/bønner ved livets slutt.

    Det gjøres avtale med presten på telefon om hvor og når vedkommende skal komme. Som et utgangspunkt vil vi komme til sykehuset så raskt det praktisk lar seg gjøre. Uoppsettelige tjenester vil alltid ha høy prioritert.

    Telefonnummeret som skal benyttes:

    78 97 75 70 (menighetskontoret og kan benyttes i arbeidstida - kl 09.00-15.00)

    41 37 42 34 (direkte til prest) 


    ​Det er mange gode venteområder på sykehuset. Spør personalet om det nærmeste.