Diagnose
Traumelidelser hos voksne
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en forsinket angstreaksjon eller depressiv reaksjon på en belastende livshendelse av usedvanlig truende eller katastrofal art. Hendelsen fremkaller hos de fleste sterkt ubehag, angst og unnvikelse. Tilstanden kan være langvarig.
Behandling
Behandlingen som blir gitt ved PTSD og traumereaksjoner omfatter samtaleterapi, eksponeringsbasert terapi og medisinering. Pasienter som ikke får behandling kan i noen tilfeller også utvikle tilleggsvansker som tilbakevendende depresjon, angst (spesielt panikk og sosial angst), rusmisbruk, dissosieringslidelser og nærhetsvansker til andre. Det kan også gi utslag gjennom funksjonssvikt på områder som skole, arbeid og relasjoner.
Årsaker
For enkelte kan sykdomsbildet være sammensatt og langvarig. Eksempler på livshendelser som potensielt kan være knyttet opp mot utvikling av PTSD er seksuelle overgrep og voldtekt, overfall og tortur, bil- eller brannulykker, eller situasjoner som innebærer risiko for stor skade eller død.
Forekomst av ulike traumetilstander er usikkert, men vi antar at så mange som fem til ti prosent gjennom sin livstid utvikler PTSD. Omlag 1/3 av alle med traumatiske erfaringer har behov for behandling. Tidlige traumeopplevelser, for eksempel i form av seksuelle overgrep, kan gi et mer sammensatt og langvarig sykdomsbilde. Dette kan føre med seg større utfordringer knyttet til relasjonsvansker, unnvikelse og dissosiasjon.
Henvisning og vurdering
For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling, men det finnes også annet helsepersonell som kan henvise deg. På bakgrunn av prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne» avgjør vi om du har krav på behandling hos oss.
Utredning
Det er viktig å kartlegge dine forventninger og din sårbarhet før behandlingen starter. Ofte møtes pasient og terapeut i et forvernsmøte. I forvernsmøtet får du mer informasjon om hvordan vi legger opp behandlingen. Du får også vite mer om hvilke rammer og oppgaver som inngår.
Behandling
1. Samtaleterapi
Samtaleterapi omfatter hjelp til selvhjelp gjennom kognitiv terapi og metoder som fokuserer på følelser.
2. Eksponeringsbaserte terapier
Eksponeringsbasert terapi er traumefokusert eksponering av traumeminner og situasjoner som pasienter unngår etter traumet. Eksponering er en av flere traumespesifikke behandlinger. Eksponering kan gis i flere former. Et eksempel kan være intens forlenget eksponering for traumeminner. Et annet eksempel kan være EMDR, en metode som innebærer selveksponering i kombinasjon med fokus på ytre visuelle eller kroppslige stimuli.
Eksponering er kjent som en intensiv, men også effektiv, metode. Du venner deg gradvis til traumeminnene. Dette reduserer symptomer og unnvikelse.
3. Medikamentell behandling
Før behandling kartlegger vi hvilke medikamenter du bruker og har brukt tidligere. Da får vi klarhet i effekt og bivirkninger og kan informere deg om det. På grunnlag av det bestemmer du om du vil ta medikamentene.
Hensikten med medikamentell behandling er å dempe angst og stabilisere stemningsleiet, men også bidra til bedre søvn. Det er flere typer medisiner som kan brukes til dette:
Benzodiazepiner
Benzodiazepiner er vanlige å ta mot søvnvansker og angstsymptomer. Disse medisinene egner seg best i en tidlig behandlingsfase, men skal ikke brukes som vedlikeholdsmedisin.
SSRI
SSRI er antidepressiva som virker mot depresjon, men har også en angstreduserende effekt. Effekten kommer etter noe tids bruk. I traumetilstander har du ofte både mye angst og depresjoner, og antidepressiva er derfor egnet for en stor andel av de som sliter med traumelidelser. Denne kan brukes som vedlikeholdsmedisin og kan brukes over lang tid. De negative bivirkninger kan kjennes ved oppstart av medisinen, men avtar gjerne i løpet av de første to ukene. Ved avtrapping kan bivirkningene dukke opp igjen, men ved gradvis nedtrapping vil de aller fleste kjenne dette som overkommelig.
Ved alvorlige traumatiske tilstander med mye dissosiering og alvorlige symptomer kan lavdoser av antipsykotiske medisiner vurderes. Dette må vurderes nøye ettersom antipsykotiske medisiner er forbundet med bivirkninger hos enkelte.
Når vi har funnet en effektiv medisin for traumetilstanden, bør den gjerne brukes en viss tid. Fastlegen din kan følge opp behandlingen videre. Ved kutt av medisinering er det anbefalt en gradvis nedtrapping. Dette for å dempe ubehag, men også for å motvirke tilbakefall.
Oppfølging
Etter at du har fått behandling, følger vi deg opp over tid med kontrollsamtaler og oppfriskningstimer. I noen tilfeller er det behov for å forlenge behandlingen. I slike tilfeller bør den psykiske helsetjenesten i kommunen overta oppfølgingen.
Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall er et viktig tema i terapien.
Kontakt
-
Kontakt Psykisk helsevern og rus, Hammerfest
Oppmøtested
Oppmøte i servicesenteret ved hovedinngangen.
Nye Hammerfest sykehus
Kransvikveien 35
9600 Hammerfest
Praktisk informasjon