En livsviktig samtale

Jus háliidat lohkat dán sámegillii, de vállje SAMI olgešbealde badjin válljenvejolašvuođain.

Bakgrunnen for initiativet er alvorlig. Foreløpige tall fra Folkehelseinstituttet viser at 22 personer døde i selvmord i Finnmark i 2025. Det tilsvarer en selvmordsrate på 29 per 100.000 innbyggere. Det er den høyeste selvmordsraten i fylket på flere tiår, og betydelig høyere enn landsgjennomsnittet på 12 per 100.000.

Bak hvert selvmordstall finnes et menneske. En sønn, datter, bror, søster, far, mor, partner, onkel, tante, besteforelder, søskenbarn, venn, kjæreste som ikke lenger lever. Bak hvert tall finnes det familie, slekt, venner, kolleger, medelever og lokalsamfunn som står igjen med sorg, savn, og mange ubesvarte spørsmål.

Hvorfor snakker vi ikke mer om den høye forekomsten av selvmord i Finnmark?

Finnmark har over lang tid hatt høye selvmordstall sammenlignet med resten av landet. Tallene varierer fra år til år, særlig i et fylke med relativt få innbyggere. Likevel er situasjonen så alvorlig at den bør tas på største alvor. Når selvmord utgjør et alvorlig folkehelseproblem i Finnmark, så burde det utløse offentlig debatt og ikke minst handling.

Så hvorfor er det så stille?

Stillheten kan ha mange årsaker. Selvmord er et smertefullt og vanskelig tema som kan være et skremmende og ukjent landskap for mange. I møte med enkeltmennesker kan vi være redd for å si noe feil, for å trå over grenser eller for å gjøre situasjonen verre. 

En utbredt myte er at det kan være farlig å spørre om selvmordstanker. Forskning viser imidlertid at det motsatte ofte er tilfelle. Å spørre direkte, rolig og omsorgsfullt kan oppleves som en lettelse. Det kan åpne for en livsviktig samtale, gjøre det mulig å få hjelp og i mange tilfeller redde liv.

Samtidig må vi være varsomme med hvordan vi snakker om selvmord. Det finnes en risiko for smitteeffekter, særlig ved medieomtale som er detaljert, sensasjonspreget eller romantiserende. Mediene har derfor et særskilt ansvar for kunnskapsbasert og varsom omtale. Men varsomhet betyr ikke taushet.

Det er nettopp i dette spennet vi står: Vi må kunne snakke om selvmord på en trygg måte, samtidig som vi tar hensyn til mennesker i sårbare situasjoner. Vi som står i posisjoner til å kunne ta et særskilt ansvar må snakke sammen om folkehelseproblemet som vi har i Finnmark.

Finnmark - et selvmordstryggere samfunn

Selvmord kan forebygges. Selvmordsforebygging handler ikke bare om helsetjenester og behandling, selv om tilgjengelige og gode tjenester selvsagt er viktig. Det handler først og fremst om hvordan vi bygger lokalsamfunnene våre. 

Et selvmordstryggere samfunn gir barn og unge gode oppvekstsvilkår, forebygger mobbing, vold, overgrep, diskriminering og utenforskap, og bidrar til at flere opplever tilhørighet, mestring og håp gjennom alle livets faser.

Mange gjør allerede et viktig arbeid i Finnmark. Kommuner, spesialisthelsetjenesten, fastleger, skoler, frivillige organisasjoner, tros- og livssynssamfunn, pårørende og enkeltpersoner bidrar hver dag. 

Likevel mener vi at det er behov for ytterligere systematikk i det forebyggende arbeidet – både internt i kommunene og mellom kommunene i fylket. Vi trenger også et regionalt samarbeid i Nord-Norge, med en felles retning i det selvmordsforebyggende arbeidet. 

En nullvisjon for selvmord i Finnmark

Er det på tide å diskutere hvorvidt Finnmark skal ha en nullvisjon for selvmord?

En nullvisjon for selvmord er selvfølgelig en urealistisk forventning, som også kan ha flere utilsiktede negative konsekvenser, men det vil være en visjon å strekke seg etter, som forplikter og som gir en viktig signaleffekt. En nullvisjon kan gi økt politisk oppmerksomhet, tydeliggjøre ansvar og gi oss et felles mål. En nullvisjon er et tydelig signal om at vi ikke har flere å miste.

Nordland fylkeskommune har siden 2014 hatt en nullvisjon for selvmord. Fylkeskommunen, kommunene, helsevesenet og frivilligheten har samarbeidet systematisk om kompetanseheving, forebygging og koordinering. Innsatsen som er lagt ned i Nordland, er imponerende og viser viktigheten av å ha en bevissthet, kunnskap og ikke minst vilje til å ta selvmordsproblematikken på alvor.

Erfaringene deres kan være relevante for Finnmark. Samtidig må vi finne løsninger som er tilpasset fylket, kommuner og vår samiske, kvenske, norske og øvrige befolkning.  

I 2025 døde 22 personer i selvmord i Finnmark. Det er 22 tapte menneskeliv, utallige tapte leveår og enorme tap for familier, venner og lokalsamfunn.

Vi mener tiden inne for at Finnmark løfter ambisjonsnivået, og at vi drøfter hvorvidt vi skal ha en nullvisjon for selvmord eller ikke. Uavhengig av hva svaret måtte bli, så trenger vi å diskutere hvordan Finnmark kan bli et selvmordstryggere samfunn. Dette er et ansvar først og fremst for politikere og fagfolk, men også for oss som medmennesker og innbyggere i Finnmark.  

I bunn og grunn handler det om å skape et fylke der flere opplever at de hører til, at det er trygt å vokse opp og leve, at de blir sett og anerkjent, og at det finnes hjelp når livet blir for vanskelig.

«Start samtalen – sammen»

Er du i Vadsø eller omegn 10. september, håper vi du blir med på denne livsviktige samtalen. 

Samtalen finner sted i Fylkestingssalen kl. 17.30-20.00. Ronny Olsen fra Nordland fylkeskommune vil innledningsvis fortelle om deres arbeid, og deretter starter vi samtalen om selvmordsforebygging i Finnmark med inviterte politikere og fagfolk.  

Vi har ingen flere å miste.