Nytt hukommelsesteam skal gi bedre oppfølging i Karasjok

Sámi klinihkka samarbeider med teamet og mener tilbudet kan gi både pasienter og pårørende større trygghet og bedre oppfølging etter utredning.

Muitojoavku etableres som et pilotprosjekt i 2026 og skal bidra til tidlig utredning, oppfølging og støtte til personer med kognitiv svikt og demens og deres pårørende. 

Det geriatriske fagmiljøet ved Sámi klinihkka har vært i dialog med kommunen i forkant av oppstarten. Allerede før jul i 2025 møttes partene for å utveksle erfaringer og avklare hvordan samarbeidet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten kan fungere best mulig. 

Et av temaene var henvisninger fra fastlegene og behovet for at disse er utfyllende og tydelige. 

– Det er viktig at fastlegene og hukommelsesteamet kjenner til hvordan vi arbeider, og hvilke roller kommunen og Sámi klinihkka har. Henvisningene bør være utfyllende og tydelig beskrive hva det er som skal utredes, sier Åge Helander som er fysioterapeut på Spesialistlegesenteret og Ellen Inga Hætta Norvang, Koordinator på Spesialistlegesenteret ved Sámi klinihkka. 

Bedre oppfølging etter utredning

Samarbeidet handler også om hva som skjer etter at pasienten er ferdig utredet ved Sámi klinihkka og kommer tilbake til kommunen. 

– Det gir trygghet både for pasienter og pårørende at kommunen nå har Muitojoavku. Tidligere har vi sett at pasienter i noen tilfeller har fått lite oppfølging etter at de kommer hjem fra utredning hos oss. Nå får de mulighet til videre oppfølging og ulike tiltak lokalt. Derfor er Muitojoavku et viktig tilbud, sier Helander og Norvang. 

Muitojoavku kan blant annet bidra med kartlegging av hukommelse og kognitiv funksjon, samtaler med pasient og pårørende, hjemmebesøk, råd om tilrettelegging og oppfølging etter en demensdiagnose. 

Fastlegen har det medisinske ansvaret for utredning og diagnostisering, mens hukommelsesteamet kan bistå med den tverrfaglige delen av utredningen og den videre oppfølgingen. 

Språk og kultur gir trygghet

At tilbudet er språk- og kulturtilpasset, er særlig viktig for personer med kognitiv svikt og demens. 

– Når sykdommen utvikler seg, kan språk som er lært senere i livet bli vanskeligere å bruke, mens førstespråket ofte står sterkere. For mange samiske pasienter betyr det at samisk blir stadig viktigere. Å møte helsepersonell som behersker samisk, kan derfor gi både språklig og kulturell trygghet og gjøre situasjonen mindre skremmende, sier Helander og Norvang. 

Muitojoavku skal så langt som mulig gi tilbudet på det språket personen selv ønsker å bruke, og ta hensyn til språk, kultur, livshistorie og lokale forhold. 

Pilotprosjektet gjennomføres i 2026, med mål om varig drift fra januar 2027.