Behandling

Amming

Informasjon om ammestart og ammeråd som kan være nyttige den første tiden etter at barnet ditt er født.

De fleste nyfødte søker brystet rett etter fødselen og er veldig sugevillige. Men selv om barnet søker brystet og mor er klar for og innstilt på å amme, kan ammestarten for noen mødre og nyfødte by på utfordringer. Noen kvinner kan oppleve at det å amme ikke er så lett som de hadde tenkt seg.

Jordmoren du møter på svangerskapskontrollene og jordmødre, barnepleiere og helsesøstrer du møter etter fødselen, er der for deg og barnet ditt. De kan svare på spørsmålene dine, og gi råd om eller gi hjelp til amming. Bruk dem.

Les mer om amming på helsenorge.no


Før

Baby ved mors bryst. Foto
Foto: Colourbox

Hvorfor er det bra å amme?

Morsmelk er den beste maten for nyfødte og spedbarn. Morsmelken, sammen med tilskudd av vitamin D fra fire ukers alder, inneholder alle de næringsstoffene som den nyfødte trenger de første månedene. 

I tillegge til at amming er praktisk, hygienisk og rimelig, gjør ammingen at livmoren trekker seg raskere sammen etter fødselen. Delvis amming vil gi barnet og deg viktige helsegevinster, så ikke gi opp ammingen dersom du ikke får til å fullamme, eller om barnet ditt trenger tillegg av annen mat. All morsmelk barnet ditt kan få, er viktig for barnet.

Råd og veiledning om tilskudd av annen mat, vil du få av helsesykepleier når du er på kontroller med barnet ditt på helsestasjonen.

Melkeproduksjonen blir stimulert av at barnet får amme hyppig. Jo oftere barnet ditt blir lagt til brystet, jo mer melk vil du produsere og det er gunstig for barnet ditt. Det er vanlig at barnet ønsker å få mat 10-12 ganger per døgn, men det er også normalt at det ønsker mat hyppigere enn det. Det er selvsagt forskjell fra barn til barn på hvor ofte de viser tegn på sult. Barnet bør ikke legges til brystet sjeldnere enn 6-7 ganger i døgnet i starten. For å sikre at barnet får nok mat, bør du legge det ofte til brystet.

Selv om du de første dagene ikke tror at du har melk, vil det alltid være noe melk i brystene. De dråpene du har, er det viktig at barnet får. Denne første melken/råmelken er ekstra nærings- og energirik. Ved hyppig amming vil barnets behov for næring bli tilfredsstilt. Små og hyppige måltid vil dermed dekke barnets behov for mat. Hyppige måltider vil også stimulere produksjonen av morsmelk. Et barn som er fullbårent, friskt og suger godt, trenger ikke morsmelktillegg.



Det er normalt at spedbarn viser tegn på sult og vil amme ofte. Legg barnet til brystet så snart det viser tegn til at det vil suge. Disse tegnene kan være at barnet strekker på bena/kroppen, rekker ut tunga, smatter og glipper med øynene. Ikke vent til barnet begynner å skrike før du legger det til brystet. Gråt er et sent signal fra barnet om at det er sultent.

For å unngå infeksjoner er det viktig med god håndhygiene. Vi anbefaler at du vasker hendene før amming, dette er spesielt viktig når du er på sykehuset. På sykehuset er det mange bakterier som kroppen din ikke er kjent med, og dermed større risiko for infeksjon. Du bør være forsiktig med å ta direkte på brystvortene om du er sår på brystet.

Mobiltelefonen er ofte bakteriekilde. Vask alltid hendene dine etter bruk av mobilen og før du steller barnet og legger det til brystet.

Under

Amming og barnets sugeteknikk

La barnets ansikt være vendt mot deg. Barnet skal ligge med kroppen sin mot brystet ditt, slik at det slipper å vri hodet for å nå fram. Nesen skal være i høyde med brystvorten.

Barnet får da riktig sugetak når det strekker seg mot brystet ditt. Når barnet bøyer hodet lett bakover for å ta brystvorten, blir haka pressa mot brystet og nesen blir frigjort slik at barnet kan puste når det dier.

Suge- og gaperefleksen blir stimulert ved å forsiktig stryke brystvorten mot nesen og overleppa til barnet. Når barnet gaper høyt (stort), som ved en gjesp, blir det ført til brystet.

Du bør ikke dytte brystvorten mot barnet. Dersom du holder på brystet må du være oppmerksom på at ikke fingrene dine er for nær brystvorten og i veien for barnet. Barnet skal ha mye av det brune området av brystvorten inn i munnen.

Pass på at barnet ligger tett inntil kroppen din hele tida. Barnet vil ofte gli litt bort fra brystet/kroppen din, og vil da miste det gode sugetaket og kan suge feil på brystvorten din.

Få mest mulig av brystet inn i munnen til barnet. Prøv å sikte mot ganen med brystvorten. Det er der refleksen for å suge blir utløst.

Om nesen blir klemt sammen mot brystet, ligger barnet kanskje for høyt på brystet og med bøyd nakke. Trekk barnet litt ned, med hodet lett strekt bakover. Hold barnets kropp tett inntil deg. Trykk helst ikke på brystet med fingrene for å holde nesen til barnet fri, det kan stenge melkegangene dine.

Normalt bør barnet suge til det slipper brystet selv. Om du tar barnet fra brystet, kan det være lurt å oppheve undertrykket ved å putte lillefingeren din inn i munnen på barnet, og så fjerne brystet fra munnen. Dette er for å unngå at brystvortene blir såre.

Mor ammer baby. Foto
Foto: Colourbox

  • Det er ikke smertefullt for deg å amme
  • Du hører svelgelyder når barnet får i seg melk
  • Barnet gaper høgt, ingen trutmunn
  • Underleppa er krøllet litt utover
  • Munnen er full av bryst
  • Kjevemusklene jobber rytmisk, til helt bak ørene
  • Etter å ha ammet vil formen på brystvorten være rund

Mor ammer baby. Foto
Foto: Colourbox

 

  • Mor ammer baby. Foto
    Det er smertefullt for deg å amme.
  • Barnet har smilehull i kinnene når det suger
  • Barnet sutter/smatter på brystvorten og lager trutmunn
  • Svært lang sugetid, over 30 minutt på ett bryst
  • Barnet drar i brystet eller må selv vri på hodet for å suge
  • Brystvorten er skev etter amming

Om sugeteknikk og gode ammestillinger - se video fra Global Health Media

Ammehjelpens ammesjekkliste for mødre første uken etter fødsel (pdf) 

Det er viktig at barnet tømmer brystet ditt helt før du tilbyr det andre brystet. Dette er viktig for å stimulere melkeproduksjonen, og fordi den feteste melken kommer til slutt. Barnet suger først for å slukke tørsten, deretter for å bli mett. Det er den siste melken som er mest næringsrik, og derfor er det viktig at barnet får i seg denne melken. Dersom barnet suger på begge bryst under ett måltid, er det viktig at du ved neste måltid først tilbyr det brystet som barnet avsluttet sist måltid med.

Barnet bør bli lagt til brystet når det viser tegn til sult. Husk at det er vanlig at nyfødte dier 10-12 ganger i døgnet. Rytmen på måltidene kan variere – i perioder kan barnet ha behov for å die hver time, for så ha litt lengre soveperioder. Om barnet ditt sover mye de første dagene, kan det være nødvendig å vekke det for å amme. Ta kontakt med helsepersonell for veiledning om barnet ditt har færre enn 6-7 måltid i døgnet.

Amming - håndmelking

Å håndmelke er ofte et bedre alternativ enn å pumpe seg, spesielt de første dagene etter fødselen.
Det er en fordel om du lærer deg å håndmelke før du reiser hjem fra barselavdelinga. Håndmelking kan være nyttig både for å stimulere melkeproduksjonen, og for å lette på trykket i brystene ved brystspreng/melkespreng.
Snakk med personalet på fødeavdelingen om du trenger informasjon om eller hjelp til håndmelking. De kan veilede deg, så du er trygg på hvordan du håndmelker før du reiser hjem fra sykehuset.

Når du håndmelker for å stimulere produksjonen må du ikke gi opp for fort. Du må håndmelke minimum 5–10 minutt på hvert bryst for å oppnå best effekt. De første dagene etter fødselen kan du ikke vente at det kommer mye melk når du håndmelker. Hver melkedråpe er verdifull for barnet og bør bli gitt til barnet. Du kan for eksempel samle melken i en teskje og gi barnet melken med skjeen. Små og hyppige måltid vil slik dekke barnets behov for mat de første dagene.

Informasjon om håndmelking fra Ammehjelpen

Brystimplantat / -reduksjon

Dersom du har brystimplantat kan du vanligvis amme barnet ditt. Det er viktig at du ammer ofte om du har implantat i brystene dine. «Lagringskapasiteten» er da mindre enn om brystene var uten implantat, så måltidene blir mindre og må derfor komme hyppigere.

Dersom du har redusert brystene dine kan det bli behov for tilleggsernæring til barnet ditt, i alle fall i perioder. Melkegangene kan ha blitt skadet under en brystreduksjonsoperasjon. Derfor må du som har redusert størrelsen på brystene dine, være observant på om melkegangene og utdrivingsrefleksen fungerer som det skal i starten av ammingen.

Fortell oss gjerne om du er operert i brystene, så vi kan gi deg rett veiledning og hjelp om du trenger det.

Les mer om brystoperasjoner og amming på ammehjelpen.no

Medisinbruk og amming

Generelt er de fleste medisiner mulig å ta selv om du ammer. Likevel er det viktig å være klar over at gravide og kvinner som ammer som hovedregel skal bruke så lite medisin som mulig.

Snakk med legen

Dersom du bruker medisiner skal du ikke slutte med dem uten å ha diskutert det med legen din først. Du bør heller ikke endre på dosene/mengden medisin uten at dette skjer i samråd med legen din. Det kan være større fare for barnet ditt og deg om du slutter eller endrer på medisiner som du tar for sykdommen din, enn det er å utsette seg for de bivirkninger som noen medisiner kan gi.

Om du blir syk og trenger medisin du ikke har brukt før, må du fortelle legen at du er gravid eller at du ammer. Da kan legen velge en type medisin ut ifra det. Husk at dette også gjelder kremer til huden, medikamenter som ikke er på resept og naturmedisiner.

Har du andre spørsmål om amming og medisinbruk?

«Trygg mammamedisin» er en offentlig nettside som kan svare deg direkte på spørsmål om medisiner i graviditet og ammeperioden.

Gå til nettsidene til Trygg mammamedisin

Brystspreng

Når melkeproduksjonen kommer i gang kan du oppleve at brystene dine blir harde, de føles «sprengte» og ømme. Får du mye brystspreng kan det være litt vanskelig for barnet å få ut melken.

Når melkeproduksjonen starter, kan det noen ganger komme «kuler» i brystet. Dette skyldes melkekjertler som hovner opp, eller at melken hoper seg opp. Akupunkturbehandling kan hjelpe å tømme brystene, få løst opp melkespreng og opphopning av melk.

Etter

Vonde bryst ved amming

Noen kvinner får ulike utfordringer i sammenheng med at melkeproduksjon starter eller ved amming.

Såre brystvorter skyldes nesten alltid at barnet har fått feil tak på brystvorten. Å sikre god ammestilling så barnet får riktig sugetak er viktig for både å unngå, og for å behandle såre brystvorter. 

Såre brystvorter må ikke forveksles med ømme brystvorter. Det er normalt å føle ømhet i brystene i starten av ammeperioden. Normal ømhet skal gå over i løpet av de første 30 sekunder inn i amminga. Om smerten vedvarer, og blir litt verre for hver gang du ammer er det noe som er galt.

Les mer om forebygging og behandling av såre brystvorter på Ammehjelpen sine nettsider

Forebygging av såre brystvorter er viktig for en vellykket amming. Her finner du noen råd som kan forebygge såre brystvorter: 

  • Riktig sugetak og ammestilling er viktigst for å forebygge såre brystvorter

  • Vær nøye med håndhygienen

  • Varier mellom ulike ammestillinger

  • Om barnet ikke slipper brystet selv, må du ikke dra brystvorten ut av munnen til barnet. Barnet vil slippe brystet om du stikker lillefingeren din inn i barnets munnvik. Undertrykket som danner seg i barnets munn under amming vil da bli opphevet og munnen løser seg fra brystet. Du kan da løfte brystvorten ut av barnets munn, uten at det blir drag og strekk på brystvorten. 

  • Når du har ammet vil det være litt melk igjen på brystvorten, la denne melken tørke inn før du tar på deg klær igjen. Melken legger seg som ei beskyttende hinne på brystvorten.

  • Dusj daglig og ha på deg mykt tøy nærmest brystet. Unngå tøy som gnisser og irriterer brystvorten. Unngå ammeinnlegg av papir den første tida. Unngå bruk av såpe på brystene, da det tørker ut huden.

  • Unngå stram BH som gjør at brystvorten blir klemt innover i brystet. Dette kan lage fuktige groper rundt brystvorten, noe som øker forekomsten av bakterier og dermed gir større risiko for infeksjon.

Behandling

Barnet må ofte amme en stund før melken begynner å renne. For å korte ned denne tiden, og slik sett beskytte de såre brystvortene, kan du selv stimulere utdrivingsrefleksen ved å massere brystet. Med rene fingertupper masserer du lett det brune området rundt brystvorten. Unngå å ta på selve brystvorten. Når du ser at melken begynner å komme, legger du barnet til.

Et viktig prinsipp ved behandling av sår hud er: «Tørt på tørt, vått på vått». Fuktige sår på brystvortene kan renses med saltvann. Snakk med jordmor eller helsesykepleier om hvordan du skal gjøre dette.

Mer informasjon om såre brystvorter finner du på ammehjelpen.no

Hormonene som er i kroppen din rett etter fødselen fører til økt blodtilførsel og at væske hoper seg opp i brystene dine. Dette kommer samtidig med at melkeproduksjonen blir satt i gang. Dette er årsaken til at mange kvinner kjenner at brystene er både hovne og ømme etter fødselen, og dette blir kalt brystspreng. Brystspreng er mest vanlig mellom andre til femte døgn etter fødselen, og varer som regel fra ett til to døgn, for noen litt lengre.

Når brystet er hardt og sprengt, kan det være vanskelig for barnet å ta tak i brystvorten. Et tiltak for å lette påkoblingen for barnet er å håndmelke i 1-2 minutt før barnet skal die. Det brune feltet (areola) vil da bli mykere, og gjør det lettere for barnet å få nok bryst inn i munnen. Spør om å få veiledning i håndmelking før du reiser fra sykehuset. Håndmelking før du legger barnet til, kan også være et tiltak om du har såre brystvorter. Barnet trenger da ikke å suge så mye/lenge for å få melken til å strømme.

Når brystet blir fyllt med melk får du en følelse av spreng – det er melken i brystene som utløser denne følelsen av spreng. Dette kan, særlig i starten av ammingen, være litt ubehagelig. Etter amming og når brystene er tømt, er følelsen av spreng borte.

Ved melkespreng er brystene harde og spente fordi de er fulle av melk og trykket inne i brystene er stort. Dette kan kommet av at det er lenge siden du amma sist, eller at melkeproduksjonen er større enn den mengden melk barnet trenger eller tar. Det er vanlig å kjenne melkespreng første gangen i løpet av den første uken etter fødselen. Men melkespreng vil kunne kommet og gå gjennom hele ammeperioden.

Mer informasjon finner du på ammehjelpen.no:

Oppmyking av melkespreng

Blir en melkegang tett, kan drenasjen av melken bli hemmet. Barnet greier ikke tømme de melkekjertlene/melkereservoarene som ligger bak den tette melkegangen. Brystet ditt blir da ømt og rødflammet med smerter/ubehag over det området der den tette melkegangen er. Du kan få lett feber.

Det kan være lurt å legge barnet til brystet slik at barnets hake er vendt mot det ømme området av brystet. Dette gjør det lettere for barnet å løse opp tilstoppingen og tømme brystet. Når brystene er tømt, vil feber og smerter/ubehag gå over. Men om tilstanden ikke blir bedre i løpet av et par døgn eller du føler deg syk selv om barnet har amma og brystet kjennes «tomt», må du oppsøke lege.

Brystbetennelse og tette melkeganger blir ofte forvekslet fordi symptomene kan være like.

Les mer om tette melkeganger på ammehjelpen.no

Brystbetennelse er en tilstand som krever behandling. Brystet blir da rødt, varmt, vondt, du kan få høy feber (over 39,5 grader) og generell sykdomsfølelse, influensasymptomer. 

Ved mistanke om tette melkeganger eller brystbetennelse skal brystet ha ro.

Anbefalingene er som følger :
  • amme som normalt på etterspørsel fra barnet
  • bruke kalde omslag i 10-20 minutter mellom amminger for å få ned hevelse i brystvevet
  • ta betennelsesdempende / smertestillende ved behov
  • IKKE massere brystet
  • varme omslag på brystet rett før amming kan lette utdrivingen av melk
Hvis du mistenker brystbetennelse vil dette være førstevalget som behandling i 12-24 timer. Kontakt lege før dette hvis du i løpet av dette døgnet blir mye dårligere, får høy feber, kvalme, oppkast eller får mer vondt i brystet. Du kan da ha behov for antibiotika.

Legen vil da ta prøver av melken din og fra sår du evt. har på brystvorten. Dette er for å finne ut hvilke bakterier som er årsak til betennelsen, slik at du kan få rett behandling.

Les mer om brystbetennelse på ammehjelpen.no

Kontakt

  • Kontakt Føden, Hammerfest

    Oppmøtested

    Føden ligger i 5. etasje i fløy Ø.
    En parkeringsplass foran en bygning

    Hammerfest sykehus

    Sykehusveien 35

    9601 Hammerfest

    Transport

    ​Hammerfest bussterminal ligger i Hammerfest sentrum, 2,5 kilometer fra Hammerfest sykehus. 

    ​For busstider se Snelandia sin reiseplanlegger. ​

     

    Det går minibuss mellom hovedinngangen på sykehuset og hurtigbåtkaia i Hammerfest sentrum som korresponderer med VargsundXpressen til og fra Alta mandag til fredag.

    Busstoppet Fuglenes veikryss ligger 300 meter fra sykehuset. Bruk Snelandia sin reiseplanlegger ​for oppdaterte busstider. 

    Hammerfest hurtigbåtkai ligger i Hammerfest sentrum, 2,5 kilometer fra Hammerfest sykehus.

    Se Snelandia sin reiseplanlegger​ for oppdaterte rutetider. 

     

    All parkering på sykehusområdet skal foregå på oppmerkede og skiltede plasser.

    Parkeringsavgiften er som følger:

    • Ved registrert parkering opptil 1 dag: kr 25,-
    • Ved registrert parkering på 1 uke (5 dager):  kr 100,-
    • Ved registrert parkering på 1 mnd:  kr 350,-

    Betaling via app (easypark) eller automat. Dette gjelder også for El-biler.

    Betaling i tidsrommet 07:50-21:00 på hverdager. Helger er gratis. 

    Les mer om parkeringsløsningen her

     

    Reserverte p-plasser

    Det er reservert fire plasser ved hovedinngangen for pasientgruppe kreftinfusjon. Parkeringskort for disse plassene hentes i resepsjonen. Det er ikke fri parkering.

     

    ​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

    Mer om pasientreiser i Finnmark

    Praktisk informasjon

    Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk.  Du finner mer informasjon her:  tolketjenesten

    Du finner kafeteriaen i sykehuset i første etasje mot sørvest. Her kan du nyte byens fineste utsikt over Sørøysundet mens du nyter en kopp kaffe, noe å bite i eller en full middag. Du er selvfølgelig hjertelig velkommen selv om du ikke kjøper noe å spise eller drikke også.

    Kafeteriaen er alltid åpen.

    Matservering

    Hverdager
    08:00 – 13:30

    Lørdager, søndager og helligdager
    11:45 – 12:30 

    Narvesen har kioskutsalg i hovedvestibylen på sykehuset. Her får du kjøpt alle vanlige kioskvarer, samt forskjellige nødvendighetsartikler som du kan få bruk for på sykehuset og selvfølgelig lesestoff av alle slag. 

    Åpningstider

    mandag – fredag
    08:00 – 17:00
    lørdag
    12:00 – 16:00
    søndag
    12:00 – 16:00

    Kappellet

    ​Dette rommet kan benyttes av pasienter, pårørende og ansatte. Det er alltid åpent. Her kan du finne ro til ettertanke. Kapellet har et piano, og i rommet utenfor finnes aktuell litteratur.

    Kapellet er åpent for alle, uavhengig av tro eller livssyn.

    Kapellet ligger på grunnplanet i sykehuset, til venstre når du har passert kafeteriaen. Følg skiltene.

    Bønnerom

    Vi har bønnerom tilgjengelig for våre muslimske pasienter. Spør personalet om hvor dette ligger så kan de vise deg. 

    En mann med briller
    Sykehusprest Karen Lorentzen
     Hammerfest sykehus har egen prest. Prestetjenesten er et tilbud til pasienter, pårørende og ansatte. Sykehuspresten heter Karen Lorentzen. Sykehuset har også avtale med byens prester.  De kan tilkalles til tjenester som ikke kan vente, når sykehuspresten ikke er til stede.

    Samtale

    Sykdom og usikkerhet omkring helse og egen framtid berører dype og grunnleggende livsverdier i oss. Det er ikke en forutsetning at man deler kirkens tro for å få et møte med presten. Utgangspunktet for en samtale kan være når du trenger noen som kan lytte, når du er i en vanskelig livssituasjon, når du vil dele spørsmål som ligger deg på hjertet. Presten skal la samtalen foregå ut fra samtalepartneren sine forutsetninger. Presten har taushetsplikt, og samtalen blir ikke referert videre til noen eller skrevet ned i journaler.

    Pasienter som tilhører andre religioner eller livssyn enn Den norske kirke skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det.
    Prestetjenesten kan hjelpe til å formidle slik kontakt.

    Sykehuspresten kan kontaktes på telefon 78 96 92 02​ / 911 82 776

    Mer om sykehuspresten

     Sjøkart

     

     

    Innerst i kafeteriaen finner du et venterom med behagelige stoler, der du kan hvile og slappe av mens du venter på behandling, undersøkelse eller hjemtransport.

     

  • Kontakt Føde/gyn, Kirkenes

    Oppmøtested

    Føde/gyn finner du i andre etasje når du kommer inn hovedinngangen. 

    En stor bygning ved siden av en vannmasse

    Kirkenes sykehus

    Skytterhusveien 2

    9900 Kirkenes

    Transport

    ​Bussholdeplassen er rett utenfor hovedinngangen.


    Se Snelandia sin reiseplanlegger ​for oppdaterte tider

    ​Kirkenes sykehus har 226 parkeringsplasser for besøkende og ansatte. Åtte plasser er reservert for handicap. I tillegg parkerer blodgivere som skal gi blod, og pasientverter gratis. Parkeringsavgift gjelder kjernetiden 8.00 - 14.00. I helgene er det gratis parkering.

    Du kan enten betale med app (Easypark) eller på automat (her skriver du inn bilens reg.nummer, og bilen registres digitalt. Du trenger ikke gå med lapp tilbake til bilen).

    Parkeringsavgiften er som følger:

    • Ved registrert parkering opptil 1 dag: kr 25,-
    • Ved registrert parkering på 1 uke (5 dager):  kr 100,-
    • Ved registrert parkering på 1 mnd:  kr 350,-

    ​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

    Mer om pasientreiser i Finnmark

    Praktisk informasjon

    Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk.  Du finner mer informasjon her:  tolketjenesten

    Det er kantine til venstre for hovedinngangen. Her får du kjøpt lunsjmat og noe vanlige kioskvarer. Det er kafébord og stoler der du kan sitte og spise, drikke en kopp kaffe. I tillegg er det automater hvor du kan kjøpe mat og drikke utenfor kantina sin åpningstid.

    Åpningstider

    10:30 – 15:30   mandag – fredag

    Bildet viser sykehusplan 1, 2 og 3 på Kirkenes sykehus

    Dette bildet viser sykehusplan 1, 2 og 3 på Kirkenes sykehus.

    Bakvaktsordning – tilkalling av prest

    Prestetjenesten i Sør-Varanger har en bakvaktsordning hvor ansatte på Kirkenes sykehus kan ringe prest i tilfelle pasienter eller pårørende ønsker å komme i kontakt med de.   

    Eksempler på hva prestetjenesten kan tilby:

    • Sjelesorg og samtale
    • Nattverd
    • Dåp
    • I tillegg til egne liturgier/bønner ved livets slutt.

    Det gjøres avtale med presten på telefon om hvor og når vedkommende skal komme. Som et utgangspunkt vil vi komme til sykehuset så raskt det praktisk lar seg gjøre. Uoppsettelige tjenester vil alltid ha høy prioritert.

    Telefonnummeret som skal benyttes:

    78 97 75 70 (menighetskontoret og kan benyttes i arbeidstida - kl 09.00-15.00)

    41 37 42 34 (direkte til prest) 


    I første etasje, nede ved personalinngangen, finner du sykehusets livssynsnøytrale seremonirom. Dette rommet kan benyttes av pasienter, pårørende og ansatte, uavhengig av tro eller livssyn. Her er du alltid velkommen til å finne ro til ettertanke. Åpent for alle.​

    Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder.

    Nettverksnavn: HN-GJEST

    Du trenger ikke oppgi passord

    ​Det finnes to apotek i Kirkenes, ett i AMFI Kirkenes og ett i Kirkenes Handelspark.

    Det er røyking forbudt på hele området, bort sett fra ved oppmerkede plasser. 

    Informasjonsskranken er til høyre når du kommer inn hovedinngangen.

    Åpningstider i skranken

    Mandag - torsdag:
    07:30 – 16:00

    Fredag:
    07.30 - 15.30

    ​Det er mange gode venteområder på sykehuset. Spør personalet om det nærmeste.

  • Kontakt Fødestue, Alta

    Oppmøtested

    Du finner oss i 2.etasje ved Klinikk Alta. Følg skiltingen fra hovedinngangen. 

    Klinikk Alta

    Markveien 31

    9510 Alta

    Transport

    Alta bussterminal ligger 750 meter fra Klinikk Alta. 

    ​For busstider se Snelandia sin reiseplanlegger

    ​Bussholdeplassen er 50 meter fra hovedinngangen.

    ​Se Snelandia sin reiseplanlegger​ for oppdaterte tider.

    Det er betalte parkeringsplasser utenfor hovedinngangen. Parkeringen driftes av Alta kommune, les mer på deres nettsider. 

    ​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

    Mer om pasientreiser i Finnmark

    Praktisk informasjon

    Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk.  Du finner mer informasjon her:  tolketjenesten

    ​Nærmeste apotek er 100 meter unna – rett over veien fra hovedinngangen.

    ​Det finnes en røykebu på hjørnet øst for hovedinngangen til sykehuset.

    Ellers er det røyking forbudt på hele området, ute og inne.