Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Bipolar lidelse

Bipolar lidelse kjennetegnes ved gjentatte og store variasjoner i humør, energi og aktivitetsnivå. Bipolar lidelse omfatter både depressive episoder og perioder med sterk oppstemthet, også kalt mani eller hypermani.

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret ditt og aktivitetsnivået ditt svinger mer enn hos andre mennesker.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Bipolar lidelse deles inn i to typer. Bipolar lidelse type 1 innebærer at du opplever episoder med depresjon og mani. Ved bipolar lidelse type 2 har du episoder med depresjon og hypomani, som er en mildere form for mani. Noen har også perioder med blandede symptomer, med både depresjon og mani. Det er vanlig å ha stabile perioder med normalt stemningsleie og energinivå, ofte over måneder og år.

Depressive episoder

Depresjon kan påvirke deg på flere områder. Du kan føle deg tom og nedstemt. Noen blir mer irritable eller opplever sterk uro, rastløshet og engstelse. Du kan miste interessen for gjøremål du vanligvis engasjerer deg i, eller du klarer ikke å glede deg over ting du vanligvis gleder deg over. Man kan kjenne på håpløshet, skamfølelse og skyldfølelse. Selv enkle oppgaver kan føles uoverkommelige, og man kan ha vansker med å stå opp om morgenen.

Tenkningen er preget av et negativt syn på deg selv, verden og fremtiden. Tankene kverner gjerne omkring hendelser som har funnet sted eller ting du bekymrer deg for skal skje. Sentralt er ofte tanker om egen skyld, skam og verdiløshet. Konsentrasjonsvansker er vanlig. Noen har tanker om å ta sitt eget liv. Ved alvorlige depressive episoder kan enkelte også ha vrangforestillinger knyttet til opplevelse av eget mindreverd. Kroppslige reaksjoner som energimangel, søvnproblemer og redusert eller økt appetitt er vanlig.

Maniske episoder

Ved siden av depressive episoder kjennetegnes bipolar lidelse type 1 av perioder med mani, med betydelig oppstemthet og overdreven tro på egne evner. Man blir ofte svært aktiv og har redusert behov for søvn. Andre vil gjerne oppleve personens atferd og tenkning som svært ukritisk.

Personen kan ha store planer som ikke lar seg gjennomføre. Noen blir svært aktive og ukritiske med hensyn til seksualitet eller bruk av rusmidler. Normale sosiale hemninger kan forsvinne helt. Man kan bli svært pratsom. Bruk av penger kan komme ut av kontroll. De maniske fasene kan noen ganger omfatte psykotiske symptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger. Disse symptomene vil da ofte gjenspeile forestillinger om egen storhet.

Hypomane episoder

Noen personer med bipolar lidelse type 2 har en svakere grad av mani som kalles hypomani. Personen kan ha en periode med økt glede, energi og selvtillit, men også av irritasjon. Man kan bli mer pratsom, og ha en annerledes væremåte enn sin vanlige. Etter hvert som stemningsleiet stiger, kan problemene komme ut av kontroll eller avløses av depresjon.

Andre psykiske lidelser

Personer med bipolar type 1 eller bipolar type 2 har en overhyppighet av andre psykiske lidelser som ADHD, tvangslidelse og angstlidelser. Disse lidelsene kan kreve egen behandling.

Årsaker

Årsakene til bipolar lidelse er flere og sammensatte, der genetikk og biologiske faktorer spiller en stor rolle. Det betyr at det kan være større sannsynlighet for å utvikle bipolar lidelse dersom et annet familiemedlem har lidelsen. Du kan også få bipolar lidelse uten at noen i slekten har samme sykdom. Stressbelastninger, bruk av rusmidler og søvnproblemer kan være utløsende faktorer. Vanligvis inntreffer bipolar lidelse i ung alder, oftest senest i tenårene, men kan også komme først i voksen alder.

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne», vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Ved akutte, alvorlige sykdomsutbrudd kan du bli innlagt direkte etter undersøkelse hos fastlege eller legevakt.

Anbefalinger om utredning og diagnostisering

  • I allmennpraksis bør man mistenke bipolar lidelse når pasienten kommer med symptomer både på hevet og senket stemningsleie.

  • Pasienter med mistenkt bipolar lidelse skal henvises til spesialisthelsetjenesten for diagnostikk.

  • Diagnosen bør være kriteriebasert.

  • Når pasienten er mindreårig, skal diagnosen stilles etter et klinisk intervju med pasienten og familien. Man bør vurdere å bruke strukturerte intervju og/eller diagnostiske skjema i tillegg.

  • Kartlegging av bipolare lidelser bør omfatte sosiale forhold, tidligere lidelser, somatisk helse, bruk av medikament og rusmidler, psykiske hendelser i slekta, funksjonsnivå, aktuelle hendelser i livet, tidligere traumatiske hendelser i livet, personlighet, ressurser og støtte fra andre. Man bør skaffe informasjon fra andre i tillegg til pasienten.

  • Når det er mistanke om bipolar lidelse, må andre problemer, som selvmordsfare, rusmiddelproblemer og andre sykdommer vurderes.

  • Symptomer ved bipolare lidelser kan også være resultat av somatiske sykdommer, medikament- og rusmiddelbruk. Slike forhold må undersøkes.

  • Selvmordsrisiko må kartlegges i tråd med nasjonale retningslinjer.

Utredning

Behandling

Oppfølging

Vær oppmerksom

Endringer i stemningsleiet kan være tegn på at en manisk eller depressiv episode er i ferd med å utvikle seg. Dette kan kreve rask behandling.

En viktig del av behandlingen av bipolar lidelse er å gjøre både deg og omgivelsene i stand til å fange opp slike endringer. Blant annet setter vi opp en kriseplan.

En kriseplan skal hjelpe deg å:

  • bli bevisst på å oppdage tegn på forandring
  • planlegge hvordan du kan stoppe en negativ utvikling
  • fortelle deg hvordan du på best mulig måte kan søke hjelp

Planen skal være skriftlig og blir utarbeidet i samarbeid med deg, hjelpeapparatet og dine nærmeste.

Kontakt

  • Kontakt VPP Hammerfest

    Oppmøtested

    VPP Hammerfest ligger i 2.etasje i blokk 4. 

    En vannmasse med bygninger langs den

    Hammerfest sykehus

    Kransvikveien 35

    9600 Hammerfest

    Transport

    Det er et busstopp utenfor sykehuset. For oppdaterte busstider se Snelandia sin egen ruteplanlegger, busstoppet heter Nye Hammerfest sykehus.

    ​Hammerfest bussterminal ligger i Hammerfest sentrum, 2,5 kilometer fra Hammerfest sykehus. 

    ​For busstider se Snelandia sin reiseplanlegger. ​

     

    Hammerfest hurtigbåtkai ligger i Hammerfest sentrum, 2,5 kilometer fra Hammerfest sykehus.

    Se Snelandia sin reiseplanlegger​ for oppdaterte rutetider. 

     

    Du finner eget parkeringshus ved siden av sykehuset. Parkeringshuset driftes av Hammerfest parkering, parkeringssatser og annen informasjon finner du på deres sider. 

    Det er HC-plasser utenfor hovedinngangen til sykehuset og inne i parkeringhuset. I parkeringshuset er det også sykkelparkering og ladder til el-bil.

    Praktisk informasjon

    Du finner servicesenteret rett innenfor hovedinngangen. Her møter du ansatte som kan hjelpe deg med eventuelle spørsmål eller vise deg rett vei til avdelingen du skal besøke. 

  • Kontakt VPP Kirkenes

    Oppmøtested

    BUP og VPP holder til i Wiullsgate 2 i Kirkenes sentrum.

    BUP og VPP, Kirkenes

    Wiullsgate 2

    9900 Kirkenes

  • Kontakt SANKS / SÁNAG

    Oppmøtested

    Oppmøtestedene varierer ut i fra hvilken avdeling du skal til. 

    SÁNAG/SANKS - Guovdageaidnu/Kautokeino

    Ájastealli 3
    9520 Kautokeino

    SANKS Tråante/Trondheim

    Falkenborgvegen 9
    7044 Trondheim

    Sámi klinihkka - Stuorraluohkká - Kárášjohka/Karasjok

    Stuorraluohkka 34

    9735 Karasjok

    Sámi Klinihkka - Ávjovárgeaidnu, Kárášjohka/Karasjok

    Ávjovárgeaidnu 182

    9730 Karasjok

    SÁNAG/SANKS - Romsa/Tromsø

    Storgata 81

    9008 Tromsø

    SANKS Hábmer/Hamarøy

    Hellandsveien 1

    8270 Drag

    SANKS Plassje/Røros

    Peder Hjort gt. 3

    7374 Røros

    SANKS Oslo

    Storgata 8

    0301 Oslo

    Transport

    Karasjok bussterminal ligger omtrent 500 meter fra SANKS Karasjok.

    ​Se Snelandia sin reiseplanlegger​ for oppdaterte tider. 

     

    ​SANKS ligger rundt 1 km fra Karasjok sentrum, der det finnes butikker, apotek, kiosk og spisesteder.

    ​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

    Mer om pasientreiser i Finnmark

    ​Det er gratis parkering for pasienter og besøkende rett utenfor klinikken. Det finnes to ladestasjoner for EL-biler.

    De fleste busstoppene i Karasjok ligger i Karasjok sentrum. Det er ca 2,5 - 3km å gå derfra til spesialistlegesenteret. Taxsentralene ligger i Tverrveien.

    Bruk Snelandinas reiseplanlegger​ for å se oppdaterte busstider, og aktuelle stoppesteder.  

     

    Praktisk informasjon

    ​SANKS ligger rundt 1 km fra Karasjok sentrum, der det finnes butikker, apotek, kiosk og spisesteder.

    Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk.  Du finner mer informasjon her:  tolketjenesten

    ​Vi har samisktalende personell på jobb. Tolk kan skaffes ved behov.

    Sámi Klinihkka ligger ca 2,5-3km fra Karasjok sentrum hvor du finner kiosk, apotek og spisesteder. 

    ​Det er venterom for pasienter og pårørende like ved resepsjonen i hovedinngangen 

  • Kontakt Psykisk helsevern, Alta

    Oppmøtested

    Oppmøtestedene til de forskjellige enhetene finner du under underliggende enheter. 

    Klinikk Alta

    Markveien 31

    9510 Alta

    Transport

    Det er betalte parkeringsplasser utenfor hovedinngangen. Parkeringen driftes av Alta kommune, les mer på deres nettsider. 

    ​Bussholdeplassen er 50 meter fra hovedinngangen.

    ​Se Snelandia sin reiseplanlegger​ for oppdaterte tider.

    Alta bussterminal ligger 750 meter fra Klinikk Alta. 

    ​For busstider se Snelandia sin reiseplanlegger

    ​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

    Mer om pasientreiser i Finnmark

    Praktisk informasjon

    ​Nærmeste apotek er 100 meter unna – rett over veien fra hovedinngangen.

    Alta sentrum ligger 100 meter unna klinikken, med kjøpesentre, kiosker og spisesteder. Klinikk Alta har ikke egen kantine. ​

    Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk.  Du finner mer informasjon her:  tolketjenesten

    Klinikken har venterom i vestibylen ved hovedinngangen. 

  • Kontakt VPP Tana

    Oppmøtested

    Henvendelser i resepsjonen innenfor hovedinngangen

    VPP Tana

    Maskevarreveien 19

    9845 Tana

    Transport

    Holdeplass Tana bru bussterminal ligger i Tana bru sentrum, 650 meter fra helsesenteret.​

    Se Snelandia sin reiseplanlegger​ for oppdaterte tider. 

    ​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

    Mer om pasientreiser i Finnmark

    Praktisk informasjon

    Mis lea jođaskeahtes fierpmádat pasieanttaide ja gussiide buot min dikšobáikkiin. Váldde oktavuođa du ossodagain oažžun dihte sisaloggendieđuid.

    ​Det finnes kantine på Tana helsesenter med åpningstid 10:30 – 13:00 på alle hverdager.

    ​Helsesenteret ligger 600 meter fra Tana Bru, der det finnes kiosk og butikk.