- Det nytter å forebygge selvmord
Selvmordsproblematikk er et folkehelseproblem også i det samiske samfunnet. Sámi Klinihkka har fokus på selvmordsforebyggendearbeid og synes det er viktig å gi god hjelp og støtte både til de som har selvmordstanker, de som forsøker å ta sitt eget liv og etterlatte ved selvmord.
Etter at en selvmordsbølge rammet Karasjok på 1980-tallet ble Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) opprettet. PUT var underlagt Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), som er opphavet til SANKS ved Sámi Klinihkka. De skulle hjelpe ungdom og unge voksne i alderen 15-30 år som slet med rus og/eller selvmordsatferd.
Siden den gang har selvmordsforebygging vært i fokus hos Sámi Klinihkka. Anne Silviken er forsker og psykologspesialist, og hun har lang fartstid på SANKS. Hun har blant annet doktorgrad i selvmordsatferd blant samer i Nord-Norge.
- Det er veldig viktig å ha et aktivt selvmordsforebyggende arbeid i Sápmi, på lik linje som man har i de respektive nasjonalstatene. Norge, Sverige og Finland har nasjonale handlingsplaner for selvmordsforebygging, men disse planene har i liten grad fokus på den samiske befolkningen som urfolk. Det var også noe av bakgrunnen for at SANKS i samarbeid med Samerådet i 2017 lanserte «Plan för suicidprevention bland samer i Norge, Sverige og Finland», sier Silviken.
Folkehelseproblem
Om lag 650 mennesker tar livet sitt i Norge hvert år. Ifølge Folkehelseinstituttet er forekomsten nokså lik i de nordiske landene, men i Finland er forekomsten vesentlig høyere.
- Selvmordsproblematikk er et folkehelseproblem i Sápmi slik det også er i nasjonalstatene og i store deler av verden. Man vet at det nytter å forebygge selvmord, selv om det også kan være utfordrende å dokumentere at tiltak har en effekt. Selvmordsproblematikk er et komplekst, sammensatt og relasjonelt fenomen, som fordrer at man arbeider forebyggende på mange ulike måter, sier Silviken og fortsetter.
- Å forebygge rasisme og diskriminering av samer, ulike former for vold og overgrep på individ og samfunnsnivå vil være viktige selvmordsforebyggende tiltak. I bunn og grunn handler det om å skape gode rammer for at det er trygt og godt å vokse opp i Sápmi. Det er også viktig at vi gir god hjelp til de som har selvmordstanker og/eller forsøker å ta sitt eget liv, og at etterlatte ved selvmord får den støtten og hjelpen de har behov for.
Handlingsplan og samarbeid
Sámi Klinihkka har egen handlingsplan for selvmordsforebyggende arbeid. I tillegg til pasientbehandling og oppfølging av suicidale og etterlatte av selvmord har klinikken både interne og eksterne selvmordsforebyggende tiltak.
- Internt holder vi årlig kurs om kartlegging og vurdering av selvmordsfare i henhold til retningslinjene fra Helsedirektoratet. I tillegg til dette ønsker vi også å øke kompetansen for andre faggrupper som i utgangspunktet ikke har ansvaret for selvmordsrisikovurderinger. Et eksempel på dette er Vivat kurset “Førstehjelp ved selvmordsfare” som ble arrangert for ulike yrkesgrupper i Sámi Klinihkka i april, sier Silviken før hun forteller om arbeidet som foregår i samarbeid med andre.
- Det er mange ulike institusjoner og organisasjoner som er engasjert i det selvmordsforebyggende arbeidet i samiske områder. Høsten 2022 tok SANKS initiativ til å etablere et fagnettverk for selvmordsforebygging i samiske områder. Nettverket møtes to ganger i året og utveksler erfaringer og deler kunnskap. Vi har et ønske om å inkludere fagpersoner fra hele Sápmi. Det har jo lenge vært et mål for SANKS å ha et grenseoverskridende selvmordsforebyggende samarbeid i Sápmi.
Sámi Klinihkka bidrar også i det selvmordsforebyggende arbeidet ved å delta i andre regionale og nasjonale forum og arbeidsgrupper.
Folkeopplysningskampanje
SANKS har lange tradisjoner med å samarbeide med andre institusjoner og organisasjoner.
- Nylig deltok vi i den regionale folkeopplysningskampanjen som er drevet av RVTS nord. I fjor var vi med å ferdigstille tilpasningen av Vivat kurset «Oppmerksom på selvmordstanker, OPS!» til samisk, hvor vi oversatte undervisningsmateriale og laget tre nye filmer med sør-, lule- og nordsamisk dialog. I år har vi to nye samarbeidsprosjekter. Ett med Ahus, Samerådet og NASAK hvor vi skal tilpasse et e-læringsprogram om selvmordsforebygging til samisk kontekst og nordsamisk språk. I fremtiden ønsker vi også å oversette dette til lule- og sørsamisk. I prosjektet “Arktisk sorgstøtte forum” samarbeider vi med VID, Sorgcenter i Danmark og Helsedirektoratet og Sorgarmiðstöðvar på Island. Målet med dette prosjektet er å lage en digital løsning for sorgstøtte til etterlatte ved selvmord.
Les artiklene fra folkeopplysningskampanjen:
Jeg hatet meg selv og skulle ønske jeg var annerledes
SANKS er også medarrangør av konferansen «Ingen manns land» som finner sted i Tromsø til høsten. Konferansen vil sette fokus på selvmord, selvmordstanker og erfaringer ut fra et mannsperspektiv.
Vanskelig å be om hjelp
For mange er det utfordrende å søke hjelp når livet blir vanskelig, og det er spesielt menn som har vanskelig for å be om hjelp. Det er også flest menn som tar sitt eget liv. Silviken sier det kan være mange grunner til at man ikke ber om hjelp.
- Alle vet ikke hvor det finnes hjelp å få, altså at hjelpetjenestene ikke er synlige nok og at folk ikke har fått tilstrekkelig kunnskap om hvor og hvordan man kan henvende seg. Vi vet også at det fortsatt kan være spesielt utfordrende å søke hjelp fra psykisk helsevern og rus, men heldigvis har holdningen til “psykiatrien” endret seg mye de siste 20-30 årene, men vi har fortsatt en jobb å gjøre med holdningsendring, sier hun og fortsetter.
- Et annet forhold ved hjelpsøking er mistillit til hjelpeapparatet. Det at man ikke stoler på at man kan få god hjelp som i en samisk kontekst kan handle om at man ikke får snakke på hjertespråket sitt, at hjelperen ikke har tilstrekkelig kulturforståelse og kompetanse. Mange mennesker har et sterkt ønske om å klare seg på egenhånd og ordne opp selv når man har det vanskelig. Det er en god egenskap å ha i livet. Men, når man har selvmordstanker som er av en karakter som forgifter sinnet eller tankene dine, da er det viktig at man får hjelp fra andre slik at tanker ikke går over til handling, selvmordsforsøk og i ytterste konsekvens selvmord. Det å være suicidal, å ha aktive selvmordstanker, kan være en dødelig tilstand. Selvmord er et globalt, nasjonalt, regionalt og lokalt folkehelseproblem.
Hvordan søker man hjelp?
Dersom du tenker at du ikke vil leve kan det være til hjelp å snakke med noen du stoler på eller be om profesjonell hjelp.
Dersom du er bekymret for noen og tror at noen har selvmordstanker er det viktig å bry seg. Spør direkte, lytt og søk om hjelp ved behov.
Ring 113 dersom det er fare for liv og helse.
Ved akutte, men ikke livstruende situasjoner, søker man hjelp hos fastlege eller legevakta.
Det finnes også flere hjelpetelefoner, chat-tjenester, støttegrupper og andre helsetjenester som kan bidra med hjelp.
Du kan blant annet ringe:
Mental Helse: 116 123
Kirkens SOS: 22 40 00 40
For barn og unge:
SANKS, Sámi Klinihkka: 78 96 74 20 (Alle hverdager mellom 08:00-15:30)
Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111
Kors på halsen (Røde Kors) 800 333 21
SnakkOmPsyken.no (Chat drevet av Blå Kors)
Kilde: Helse Norge