Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Traumelidelser hos voksne

Posttraumatisk stresslidelse kan oppstå etter ekstremt skremmende hendelser, som katastrofer, alvorlige ulykker, mishandling og voldtekt. Hendelsen gjenoppleves som påtrengende og ubehagelige minner, angst og sterk kroppslig aktivering. Tilstanden kan være langvarig. Det finnes flere gode behandlingstilbud.

PTSD er en tilstand som kan oppstå i etterkant av å ha vært utsatt for eller vært vitne til en eller flere hendelser som oppleves som ekstremt truende eller skremmende. Det finnes god behandling for PTSD .

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Posttraumatisk stresslidelse kalles også traumelidelser og PTSD (av engelsk «Posttraumatic Stress Disorder»). Lidelsen utløses av en traumatisk hendelse du enten har opplevd selv eller har vært vitne til. Mange forbinder posttraumatisk stresslidelse med voldtekt eller krig, men andre utløsende årsaker kan for eksempel være en dramatisk trafikkulykke eller en traumatisk fødsel.

Lidelsen kjennetegnes av gjentatte plagsomme minner, tanker eller sanseinntrykk knyttet til traumehendelsen, i våken tilstand eller i form av mareritt. Gjenopplevelsen kan preges av sterke følelser og kroppslige reaksjoner, som om hendelsen inntreffer i nåtid.

Personen kan prøve å undertrykke tanker og minner om hendelsen, og unngå mennesker eller steder som minner om den. Andre symptomer kan være nervøsitet, irritabilitet, anspenthet og konsentrasjonsproblemer. Man kan ha en vedvarende opplevelse av trussel, være overdrevent på vakt og skvetten for uventede lyder og brå bevegelser. Man kan oppleve en form for nummenhet, der det er vanskelig å kjenne positive følelser.

Det er naturlig å føle seg engstelig og oppskaket etter en traumatisk hendelse, og de fleste blir bedre etter en tid, ofte med støtte fra venner og familie. Opplever du at symptomene forverres, at de vedvarer og hemmer deg, kan du ha posttraumatisk stresslidelse. Plagene kan få store negative følger for funksjon både privat og i utdanning og arbeid.

Vanlige symptomer er:

  • påtrengende minner («flashbacks») der du gjennomlever hendelsen på nytt
  • søvnproblemer og gjentagende mareritt
  • stadig alarmberedskap, anspenthet og engstelse
  • irritabilitet og sinne
  • konsentrasjonsproblemer

Noen kan få problemer med lav selvfølelse, og ha følelser av skyld og skam. Smerter og andre kroppslige plager er også vanlig.

Det er vanlig å utvikle andre psykiske plager i tillegg, spesielt depressive symptomer og angstsymptomer, i form av bekymringsangst, panikkangst eller sosial angst. Posttraumatisk stresslidelse kan i tillegg føre til problemer med rusmidler.

Diagnosen kompleks posttraumatisk stresslidelse beskriver reaksjoner på gjentatte eller vedvarende traumehendelser, der flukt var vanskelig eller umulig. Eksempler er tortur, langvarig vold i nære relasjoner og gjentatt seksuell eller fysisk mishandling i oppveksten. I tillegg til symptomer for posttraumatisk stresslidelse beskrevet over, kjennetegnes kompleks PTSD av problemer med å kjenne igjen og regulere følelser, tanker om seg selv som mindreverdig eller verdiløs, og vansker med å opprettholde nære relasjoner til andre.

Les mer om posttraumatisk stresslidelse på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne», vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Utredning

For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemer og plager du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.

Utredningen består av samtale med behandler hvor følgende punkter er sentrale:

  • plagenes varighet, styrke og omfang, og i hvilke situasjoner de oppstår

  • mulige sammenhenger mellom plagene, traumatiske hendelser og nåværende livssituasjon

  • symptomer på annen psykisk lidelse, for eksempel depresjon

  • tidligere psykiske lidelser og behandling

  • bruk av medikamenter

  • bruk av rusmidler

  • grad av fysisk aktivitet

  • problemer i privatliv, studier eller arbeid

  • personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre

  • om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas

På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose. Ut ifra hvilke plager du har og deres omfang, utløsende årsaker og forhold som holder problemene ved like, blir dere i fellesskap enige om en behandlingsplan.

Behandling

En god relasjon til behandler er viktig for å få et best mulig utbytte. Sammen blir dere enige om mål for behandlingen. Du skal få informasjon om hva posttraumatisk stresslidelse er og hvordan behandlingen er tenkt på hjelpe. Du skal føle deg godt informert og involvert i hele behandlingsforløpet. Dine pårørende kan gjerne involveres, for å få informasjon og for å være en ressurs i behandlingen.

For deg som har posttraumatisk stresslidelse finnes det flere mulige behandlinger. Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.

​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
  • Hvilke alternativer har jeg?
  • Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
  • Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​

Samtaleterapi

Du kan bearbeide de traumatiske minnene ved å snakke om dem i terapi. Det innebærer å gå konkret inn på hva som skjedde før, under og etter traumet. Sammen med behandleren din finner dere en trygg måte å snakke om det på. Gjennom samtalene får du organisert minner, klargjort tanker og satt ord på følelser. Du kan lære å håndtere de traumatiske minnene på en for deg hensiktsmessig måte. Du skal få økt forståelse for sammenhengen mellom hva du har opplevd og reaksjonene dine etterpå.

Det kan være til hjelp å gjennomgå hendelsen eller hendelsene i mer detalj for å rydde og sortere i traumeminnene. Det kan vekke ubehagelige følelser, men fremgangsmåten er en ansvarlig og naturlig prosess og er ikke farlig. De vonde følelsene kommer etter hvert mer på avstand.

Det er også nyttig å se på hvordan du håndterer egne tanker, følelser og reaksjoner etter hendelsen. Du får forslag til ulike mestringsstrategier som kan være til hjelp for deg.

En annen oppgave i psykoterapi er å utforske hvilken mening du har tillagt det som skjedde. Kanskje du tenker annerledes om deg selv på grunn av hendelsene og på grunn av reaksjonene du har hatt i ettertid. Som nevnt kan traumer gi opphav til sterke følelser av skyld, skam, sinne eller tristhet.

Mange som har opplevd traumatiske hendelser slutter med tidligere verdsatte gjøremål som minner dem om traumet. Et viktig tema i behandlingen er hvordan du kan komme tilbake til det livet og de aktivitetene som du tidligere satte pris på.

Dersom du er sykmeldt, er det viktig å kombinere behandlingen med tiltak for tilbakevending til utdanning eller jobb.

Medikamentell behandling 

Behandling med medikamenter (antidepressiva) kan dempe angst og motvirke depressive plager forbundet med posttraumatisk stresslidelse. Dosering gjøres i samarbeid med behandlende lege. Vanligvis anbefaler legene behandling over lengre tid, for eksempel ett år, for å stabilisere effekten og hindre tilbakefall.

Antidepressiva kan gi bivirkninger som munntørrhet, svimmelhet, søvnproblemer eller urolig mage. Noen må prøve ut flere typer antidepressiva før de finner den beste behandlingen. Avslutning bør skje i samarbeid med behandlende lege. Det er vanlig å trappe ned dosen gradvis for å unngå ubehag som kan oppstå ved brå avslutning.

Før behandling kartlegger vi hvilke medikamenter du bruker og har brukt tidligere. Da får vi klarhet i effekt og bivirkninger og kan informere deg om det. På grunnlag av det bestemmer du om du vil ta medikamentene. 

Hensikten med medikamentell behandling er å dempe angst og stabilisere stemningsleiet, men også bidra til bedre søvn. Det er flere typer medisiner som kan brukes til dette:

Benzodiazepiner

Benzodiazepiner er vanlige å ta mot søvnvansker og angstsymptomer. Disse medisinene egner seg best i en tidlig behandlingsfase, men skal ikke brukes som vedlikeholdsmedisin.

SSRI

SSRI er antidepressiva som virker mot depresjon, men har også en angstreduserende effekt. Effekten kommer etter noe tids bruk. I traumetilstander har du ofte både mye angst og depresjoner, og antidepressiva er derfor egnet for en stor andel av de som sliter med traumelidelser. Denne kan brukes som vedlikeholdsmedisin og kan brukes over lang tid. De negative bivirkninger kan kjennes ved oppstart av medisinen, men avtar gjerne i løpet av de første to ukene. Ved avtrapping kan bivirkningene dukke opp igjen, men ved gradvis nedtrapping vil de aller fleste kjenne dette som overkommelig.

Ved alvorlige traumatiske tilstander med mye dissosiering og alvorlige symptomer kan lavdoser av antipsykotiske medisiner vurderes. Dette må vurderes nøye ettersom antipsykotiske medisiner er forbundet med bivirkninger hos enkelte.

Når vi har funnet en effektiv medisin for traumetilstanden, bør den gjerne brukes en viss tid. Fastlegen din kan følge opp behandlingen videre.  Ved kutt av medisinering er det anbefalt en gradvis nedtrapping. Dette for å dempe ubehag, men også for å motvirke tilbakefall.

Oppfølging

Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper.

Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.

Sist faglig oppdatert 19.04.2023

Kontakt

  • Kontakt VPP vest, Hammerfest og Alta

    Oppmøtested



    Hammerfest sykehus sett fra dronevinkel som viser bygget foran havet og parkeringsplass i front

    Hammerfest sykehus

    Kransvikveien 35

    9601 Hammerfest

    Klinikk Alta

    Markveien 31

    9510 Alta

    Transport

    Alta bussterminal ligger 750 meter fra Klinikk Alta. 

    ​For busstider se Snelandia sin reiseplanlegger. 

    ​Hammerfest bussterminal ligger i Hammerfest sentrum, 2,5 kilometer fra Hammerfest sykehus. 

    Se Snelandia sine sider for oppdaterte tider.

     

     

    ​Bussholdeplassen er 50 meter fra hovedinngangen.

    Se Snelandia sine sider for oppdaterte tider.

    Hammerfest hurtigbåtkai ligger i Hammerfest sentrum, 2,5 kilometer fra Hammerfest sykehus.

    Se Snelandia sin reiseplanlegger​ for oppdaterte rutetider. 

     

    Det er betalte parkeringsplasser utenfor hovedinngangen. Parkeringen driftes av Alta kommune, les mer på deres nettsider. 

    Parkering ved Hammerfest sykehus

    Det er et parkeringshus tilknyttet Hammerfest sykehus som primært skal brukes. I tillegg er det noen plasser like ved hovedinngangen beregnet for blodgivere, pasientverter og vaktgående personell. Der er det også ladestolper for el-bil, samt HC-plasser.

    Oppmerket parkering i front av bygget:

    • På dagtid: Disse plassene brukes av pasientverter og blodgivere. Registreringsbevis fås i resepsjonen.

    • Leger på vakt: Kan kun bruke plasser avsatt til vaktbiler mens de er på vakt.

    Parkeringshus

    Parkeringshuset er alltid åpen. Det er ingen bommer, kun en garasjeport som åpnes når bilen nærmer seg.
    Løsningen er basert på kameragjenkjenning ved inn- og utkjøring.

    Priser parkeringshus 
    • Timesats (06.00-17.00) 29 kr 
    • Timesats (17.00-06.00) 10 kr 
    • Makspris per døgn: 350 kr
    • Årskort: 18 700
    • Månedskort: 1560 pr måned 
    • 3 uker: 1300 kr 
    • 2 uker: 895 kr 
    • 1 uke: 470 kr 

    Priser for lading vil bli oppgitt i parkeringshuset på Rossmolla

    Parkeringshuset er styrt med bruk av kameraer. Betaling kan skje på følgende måter:
    •    Kjøp av abonnement på hjemmesiden til Hammerfest Parkering. 
    •    Betale ved betalingsautomat som er i trappegangen i 1.etasje. Følg skilting til betalingsautomat
    •    Få faktura i posten

    Det vil bli fakturert hver 14.dag. Det vil si at alle parkeringene som er gjort innenfor en ukes tid kommer på samme faktura.

    HC-plasser
    Det er 10 oppmerkede HC-plasser i 1.etasje. 

    Lading
    Det er fire lynladere i 1.etasje. Du betaler parkering mens du ladder. Lading betales via ladestasjonens app eller betalingskort. Etter at bilen er fulladet (1 time) så må du flytte bilen til ledig parkeringsplass i parkeringshuset. 

     

     

     

    ​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

    Mer om pasientreiser i Finnmark

    Praktisk informasjon

    ​Nærmeste apotek er 100 meter unna – rett over veien fra hovedinngangen.

    Det stille rom på Hammerfest sykehus er et inkluderende rom for ro og ettertanke, åpent for pasienter, pårørende og ansatte døgnet rundt.

    Du finner det på grunnplanet (til høyre fra hovedinngangen).

    Rommet er utformet for å favne mennesker uansett tro eller livssyn, og kan benyttes til bønn, stille refleksjon eller en fredelig pause i en travel hverdag. Her er det nøytrale rammer, gjenbruksmaterialer og kunst som speiler Hammerfests historie – alt med mål om å gi en rolig og åpen atmosfære. Alle er velkommen inn.

     

    Velkommen til kaféen på Hammerfest sykehus! Kaféen er et samlingspunkt for ansatte, pasienter og besøkende, hvor du kan nyte et variert utvalg av mat og drikke i hyggelige og moderne omgivelser.

    Åpningstider:

    • Hverdager: 08:00–19:00
    • Helger: 11.00-16:00

    Hva tilbyr kaféen?

    • Salatbar med ferske ingredienser.
    • Påsmurt mat, varme lunsjalternativer, suppe, pizza, pølser, kaker, boller og snacks.
    • Kioskvarer og drikke, inkludert baristakaffe fra en profesjonell kaffemaskin.
    • Automater med ferskproduserte varer og oppvarmingsmuligheter, tilgjengelige utenom åpningstidene.
    • Takeaway-muligheter for mat og drikke.

    Ekstra tilbud:
    Kaféen selger også aviser, ukeblader og gaveartikler, som er perfekt for både pasienter og besøkende.

    Bestilling av mat til møter og kurs:
    Mat og drikke kan bestilles til møter, kurs og arrangementer. Bestillingene produseres internt for å sikre høy kvalitet og ferske råvarer.

    Alta sentrum ligger 100 meter unna klinikken, med kjøpesentre, kiosker og spisesteder. Klinikk Alta har ikke egen kantine. ​

    Karen Lorentzen
    Sykehusprest Karen Lorentzen
     Hammerfest sykehus har egen prest. Prestetjenesten er et tilbud til pasienter, pårørende og ansatte. Sykehuspresten heter Karen Lorentzen. Sykehuset har også avtale med byens prester.  De kan tilkalles til tjenester som ikke kan vente, når sykehuspresten ikke er til stede.

    Samtale

    Sykdom og usikkerhet omkring helse og egen framtid berører dype og grunnleggende livsverdier i oss. Det er ikke en forutsetning at man deler kirkens tro for å få et møte med presten. Utgangspunktet for en samtale kan være når du trenger noen som kan lytte, når du er i en vanskelig livssituasjon, når du vil dele spørsmål som ligger deg på hjertet. Presten skal la samtalen foregå ut fra samtalepartneren sine forutsetninger. Presten har taushetsplikt, og samtalen blir ikke referert videre til noen eller skrevet ned i journaler.

    Pasienter som tilhører andre religioner eller livssyn enn Den norske kirke skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det.
    Prestetjenesten kan hjelpe til å formidle slik kontakt.

    Sykehuspresten kan kontaktes på telefon 78 96 92 02​ / 911 82 776

    Mer om sykehuspresten

    Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk.  Du finner mer informasjon her:  tolketjenesten

    Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder.

    Nettverksnavn: HN-GJEST

    Du trenger ikke oppgi passord

    Når du ankommer sykehuset, vil du bli henvist til et av våre venteområder etter innsjekking. Informasjonen om hvilket venteområde du skal oppsøke, finner du på skjermen på automaten og på papirlappen som du kan skrive ut. Våre venteområder er tilrettelagt for å gjøre opplevelsen din så behagelig som mulig, med tydelig skilting og komfortable sitteplasser.

    Dersom du har aktivert SMS-varsling, kan du også få informasjon om oppmøtested og tid direkte på mobilen din.

    Klinikken har et stort venterom ved hovedinngangen. Det er i tillegg egne venterom ved de ulike enhetene, følg ansvisningen fra informasjonstavlene i hovedinngangen.

  • Kontakt VPP Øst, Kirkenes og Tana

    Oppmøtested

    VPP ligger i Wiullsgate 2 i Kirkenes sentrum. 
    VPP Tana ligger i Seidajok. 

     

    BUP og VPP, Kirkenes

    Wiullsgate 2

    9900 Kirkenes

    VPP Tana

    Maskevarreveien 19

    9845 Tana

    Transport

    Holdeplass Tana bru bussterminal ligger i Tana bru sentrum, 650 meter fra helsesenteret.​

    Se Snelandia sine sider for oppdaterte tider.

    ​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

    Mer om pasientreiser i Finnmark

    Praktisk informasjon

    ​Det finnes kantine på Tana helsesenter med åpningstid 10:30 – 13:00 på alle hverdager.

    ​Helsesenteret ligger 600 meter fra Tana Bru, der det finnes kiosk og butikk.

  • Kontakt PHV Døgn, Alta

    Oppmøtested

    Oppmøtestedene til de forskjellige enhetene finner du under underliggende enheter. 

    Klinikk Alta

    Markveien 31

    9510 Alta

    Transport

    Alta bussterminal ligger 750 meter fra Klinikk Alta. 

    ​For busstider se Snelandia sin reiseplanlegger. 

    ​Bussholdeplassen er 50 meter fra hovedinngangen.

    Se Snelandia sine sider for oppdaterte tider.

    Det er betalte parkeringsplasser utenfor hovedinngangen. Parkeringen driftes av Alta kommune, les mer på deres nettsider. 

    ​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

    Mer om pasientreiser i Finnmark

    Praktisk informasjon

    ​Nærmeste apotek er 100 meter unna – rett over veien fra hovedinngangen.

    Alta sentrum ligger 100 meter unna klinikken, med kjøpesentre, kiosker og spisesteder. Klinikk Alta har ikke egen kantine. ​

    Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk.  Du finner mer informasjon her:  tolketjenesten

    Klinikken har et stort venterom ved hovedinngangen. Det er i tillegg egne venterom ved de ulike enhetene, følg ansvisningen fra informasjonstavlene i hovedinngangen.

  • Kontakt SANKS / SÁNAG

    Oppmøtested

    Oppmøtestedene varierer ut i fra hvilken avdeling du skal til. 

    SÁNAG/SANKS - Guovdageaidnu/Kautokeino

    Ájastealli 3

    9520 Kautokeino

    Finn frem

    SANKS Tråante/Trondheim

    Falkenborgvegen 9

    7044 Trondheim

    Finn frem

    Sámi klinihkka - Stuorraluohkká - Kárášjohka/Karasjok

    Stuorraluohkka 34

    9735 Karasjok

    Sámi Klinihkka - Ávjovárgeaidnu, Kárášjohka/Karasjok

    Ávjovárgeaidnu 182

    9730 Karasjok

    SÁNAG/SANKS - Romsa/Tromsø

    Storgata 81

    9008 Tromsø

    SANKS Hábmer/Hamarøy

    Hellandsveien 1

    8270 Drag

    SANKS Plassje/Røros

    Peder Hiortgata 7

    7374 Røros

    SANKS Oslo

    Grønlandsleiret 31

    0190 Oslo

    Transport

    De fleste busstoppene i Karasjok ligger i Karasjok sentrum. Det er ca 2,5 - 3km å gå derfra til spesialistlegesenteret.

    Se Snelandia sine sider for oppdaterte tider.

     

    Karasjok bussterminal ligger omtrent 500 meter fra SANKS Karasjok.

    Se Snelandia sine sider for oppdaterte tider.

     

    ​SANKS ligger rundt 1 km fra Karasjok sentrum, der det finnes butikker, apotek, kiosk og spisesteder.

    ​Det er gratis parkering for pasienter og besøkende rett utenfor klinikken. Det finnes to ladestasjoner for EL-biler.

    ​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

    Mer om pasientreiser i Finnmark

    Praktisk informasjon

    Sámi Klinihkka ligger ca 2,5-3km fra Karasjok sentrum hvor du finner kiosk, apotek og spisesteder. 

    ​SANKS ligger rundt 1 km fra Karasjok sentrum, der det finnes butikker, apotek, kiosk og spisesteder.

    Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk.  Du finner mer informasjon her:  tolketjenesten

    ​Vi har samisktalende personell på jobb. Tolk kan skaffes ved behov.

    ​Det er venterom for pasienter og pårørende like ved resepsjonen i hovedinngangen 

  • Kontakt PHV Døgn, Tana

    Oppmøtested

    Henvendelser i resepsjonen innenfor hovedinngangen

    Tana helsesenter

    Helsestien 34

    9845 Tana

    Transport

    Holdeplass Tana bru bussterminal ligger i Tana bru sentrum, 650 meter fra helsesenteret.​

    Se Snelandia sine sider for oppdaterte tider.

    ​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

    Mer om pasientreiser i Finnmark

    Praktisk informasjon

    ​Mis lea jođaskeahtes fierpmádat pasieanttaide ja gussiide buot min dikšobáikkiin. Váldde oktavuođa du ossodagain oažžun dihte sisaloggendieđuid.

    ​Det finnes kantine på Tana helsesenter med åpningstid 10:30 – 13:00 på alle hverdager.

    ​Helsesenteret ligger 600 meter fra Tana Bru, der det finnes kiosk og butikk.

    Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk.  Du finner mer informasjon her:  tolketjenesten

    Ønsker du å gi din tilbakemelding til oss, eller ønsker du å klage på din behandling? 

    På denne siden har vi samlet en oversikt over digitale samhandlingsmuligheter med sykehuset.