Behandling

Suprapubisk kateter - innlegging, stell og oppfølging

Ved behov for et inneliggende kateter som tømmemetode over tid, bør det vurderes om kateteret skal legges suprapubisk. Et suprapubisk kateter er en tynn slange som blir ført inn i blæren via et lite snitt i huden like ovenfor bekkenbenet (symfysen). Hensikten med suprapubiskateter er å sikre at blæren blir tømt for urin.

Har du behov for inneliggende kateter i urinblæren over tid, vil det i noen tilfeller være bedre med et suprapubisk kateter. Kateteret blir ført inn i blæren via et snitt i huden like ovenfor bekkenbenet (symfysen).




Henvisning og vurdering

Sykehus, fastlege eller spesialist kan henvise deg. Henvisningen skal inneholde beskrivelser av områdene i sjekklisten under.

  • Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, ev. navn på foresatte.
  • Henvisers navn, adresse og telefonnummer.
  • Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk og sosialt).
  • Andre forhold som kan påvirke rehabiliteringsevnen (komorbiditet, inkludert psykiske lidelser og rusmiddelproblemer).
  • Oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges.
  • Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
  • Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
  • Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL, VRE).
  • Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen?Opptrening/rehabilitering er for uspesifikt.
  • Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
    - Hvilken effekt hadde tiltakene?
    - Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
  • Har pasienten en individuell plan?
  • Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
  • Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig/privat) for samme tilstand/diagnose?
    - Dersom ja, hvilke tilbud?
  • Hva har lokale oppfølgingstiltak bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?
  • Hva har tilkommet av nye funksjonstap etter ev. rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten og/eller lokale oppfølgingstiltak?

Legg ved epikrise fra siste opphold.

 

Før

Det er vanlig at vi legger inn et kateter gjennom urinrøret i forkant av undersøkelsen. Dette trenger vi for å kunne fylle opp blæren underveis i prosedyren.

Dersom du bruker noe form for blodfortynnende medisin, må du gi beskjed om dette før kateterinnleggelsen. Det kan være aktuelt å slutte med denne medisinen før kateteret legges inn.

Under

Du får lokalbedøvelse, og skal normalt ikke merke noe.

Et silikonkateter blir ført inn blæren via et lite snitt i huden like ovenfor bekkenbenet. Kateteret holdes på plass i blæren ved at det fylles glyserinblanding (steril væske) i kateterballongen.

Over innstikkstedet legges en bandasje. Kateteret festes til en steril urinpose, som festes til benet ditt.

Etter

Pass på at det ikke blir drag i kateterslangen! Dette kan unngås ved å feste kateter og urinpose til benet. Vi anbefaler at skifte av kateter gjøres på sykehus.

Første kateterskift:

Du skal skifte til nytt kateter fire til fem uker etter det første kateteret er lagt inn.

Etter første kateterskift:

  • Det er vanlig å bytte kateteret med seks til ti ukers mellomrom. Det burde ikke gå lenger enn ti uker mellom bytte.
  • Du kan benytte ikke-sterile poser.
  • Nå trenger du trenger ikke å behandle innstikkstedet sterilt.
  • Du må gjerne dusje uten bandasje over. La huden rundt tørke godt og legg over en enkel beskyttende kompress.
  • Skift bandasje én til to ganger i uken, men oftere dersom den blir fuktig (f.eks. etter dusj) eller om den blir gjennomtrukket av væske fra innstikkstedet.
  • Dersom du ønsker å bade i basseng, må du avklare det med lege.

 

For å beskytte deg mot bakterier er god håndhygiene svært viktig. Vask hendene både før og etter berøring av kateterets innstikksted, samt før og etter tømming og ved skifte av pose.

Urinposen festes til benet. Du må gjerne bytte på hvilket ben du fester posen til, slik at siden på innstikket avlastes regelmessig. Det er viktig at posen ikke festes så stramt at det reduserer blodgjennomstrømningen i beinet. Urinposen må alltid festes under blærenivå. Unngå knekk på slangen og tøm posen før den blir full. Det er en åpne/stenge-mekanisme i bunnen av posen. Husk å tørke av urinrester og stenge tappeåpningen etter tømming. Det finnes større nattposer, som kan kjøpes på apoteket, for de som trenger det. Nattposen kobles til tappeenden av dagposen. Husk å åpne tappekranen på dagposen. Skal du ha kateter over lang tid, anbefaler vi at du bytter urinposen to uker etter kateterinnleggelse og deretter en gang per uke.

Rutiner for bytte av kateter avtales med din behandler.

Vær oppmerksom

Samme dag som kateteret legges inn bør du ta det litt med ro. Det kan være greit å ha treningsfri og ikke belaste buk og mage mer enn nødvendig.

Videre kan du leve som normalt.

Mulige problemer, symptomer og tiltak

Hvis du opplever noe av det følgende etter at du er utskrevet fra sykehuset, kan du ta kontakt med fastlegen.

Du kan holde blærekapasiteten oppe ved å klemme av kateteret og åpne det hver gang blæren skal tømmes. 

Dette kan oppleves som vannlatingstrang eller som urinlekkasje. Det er ikke farlig, men kan være ubehagelig. Ta kontakt med fastlegen dersom det blir for plagsomt.

Dette er ikke uvanlig de første dagene etter kateterinnleggelse. Drikk rikelig for å unngå at kateteret går tett. Kontakt fastlegen hvis det varer i flere dager eller oppstår etter en lang periode uten blod i urinen.

Symptomer kan være feber, grumset, illeluktende urin, blod i urinen, smerter og svie over mage/blæreregionen. Ta med urinprøve til fastlegen. Det er normalt å ha bakterier i urinen når man har inneliggende kateter. Det er kun ved symptomer på infeksjon at det er nødvendig å behandle med antibiotika.

Kontakt fastlegen hvis du opplever at stikkstedet er hovent, rødt og det kommer puss ut.

Hvis du opplever at det er  lite urin i posen kan du kontrollere at det ikke er et knekk på kateteret eller pose-slangen. Sjekk at posen er plassert under blærens nivå. Tett kateter kan gi urinlekkasje. Om det siver litt urin ut på magen langs kateteret eller du opplever urinlekkasje i undertøyet må du informere fastlegen. Observer at det kommer urin i posen.

Hvis dette skjer når du ikke er på sykehus, kontakt sykehus eller legevakt raskt.

Kontakt

  • Kontakt Kirurgisk/ortopedisk avdeling, Hammerfest

    Oppmøtested

    Kirurgisk/ortopedisk sengepost ligger i 3. etasje, kirurgisk og ortopedisk poliklinikk i 1. etasje.

    Praktisk informasjon

    Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk.  Du finner mer informasjon her:  tolketjenesten

  • Kontakt Avdeling for kirurgi, ortopedi, føde og gynekologi, Kirkenes

    Oppmøtested

    Se de ulike enhetene for oppmøtested. 

    En stor bygning ved siden av en vannmasse

    Kirkenes sykehus

    Skytterhusveien 2

    9900 Kirkenes

    Transport

    ​Bussholdeplassen er rett utenfor hovedinngangen.


    Se Snelandia sin reiseplanlegger ​for oppdaterte tider

    ​Kirkenes sykehus har 226 parkeringsplasser for besøkende og ansatte. Åtte plasser er reservert for handicap. I tillegg parkerer blodgivere som skal gi blod, og pasientverter gratis. Parkeringsavgift gjelder kjernetiden 8.00 - 14.00. I helgene er det gratis parkering.

    Du kan enten betale med app (Easypark) eller på automat (her skriver du inn bilens reg.nummer, og bilen registres digitalt. Du trenger ikke gå med lapp tilbake til bilen).

    Parkeringsavgiften er som følger:

    • Ved registrert parkering opptil 1 dag: kr 25,-
    • Ved registrert parkering på 1 uke (5 dager):  kr 100,-
    • Ved registrert parkering på 1 mnd:  kr 350,-

    ​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

    Mer om pasientreiser i Finnmark

    Praktisk informasjon

    Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk.  Du finner mer informasjon her:  tolketjenesten

    Det er kantine til venstre for hovedinngangen. Her får du kjøpt lunsjmat og noe vanlige kioskvarer. Det er kafébord og stoler der du kan sitte og spise, drikke en kopp kaffe. I tillegg er det automater hvor du kan kjøpe mat og drikke utenfor kantina sin åpningstid.

    Åpningstider

    10:30 – 15:30   mandag – fredag

    I første etasje, nede ved personalinngangen, finner du sykehusets livssynsnøytrale seremonirom. Dette rommet kan benyttes av pasienter, pårørende og ansatte, uavhengig av tro eller livssyn. Her er du alltid velkommen til å finne ro til ettertanke. Åpent for alle.​

    Bildet viser sykehusplan 1, 2 og 3 på Kirkenes sykehus

    Dette bildet viser sykehusplan 1, 2 og 3 på Kirkenes sykehus.

    Informasjonsskranken er til høyre når du kommer inn hovedinngangen.

    Åpningstider i skranken

    Mandag - torsdag:
    07:30 – 16:00

    Fredag:
    07.30 - 15.30

    ​Det er mange gode venteområder på sykehuset. Spør personalet om det nærmeste.