Staker veien videre

Samisk helsekonferanse belyste historien og drøftet fremtiden til samiske helsetjenester. Alle er enige om at de ønsker å jobbe videre for likeverdige helsetjenester for den samiske befolkningen.

Kila Anti, språk- og kommunikasjonsrådgiver
Publisert 10.06.2024
Sist oppdatert 11.06.2024
En gruppe kvinner som smiler
Faglig leder Ann Ragnhild Broderstad i Senter for Samisk helseforskning, avdelingsleder Anne Toril Eriksen Balto i FoU ved SANKS og leder Jonill Margrethe Fjellheim Knapp i Samisk legeforening er fornøyde med gjennomføringen av Samisk helsekonferanse. Foto: Kila Anti/SANKS

Loga ášši sámegillii. 

5. og 6. juni ble Samisk helsekonferanse arrangert på UiT Norges arktiske universitet i Tromsø. SANKS ved Sámi Klinihkka, Samisk legeforening og Senter for samisk helseforskning sto bak arrangementet.

- Jeg er veldig glad og stolt over teamet på FoU-avdelingen, arbeidsgruppa på SANKS/Sámi Klinihkka og våre samarbeidspartnere som har gjennomført Samisk helsekonferanse som hadde et veldig viktig tema. Vi har allerede fått mange gode tilbakemeldinger om både innholdet i programmet, for smidig gjennomføring og at konferansen er godkjent som etter- eller videreutdanning for psykologer og leger. Til sistnevnte krevdes det fysisk tilstedeværelse med tanke på at deltakelse under hele konferansen må kunne dokumenteres, sier prosjektleder Anne Toril Eriksen Balto.

Leder Jonill Margrethe Fjellheim Knapp i Samisk legeforening er også fornøyd med gjennomføringen.

- Det gikk kjempefint med arrangementet og konferansen ble bra. Det var mange spennende innspill. Når man samles på tvers av fagområder og landegrenser så bygges ideer som sår frø for videre arbeid, sier hun.

Høye forventninger

Temaet for Samisk helsekonferanse var sannhet og forsoning – veien videre. Forelesere belyste historien og drøftet fremtiden til samiske helsetjenester.

- Det har vært arbeidet for bedre og likeverdige helsetjenester for den samiske befolkningen over lang tid, men arbeidet har vært lagt på enkeltindivider, enkelt helsearbeidere og frivillige organisasjoner. Det synes jeg er for dårlig i 2024. Våre nasjonale, regionale og lokale myndigheter må begynne å forstå at det må settes inn mye større ressurser og man må ha mye større bevissthet på hvordan man skal jobbe hvis det skal rettes opp i all skaden som fornorskningspolitikken har ført til både på samfunnet, enkeltpersoner og samiske og kvenske grupper. Det må inn store midler for å bremse og snu fornorskningsprosessen som fremdeles pågår, sier faglig leder Ann Ragnhild Broderstad på Senter for samisk helseforskning.

Broderstad sier hun har store forventninger til forsoningsarbeidet.

- Jeg har store forventninger og jeg tror mange andre også forventer at myndighetene forstår hva de satt i gang da de etablerte Sannhets- og forsoningskommisjonen. Rapporten kan ikke bare være noen ord, det må komme handling og dem må forstå at handlingen må være stor ressursmessig.  Jeg mener at et eget samiske senter, eller ressurssenter er en veldig god ide. Hvis man jobber etter en nav-eike modell så har man en kjerne eller område med mange ressurspersoner som kan jobbe mot alle områder der det trengs hjelp. Da kan man få stor effektivitet og man samler ressursene på en bedre måte.

Drømmen om et urfolkssenter

Tidligere SANKS-leder Gunn Heatta deltok under konferansen og fortalte om ideen, mulighetene og utfordringene til et urfolkssenter. Under konferansens panelsamtale ble det også stilt spørsmål om hvordan SANKS kan bli et nasjonalt urfolkssenter i fremtiden.

Det var prosjektleder Anne Toril Eriksen Balto som ledet panelsamtalen. Hun er også FoU avdelingsleder i SANKS og sier de vil fortsette arbeidet med etablering av urfolkssenter.

- Vi vil arbeide videre for å bli et urfolkssenter. Vi fikk mange gode innspill både til innholdet og videre prosess under konferansen, og disse vil være nyttig i det videre arbeidet. For oss er det viktig å jobbe mot dette målet slik at vi får et styrket og likeverdig helsetilbud for den samiske befolkningen og som er i tråd med ILO konvensjonen som Norge har ratifisert. Dette arbeidet fører også til styrket samarbeid over landegrenser og arbeidet mot andre urfolk, sier Balto.

Årlig helsekonferanse

I etterkant av vellykket arrangement spør vi også prosjektlederen om det blir Samisk helsekonferanse neste år.   

- Jeg har et har et håp og et ønske om å få til en årlig samisk helsekonferanse, der vi også har en sterkere allsamisk grenseoverskridende og internasjonal involvering av urfolk. Det avhenger selvfølgelig av finansiering, sier Balto.

Hun har også en oppfordring til alle konferansedeltakere.

- Vi håper at mange gir oss tilbakemelding via vår Questback som er sendt til deltakerne under konferansen, og at folk også fortsetter å sende oss innspill selv om konferansen er over. Det kan de gjøre på e-post: SANKS-FoU@finnmarkssykehuset.no.